¹Þá talaði Jesús til mannfjöldans og lærisveina sinna:

¹Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa:

²,,Á stóli Móse sitja fræðimenn og farísear.

²På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.

³Því skuluð þér gjöra og halda allt, sem þeir segja yður, en eftir breytni þeirra skuluð þér ekki fara, því þeir breyta ekki sem þeir bjóða.

³Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke;

⁴Þeir binda þungar byrðar og leggja mönnum á herðar, en sjálfir vilja þeir ekki snerta þær einum fingri.

⁴de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.

⁵Öll sín verk gjöra þeir til að sýnast fyrir mönnum, þeir breikka minnisborða sína og stækka skúfana.

⁵Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store,

⁶Ljúft er þeim að skipa hefðarsæti í veislum og æðsta bekk í samkundum,

⁶og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene

⁷láta heilsa sér á torgum og kallast meistarar af mönnum.

⁷og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.

⁸En þér skuluð ekki láta kalla yður meistara, því einn er yðar meistari og þér allir bræður.

⁸Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre.

⁹Þér skuluð ekki kalla neinn föður yðar á jörðu, því einn er faðir yðar, sá sem er á himnum.

⁹Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.

¹⁰Þér skuluð ekki heldur láta kalla yður leiðtoga, því einn er leiðtogi yðar, Kristur.

¹⁰Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus.

¹¹Sá mesti meðal yðar sé þjónn yðar.

¹¹Men den største blandt eder skal være eders tjener.

¹²Hver sem upp hefur sjálfan sig, mun auðmýktur verða, en sá sem auðmýkir sjálfan sig, mun upp hafinn verða.

¹²Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

¹³Vei yður, fræðimenn og farísear, hræsnarar! Þér læsið himnaríki fyrir mönnum. Sjálfir gangið þér ekki þar inn, og þeim, sem inn vilja ganga, leyfið þér eigi inn að komast. [

¹³Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.

¹⁴Vei yður, fræðimenn og farísear, hræsnarar! Þér etið upp heimili ekkna og flytjið langar bænir að yfirskini. Þér munuð fá því þyngri dóm.]

¹⁴Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom.

¹⁵Vei yður, fræðimenn og farísear, hræsnarar! Þér farið um láð og lög til að snúa einum til yðar trúar, og þegar það tekst, gjörið þér hann hálfu verra vítisbarn en þér sjálfir eruð.

¹⁵Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er!

¹⁶Vei yður, blindir leiðtogar! Þér segið: ,Ef einhver sver við musterið, þá er það ógilt, en sverji menn við gullið í musterinu, þá er það gildur eiður.`

¹⁶Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet!

¹⁷Blindu heimskingjar, hvort er meira gullið eða musterið, sem helgar gullið?

¹⁷I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet?

¹⁸Þér segið: ,Ef einhver sver við altarið, þá er það ógilt, en sverji menn við fórnina, sem á því er, þá er það gildur eiður.`

¹⁸Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet.

¹⁹Blindu menn, hvort er meira fórnin eða altarið, sem helgar fórnina?

¹⁹I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven?

²⁰Sá sem sver við altarið, sver við það og allt, sem á því er.

²⁰Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det,

²¹Sá sem sver við musterið, sver við það og við þann, sem í því býr.

²¹og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det,

²²Og sá sem sver við himininn, sver við hásæti Guðs og við þann, sem í því situr.

²²og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.

²³Vei yður, fræðimenn og farísear, hræsnarar! Þér gjaldið tíund af myntu, anís og kúmeni, en hirðið ekki um það, sem mikilvægast er í lögmálinu, réttlæti, miskunn og trúfesti. Þetta ber að gjöra og hitt eigi ógjört að láta.

²³Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.

²⁴Blindu leiðtogar, þér síið mýfluguna, en svelgið úlfaldann!

²⁴I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!

²⁵Vei yður, fræðimenn og farísear, hræsnarar! Þér hreinsið bikarinn og diskinn utan, en innan eru þeir fullir yfirgangs og óhófs.

²⁵Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet!

²⁶Blindi farísei, hreinsaðu fyrst bikarinn innan, að hann verði líka hreinn að utan.

²⁶Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig!

²⁷Vei yður, fræðimenn og farísear, hræsnarar! Þér líkist hvítum kölkuðum gröfum, sem sýnast fagrar utan, en innan eru fullar af dauðra manna beinum og alls kyns óþverra.

²⁷Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!

²⁸Þannig eruð þér, sýnist hið ytra réttlátir í augum manna, en eruð hið innra fullir hræsni og ranglætis.

²⁸Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet.

²⁹Vei yður, fræðimenn og farísear, hræsnarar! Þér hlaðið upp grafir spámannanna og skreytið leiði hinna réttlátu

²⁹Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier:

³⁰og segið: Ef vér hefðum lifað á dögum feðra vorra, hefðum vér ekki átt hlut með þeim í lífláti spámannanna.

³⁰Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod!

³¹Þannig vitnið þér sjálfir um yður, að þér eruð synir þeirra, sem myrtu spámennina.

³¹Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel;

³²Nú skuluð þér fylla mæli feðra yðar.

³²fyll da også I eders fedres mål!

³³Höggormar og nöðru kyn, hvernig fáið þér umflúið helvítisdóm?

³³I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom?

³⁴Þess vegna sendi ég til yðar spámenn, spekinga og fræðimenn. Suma þeirra munuð þér lífláta og krossfesta, aðra húðstrýkja í samkundum yðar og ofsækja borg úr borg.

³⁴Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by,

³⁵Þannig kemur yfir yður allt saklaust blóð, sem úthellt hefur verið á jörðinni, frá blóði Abels hins réttláta til blóðs Sakaría Barakíasonar, sem þér drápuð milli musterisins og altarisins.

³⁵forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret;

³⁶Sannlega segi ég yður: Allt mun þetta koma yfir þessa kynslóð.

³⁶sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.

³⁷Jerúsalem, Jerúsalem! Þú sem líflætur spámennina og grýtir þá, sem sendir eru til þín! Hversu oft vildi ég safna börnum þínum, eins og hænan safnar ungum sínum undir vængi sér, og þér vilduð eigi.

³⁷Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.

³⁸Hús yðar verður í eyði látið.Ég segi yður: Héðan af munuð þér eigi sjá mig, fyrr en þér segið: ,Blessaður sé sá sem kemur, í nafni Drottins.```

³⁸Se, eders hus skal lates eder øde.

³⁹Ég segi yður: Héðan af munuð þér eigi sjá mig, fyrr en þér segið: ,Blessaður sé sá sem kemur, í nafni Drottins.```

³⁹For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!