¹Nú gekk Jesús niður af fjallinu, og fylgdi honum mikill mannfjöldi.

¹Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.

²Þá kom til hans líkþrár maður, laut honum og sagði: ,,Herra, ef þú vilt, getur þú hreinsað mig.``

²Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.

³Jesús rétti út höndina, snart hann og mælti: ,,Ég vil, verð þú hreinn!`` Jafnskjótt varð hann hreinn af líkþránni.

³Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.

⁴Jesús sagði við hann: ,,Gæt þess að segja þetta engum, en far þú, sýn þig prestinum, og færðu þá fórn, sem Móse bauð, þeim til vitnisburðar.``

⁴Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

⁵Þegar hann kom til Kapernaum, gekk til hans hundraðshöfðingi og bað hann:

⁵Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:

⁶,,Herra, sveinn minn liggur heima lami, mjög þungt haldinn.``

⁶Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.

⁷Jesús sagði: ,,Ég kem og lækna hann.``

⁷Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.

⁸Þá sagði hundraðshöfðinginn: ,,Herra, ég er ekki verður þess, að þú gangir inn undir þak mitt. Mæl þú aðeins eitt orð, og mun sveinn minn heill verða.

⁸Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!

⁹Því að sjálfur er ég maður, sem verð að lúta valdi og ræð yfir hermönnum, og ég segi við einn: ,Far þú,` og hann fer, og við annan: ,Kom þú,` og hann kemur, og við þjón minn: ,Gjör þetta,` og hann gjörir það.``

⁹For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.

¹⁰Þegar Jesús heyrði þetta, undraðist hann og mælti við þá, sem fylgdu honum: ,,Sannlega segi ég yður, þvílíka trú hef ég ekki fundið hjá neinum í Ísrael.

¹⁰Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

¹¹En ég segi yður: Margir munu koma frá austri og vestri og sitja til borðs með Abraham, Ísak og Jakob í himnaríki,

¹¹Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;

¹²en synir ríkisins munu út reknir í ystu myrkur. Þar verður grátur og gnístran tanna.``

¹²men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.

¹³Þá sagði Jesús við hundraðshöfðingjann: ,,Far þú, verði þér sem þú trúir.`` Og sveinninn varð heill á þeirri stundu.

¹³Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.

¹⁴Jesús kom í hús Péturs og sá, að tengdamóðir hans lá með sótthita.

¹⁴Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;

¹⁵Hann snart hönd hennar, og sótthitinn fór úr henni. Hún reis á fætur og gekk honum fyrir beina.

¹⁵og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.

¹⁶Þegar kvöld var komið, færðu menn til hans marga, er haldnir voru illum öndum. Illu andana rak hann út með orði einu, og alla þá, er sjúkir voru, læknaði hann.

¹⁶Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,

¹⁷Það átti að rætast, sem sagt er fyrir munn Jesaja spámanns: ,,Hann tók á sig mein vor og bar sjúkdóma vora.``

¹⁷forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.

¹⁸En þegar Jesús sá mikinn mannfjölda kringum sig, bauð hann að fara yfir um vatnið.

¹⁸Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.

¹⁹Þá kom fræðimaður einn til hans og sagði: ,,Meistari, ég vil fylgja þér, hvert sem þú ferð.``

¹⁹Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.

²⁰Jesús sagði við hann: ,,Refar eiga greni og fuglar himins hreiður, en Mannssonurinn á hvergi höfði sínu að að halla.``

²⁰Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

²¹Annar, úr hópi lærisveinanna, sagði við hann: ,,Herra, leyf mér fyrst að fara og jarða föður minn.``

²¹Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!

²²Jesús svarar honum: ,,Fylg þú mér, en lát hina dauðu jarða sína dauðu.``

²²Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!

²³Nú fór hann í bátinn og lærisveinar hans fylgdu honum.

²³Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.

²⁴Þá gjörði svo mikið veður á vatninu, að bylgjurnar gengu yfir bátinn. En Jesús svaf.

²⁴Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.

²⁵Þeir fara til, vekja hann og segja: ,,Herra, bjarga þú, vér förumst.``

²⁵Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.

²⁶Hann sagði við þá: ,,Hví eruð þér hræddir, þér trúlitlir?`` Síðan reis hann upp og hastaði á vindinn og vatnið, og varð stillilogn.

²⁶Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.

²⁷Mennirnir undruðust og sögðu: ,,Hvílíkur maður er þetta? Jafnvel vindar og vatn hlýða honum.``

²⁷Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?

²⁸Þegar hann kom yfir um, í byggð Gadarena, komu á móti honum frá gröfunum tveir menn haldnir illum öndum, svo skæðir, að enginn mátti þann veg fara.

²⁸Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.

²⁹Þeir æpa: ,,Hvað vilt þú okkur, sonur Guðs? Komstu hingað að kvelja okkur fyrir tímann?``

²⁹Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?

³⁰En langt frá þeim var mikil svínahjörð á beit.

³⁰Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;

³¹Illu andarnir báðu hann og sögðu: ,,Ef þú rekur okkur út, sendu okkur þá í svínahjörðina.``

³¹og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!

³²Hann sagði: ,,Farið!`` Út fóru þeir og í svínin, og öll hjörðin ruddist fram af hamrinum í vatnið og týndist þar.

³²Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.

³³En hirðarnir flýðu, komu til borgarinnar og sögðu öll tíðindin, líka frá mönnunum, sem haldnir voru illum öndum.Og allir borgarmenn fóru út til móts við Jesú, og þegar þeir sáu hann, báðu þeir hann að fara burt úr héruðum þeirra.

³³Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.

³⁴Og allir borgarmenn fóru út til móts við Jesú, og þegar þeir sáu hann, báðu þeir hann að fara burt úr héruðum þeirra.

³⁴Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.