¹Hvað eigum vér þá að segja um Abraham, forföður vorn, hvað ávann hann?

¹Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet?

²Ef hann réttlættist af verkum, þá hefur hann hrósunarefni, en ekki fyrir Guði.

²For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud;

³Því hvað segir ritningin: ,,Abraham trúði Guði, og það var reiknað honum til réttlætis.``

³for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;

⁴Þeim sem vinnur verða launin ekki reiknuð af náð, heldur eftir verðleika.

⁴men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;

⁵Hinum aftur á móti, sem ekki vinnur, en trúir á hann sem réttlætir óguðlegan, er trú hans reiknuð til réttlætis.

⁵den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.

⁶Eins og líka Davíð lýsir þann mann sælan, sem Guð tilreiknar réttlæti án tillits til verka:

⁶Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:

⁷Sælir eru þeir, sem afbrotin eru fyrirgefin og syndir þeirra huldar.

⁷Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,

⁸Sæll er sá maður, sem Drottinn tilreiknar ekki synd.

⁸salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.

⁹Nær þá sæluboðun þessi aðeins til umskorinna manna? Eða líka til óumskorinna? Vér segjum: ,,Trúin var Abraham til réttlætis reiknuð.``

⁹Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet;

¹⁰Hvernig var hún þá tilreiknuð honum? Umskornum eða óumskornum? Hann var ekki umskorinn, heldur óumskorinn.

¹⁰hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud,

¹¹Og hann fékk tákn umskurnarinnar sem staðfestingu þess réttlætis af trú, sem hann átti óumskorinn. Þannig skyldi hann vera faðir allra þeirra, sem trúa óumskornir, til þess að réttlætið tilreiknist þeim,

¹¹og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem,

¹²og eins faðir þeirra umskornu manna, sem eru ekki aðeins umskornir heldur feta veg þeirrar trúar, er faðir vor Abraham hafði óumskorinn.

¹²og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.

¹³Ekki var Abraham eða niðjum hans fyrir lögmál gefið fyrirheitið, að hann skyldi verða erfingi heimsins, heldur fyrir trúar-réttlæti.

¹³For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.

¹⁴Ef lögmálsmennirnir eru erfingjar, er trúin ónýtt og fyrirheitið að engu gjört.

¹⁴For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;

¹⁵Því að lögmálið vekur reiði. En þar sem ekki er lögmál, þar eru ekki heldur lögmálsbrot.

¹⁵for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse.

¹⁶Því er fyrirheitið byggt á trú, til þess að það sé af náð, og megi stöðugt standa fyrir alla niðja hans, ekki fyrir þá eina, sem hafa lögmálið, heldur og fyrir þá, sem eiga trú Abrahams. Hann er faðir vor allra,

¹⁶Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle

¹⁷eins og skrifað stendur: ,,Föður margra þjóða hef ég sett þig.`` Og það er hann frammi fyrir Guði, sem hann trúði á, honum sem lífgar dauða og kallar fram það, sem ekki er til eins og það væri til.

¹⁷- som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.

¹⁸Abraham trúði með von, gegn von, að hann skyldi verða faðir margra þjóða, samkvæmt því sem sagt hafði verið: ,,Svo skal afkvæmi þitt verða.``

¹⁸Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli;

¹⁹Og ekki veiklaðist hann í trúnni þótt hann minntist þess, að hann var kominn að fótum fram _ hann var nálega tíræður, _ og að Sara gat ekki orðið barnshafandi sakir elli.

¹⁹og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;

²⁰Um fyrirheit Guðs efaðist hann ekki með vantrú, heldur gjörðist styrkur í trúnni. Hann gaf Guði dýrðina,

²⁰på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren

²¹og var þess fullviss, að hann er máttugur að efna það, sem hann hefur lofað.

²¹og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.

²²,,Fyrir því var það honum og til réttlætis reiknað.``

²²Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet.

²³En að það var honum tilreiknað, það var ekki ritað hans vegna einungis,

²³Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham,

²⁴heldur líka vor vegna. Oss mun það tilreiknað verða, sem trúum á hann, sem uppvakti Jesú, Drottin vorn, frá dauðum,hann sem var framseldur vegna misgjörða vorra og vegna réttlætingar vorrar uppvakinn.

²⁴men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde,

²⁵hann sem var framseldur vegna misgjörða vorra og vegna réttlætingar vorrar uppvakinn.

²⁵han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.