1Ay atmaten, kunwi s yiman-nwen teẓram mačči mbla lmeɛna i d-nusa ɣuṛ-wen.
1For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt;
2Teẓram daɣen nenneɛtab, nețwargem di temdint n Filibus, meɛna neṭṭef di liman-nneɣ di Sidi Ṛebbi, nkemmel abecceṛ n wawal-is gar-awen ɣas akken nețwaqehheṛ.
2men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid.
3Lexbeṛ-agi n lxiṛ i wen-d newwi ur ibni ara ɣef lekdeb neɣ ɣef tḥila d lexdeɛ.
3For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik;
4Sidi Ṛebbi ițkel fell-aɣ, daymi i ɣ-iceggeɛ iwakken a nbecceṛ awal-is. Axaṭer iẓra nețmeslay mačči iwakken a neɛǧeb i yemdanen, meɛna iwakken a s-neɛǧeb i nețța yessnen ulawen-nneɣ.
4men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5Teẓram belli leɛmeṛ ur nemmeslay s usqizzeb neɣ neḍmeɛ kra deg yiwen, atan Sidi Ṛebbi d inigi !
5For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne,
6Leɛmeṛ ur nqelleb ad yali ccan-nneɣ ama ɣuṛ-wen ama ɣer wiyaḍ ; yerna lemmer nebɣi, nezmer a nḥettem iman-nneɣ fell-awen imi d imceggɛen n Lmasiḥ i nella !
6heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler;
7Meɛna asmi nella gar-awen, neččuṛ d leḥnana am tyemmaț ițḥadaren ɣef warraw-is.
7men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst,
8Imi tellam deg wulawen-nneɣ, mačči kan d lexbaṛ n lxiṛ n Sidi Ṛebbi i nebɣa a wen-nbecceṛ, meɛna nezmer a nsebbel ula ț-țiṛwiḥin-nneɣ fell-awen, axaṭer teɛzizem fell-aɣ aṭas.
8således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.
9Ma tecfam ay atmaten ɣef wussan nni mi i wen-d-newwi lexbaṛ n lxiṛ, nenneɛtab, nxeddem iḍ d wass akken ur nețțili ț-țaɛkumt ula i yiwen deg-wen.
9I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.
10Ṛebbi yeẓra, kunwi teẓram belli tikli-nneɣ teṣfa, nedda s lḥeqq, yiwen ur aɣ-d-issukkes lɛib gar-awen kunwi s wid yumnen.
10I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende,
11Teẓram daɣen nella i mkul yiwen deg-wen am ubabat ɣer warraw-is.
11likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte
12Nenha-kkun, nesseǧhed-ikkun, nḥellel-ikkun iwakken aț-țeddum akken yebɣa Sidi Ṛebbi i wen-d issawlen ɣer tgeldit-is d lɛaḍima-s.
12og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.
13S wakka nețḥemmid dayem Sidi Ṛebbi imi tqeblem awal-is i wen-d newwi. Tqeblem-t mačči am akken d awal n wemdan, meɛna tqeblem-t imi d awal n Sidi Ṛebbi. D awal-agi i gxeddmen deg-wen tura, kunwi s wid yumnen.
13Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror.
14Ay atmaten, tedṛa yid-wen am tejmuyaɛ n imasiḥiyen yellan di tmurt n Yahuda : akken i kkun-qehṛen warraw n tmurt-nwen akken daɣen i ten-qehṛen wudayen.
14For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene,
15D udayen-agi i genɣan Ssid nneɣ Ɛisa Lmasiḥ akk-d lenbiya, d nutni daɣen i ɣ-iqehṛen. Ɛuṣan Sidi Ṛebbi yerna d iɛdawen n yemdanen.
15som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og står alle mennesker imot,
16Rnan kemmlen di ddnubat-nsen, axaṭer ur ɣ-ǧǧin ara a nbecceṛ leslak n Sidi Ṛebbi i leǧnas nniḍen ur nelli ara n wat Isṛail. S wakka i d-yeɣli lɛiqab n Sidi Ṛebbi fell-asen.
16idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, forat de alltid må fylle sine synders mål. Dog, vreden har endelig nådd dem!
17Ma d nukni ay atmaten seg wasmi i d-nṛuḥ s ɣuṛ-wen, ɣas akken ur kkun-ẓerrent ara wallen, tellam deg wulawen-nneɣ ; nxaq fell-awen aṭas, daymi i neɛṛeḍ a d-nas iwakken a kkun-nẓer.
17Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn,
18Acḥal n tikkal i nebɣa a nuɣal ɣuṛ-wen, nekk s yiman-iw, yiwet neɣ snat n tikkal i ɛerḍeɣ a n-ruḥeɣ, meɛna Cciṭan ur aɣ yeǧǧi ara, iqḍeɛ-aɣ abrid.
18fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss.
19D kunwi i d sebba n usirem d lfeṛḥ-nneɣ ɣer Sidi Ṛebbi, yis-wen ara nzuxx zdat Ssid-nneɣ Ɛisa asm'ara d-yuɣal.
19For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme?
20Ț-țideț, d kunwi i d can nneɣ i d lfeṛḥ-nneɣ.
20I er jo vår ære og vår glede.