1?ef wayen yeɛnan lemɛawna n watmaten, fiḥel ma uriɣ awen-d.
1For om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder;
2?riɣ acḥal tebɣam aț țqedcem, daymi i țzuxxuɣ yis-wen zdat n tejmuyaɛ n Masidunya qqaṛeɣ asen : atmaten n tmurt n Akaya heggan iman-nsen ad ɛiwnen seg useggas iɛeddan. ?ẓwaṛa-nwen di leqdic tessaki aṭas deg-sen.
2jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra ifjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange.
3Ceggɛeɣ atmaten-agi iwakken ad iban belli ț-țideț, tuklalem a nzux yis-wen yerna theggam iman-nwen am akken i t-id-nniɣ.
3Men jeg sender brødrene, forat ikke den ros vi har gitt eder, skal bli til intet i dette stykke, forat I, som jeg har sagt, må være rede,
4Ma yella ddan yid-i kra seg watmaten n Masidunya ilaq a kkun-in-afen theggam iman nwen iwakken zzux-nni i țzuxxuɣ yis wen ur iyi-țțuɣal ara d lḥecma, bɣiɣ a d-iniɣ d lḥecma nwen kunwi !
4så vi, for ikke å si I selv, ikke skal bli til skamme i denne tillit når det kommer makedoniere med mig og finner eder uferdige.
5?ef ddemma n wannect-agi i wen-ceggɛeɣ kra seg watmaten a n-zwiren ɣuṛ-wen iwakken a d jemɛen ssadaqa-nni i ɣ-tweɛdem. S wakka m'ara n-awḍeɣ ad afeɣ theggam kullec yerna a d-iban belli ayen i tseddqem tefkam-t-id seg ul, ur kkun-iḥettem yiwen.
5Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave.
6Ilaq aț-țeẓrem belli win i gzerɛen cwiṭ a d-imger cwiṭ ; ma d win izerɛen aṭas, a d-imger aṭas.
6Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser.
7Mkul yiwen ilaq ad iseddeq akken yenwa deg ul-is, mačči s uḥettem neɣ s nndama axaṭer Sidi Ṛebbi iḥemmel win ițseddiqen s lfeṛḥ.
7Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.
8Sidi Ṛebbi yesɛa tazmert a kkun id yeṛzeq s lbaṛakat n mkul ṣṣenf, ur kkun-ițxaṣṣa wacemma deg wayen akk teḥwaǧem yerna aț-țesɛum s zzyada iwakken aț-țizmirem aț-țseddqem.
8Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning,
9Axaṭer yura di tira iqedsen : Yețțak-ed lbaṛakat-is mbla cceḥḥa, irẓeq-ed imeɣban, ṛ ṛeḥma-ines tețdumu i dayem .
9som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid.
10 Win i d-yețțaken i ufellaḥ zzerriɛa akk-d weɣṛum ara yečč , a wen-d-yefk ula i kunwi s lketṛa yerna ad issefti lbaṛakat n wayen tețseddiqem .
10Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet,
11Sidi Ṛebbi ad issefti leṛzaq-nwen, s wakka aț-țizmirem aț-țseddqem mbla cceḥḥa ; imiren aṭas ara iḥemden Sidi Ṛebbi a t-cekkṛen ɣef wayen i sen-tseddqem.
11idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.
12Axaṭer ssadaqa-agi, ur tețțili ara kan d lemɛawna i watmaten, lameɛna iwakken a d-ilin daɣen waṭas n yemdanen ara iḥemden Sidi Ṛebbi.
12For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud,
13Imi i d-tbeggnem belli tqeddcem ɣef lexbaṛ n lxiṛ n Lmasiḥ yerna tfeṛṛqem ayen akk tesɛam akk-d watmaten nniḍen, țḥemmiden Sidi Ṛebbi țcekkiṛen-t ɣef liman d ṭṭaɛa nwen.
13idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle,
14Deɛɛun ɣer Sidi Ṛebbi fell-awen ɣef ddemma n ṛṛeḥma tameqqrant i wen-ițțunefken s ɣuṛ-es, axaṭer ḥemmlen-kkun.
14idet også de med bønn for eder lenges efter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder.
15Ad ițțubarek Sidi Ṛebbi ɣef ṛṛeḥma-ines ur nesɛi lemtel !
15Gud være takk for sin usigelige gave!