1Ay atmaten, kunwi ileḥḥun s Ṛṛuḥ iqedsen, ma teṭṭfem yiwen yeɣleḍ, erret-ț-id ɣer webrid s leḥnana ; ḥadret ɣef yiman-nwen, axaṭer tzemrem aț-țeɣlim ula d kunwi deg ujeṛṛeb.
1Brødre! om også et menneske blir overlistet av nogen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til dig selv at ikke du og blir fristet!
2?emɛawanet deg unerfud n tɛekkmin nwen, s wakka ara tḍuɛem ayen i d-tenna ccariɛa n Lmasiḥ.
2Bær hverandres byrder, og opfyll på den måte Kristi lov!
3Ma yeḥseb yiwen iman-is yesɛa lqima nețța ur yeswi kra, ɣef yiman-is i gețkellix.
3For dersom nogen tykkes sig å være noget og er dog intet, da dårer han sig selv.
4Ilaq mkul yiwen ad imeyyez tikli-ines, imiren ma yufa ayen s wayes ara izux, ad izux i yiman-is kan mačči alamma imettel iman-is ɣer wiyaḍ.
4Men enhver prøve sin egen gjerning, og da skal han ha sin ros bare efter det han selv er, og ikke efter det som næsten er;
5Axaṭer mkul yiwen ad yerfed taɛkumt-is weḥd-es.
5for hver skal bære sin egen byrde.
6Win iwumi sselmaden awal n Ṛebbi ilaq ad yeǧǧ amur deg wayen akk yesɛa i win i t-isselmaden.
6Den som oplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham.
7?adret aț-țɣelṭem : yiwen ur yezmir ad istehzi ɣef Ṛebbi ; ayen yezreɛ wemdan, a t-id-imger.
7Far ikke vill! Gud lar sig ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste.
8Win yettabaɛen lebɣi n tnefsit-is, a t-tessiweḍ ɣer lmut ; ma d win iteddun s Ṛṛuḥ iqedsen ad isɛu tudert n dayem.
8For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden.
9Ilaq a nxeddem lxiṛ mbla ɛeyyu ; axaṭer m'ur nefcil ara, a d-nemger m'ara d-yaweḍ lweqt.
9Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.
10Ihi, skud yella wamek, a nexdem lxiṛ i yemdanen meṛṛa, abeɛda atmaten di liman !
10La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk!
11Walit tira-agi : s ufus-iw i wen tent-id-uriɣ.
11Se, med hvor store bokstaver jeg skriver til eder med min egen hånd!
12Wid meṛṛa i gebɣan ad ḥețțmen fell-awen ṭṭhaṛa, bɣan a d-sbeggnen iman-nsen zdat imdanen belli ṭṭfen di leɛwayed, iwakken ur țwaqehhaṛen ara ɣef ddemma n umidag n Lmasiḥ.
12Så mange som vil ta sig godt ut i kjødet, disse er det som tvinger eder til å la eder omskjære, bare for ikke å bli forfulgt for Kristi korses skyld.
13Widak-agi iḍehṛen, nutni s yiman nsen ur ttabaɛen ara ccariɛa ; lameɛna bɣan aț-țḍehṛem iwakken ad zuxxen imi ḥettmen fell-awen ṭṭhaṛa-agi.
13For ikke engang de som lar sig omskjære, holder selv loven; men de vil at I skal la eder omskjære, forat de kan rose sig av eders kjød.
14Ma d nekk ur bɣiɣ ad zuxxeɣ s wacemma, anagar s lmut n Ɛisa Lmasiḥ ɣef wumidag ; axaṭer s lmut n Lmasiḥ ɣef wumidag uɣaleɣ ur ḥsibeɣ ara ddunit-agi, akken daɣen ddunit ur iyi-teḥsib ara ula d nekk.
14Men det være langt fra mig å rose mig uten av vår Herre Jesu Kristi kors; for ved det er verden blitt korsfestet for mig og jeg for verden.
15Axaṭer ayen yesɛan azal, mačči d ṭṭhaṛa, lameɛna ț-țalalit tajḍiṭ i d-itekken s ɣuṛ Sidi Ṛebbi.
15For hverken omskjærelse eller forhud er noget, men bare en ny skapning.
16I wid akk itebɛen abrid-agi , a sen-iniɣ: lehna d ṛṛeḥma n Sidi Ṛebbi a wen-d țțunefkent i kunwi d wegdud n Sidi Ṛebbi meṛṛa !
16Og så mange som går frem efter denne rettesnor, fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!
17Sya ɣer zdat, ur ḥwaǧeɣ yiwen a yi-isseḥzen ; axaṭer ccwami yellan di lǧețța-w țbegginent-ed belli d aqeddac n Sidna Ɛisa i lliɣ.
17Herefter volde ingen mig uleilighet! for jeg bærer Jesu merketegn på mitt legeme.
18Ay atmaten, ṛṛeḥma n Ssid-nneɣ Ɛisa Lmasiḥ aț-țili yid-wen meṛṛa ! Amin !
18Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd, brødre! Amen.