1-- S tideț a wen-d-iniɣ, win ur nkeččem ara si tewwurt ɣer wemṛaḥ ( leɛzib ) n wulli, iɛedda si ẓẓeṛb, winna d amakar yerna d aqeṭṭaɛ.
1Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;
2Ma d win ikeččmen si tewwurt d nețța i d ameksa n wulli.
2men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.
3Aɛessas n wemṛaḥ ileddi tawwurt i umeksa, ulli sellent i ṣṣut-is, issawal-asent s yismawen-nsent, yessufuɣ-itent ɣer beṛṛa.
3For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
4Mi gessufeɣ tid akk yellan-ines, izeggir zdat-sent, ulli ttabaɛent-eț axaṭer ssnent ṣṣut-is.
4Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;
5D lmuḥal ad tebɛen-t abeṛṛani, ad rewlent fell-as imi ur ssinent ara ṣṣut n ibeṛṛaniyen.
5men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.
6Sidna Ɛisa yenna-yasen lemtel agi, lameɛna ur fhimen ara ayen yebɣa a sen-yini.
6Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.
7Yenna yasen daɣen : S tideț qqaṛeɣ-awen, d nekk i ț-țawwurt ansi țɛeddayent wulli.
7Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.
8Wid meṛṛa i d-yusan uqbel-iw d imakaren d iqeṭṭaɛen. Lameɛna ulli ur sen-ḥessent ara.
8Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.
9D nekk i ț-țawwurt. Win ara ikecmen yis-i ad yețțusellek : ad ikcem ad yeffeɣ akken i s-ihwa, ad yaf ayen ara yečč.
9Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
10Amakar yețțas-ed kan iwakken ad yaker, ad yezlu, ad yessenger. Nekk usiɣ-ed iwakken ad fkeɣ tudert i wulli-inu, tudert s tugeț (ṭaqa).
10Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
11D nekk i d ameksa n ṣṣeḥ. Ameksa n ṣṣeḥ yețțsebbil tudert-is ɣef wulli-ines.
11Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
12Ma d win ur nelli ara d ameksa n wulli ur nelli ara d bab-nsent, d ameksa kan yețwaxelṣen, ireggel, ițaǧǧa ulli m'ara iwali uccen. Imiren uccen a d-yezḍem ɣef wulli, ad yawi kra seg-sent yerna ad yesserwel akk taqeḍɛit.
12Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
13Argaz-agi ixeddem akka imi d ameksa kan yețwaxelṣen, ur as tewqiɛ ara deg wulli.
13for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
14Nekk d ameksa n ṣṣeḥ, ssneɣ ulli-inu nutenti ssnent-iyi,
14Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
15akken i yi-issen Baba Ṛebbi i t-ssneɣ ula d nekk. ?sebbileɣ tudert-iw ɣef wulli-inu.
15likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
16Sɛiɣ daɣen ulli nniḍen ur nelli ara seg wemṛaḥ agi. Tigi daɣen ilaq a tent-id-awiɣ, a d-ḥessent i ṣṣut-iw, s wakka aț-țili anagar yiwet n tqeḍɛit s yiwen umeksa.
16Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.
17Baba iḥemmel-iyi imi țsebbileɣ tudert-iw meɛna syin akkin a ț-id-rreɣ.
17Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.
18Yiwen ur izmir a yi-ikkes tudert, țsebbileɣ-ț s lebɣi-inu. Sɛiɣ tazmert a ț-sebbleɣ, sɛiɣ daɣen tazmert a ț-id-rreɣ. D wagi i d lameṛ i yi-d yefka Baba Ṛebbi.
18Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.
19Mi d-yenna imeslayen-agi, yekker daɣen lxilaf ger lɣaci.
19Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,
20Aṭas deg-sen qqaṛen : Argaz-agi yezdeɣ-it lǧen, yedderwec, acuɣeṛ i s-tesmeḥsisem ?
20og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?
21Wiyaḍ qqaṛen : Win ițwamelken ur yețmeslay ara akka. Qqaṛen daɣen : Izmer lǧen a d-yerr iẓri i iderɣalen ?
21Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?
22Yewweḍ-ed lweqt anda i țɛeggiden di temdint n Lquds lɛid n weɛzal n Lǧameɛ iqedsen ; imiren d ccetwa.
22Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
23Sidna Ɛisa yella yețṛuḥu ițțuɣal deg wefrag n Lǧameɛ iqedsen seddaw n wesqif n Sidna Sliman.
23og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
24Yezzi-yas-d lɣaci, nnan-as : Ar melmi ara ɣ-teǧǧeḍ di ccekk ? Ma d Lmasiḥ i telliḍ ini-aɣ t-id ɛinani !
24Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
25Sidna Ɛisa yerra-yasen : Nniɣ-awen-t-id ur tuminem ara, yerna twalam lecɣal i xeddmeɣ s yisem n Baba : d lecɣal-agi i d yețcehhiden fell-i.
25Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
26Kunwi ur tețțamnem ara axaṭer ur tellim ara seg ulli-inu.
26men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
27Ulli-inu smeḥsisent i ṣṣut-iw, ssneɣ-tent yerna ttabaɛent iyi-d.
27Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
28?țakeɣ-asent tudert n dayem, ur țmețțatent ara maḍi, yiwen ur izmir a tent-yekkes seg ufus-iw.
28og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
29Baba i yi-tent-id-yefkan yugar kullec, win yellan ger ifassen is, yiwen ur izmir a s-t-id-yekkes
29Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
30axaṭer nekk d Baba, d yiwen.
30jeg og Faderen, vi er ett.
31Jemɛen-d daɣen idɣaɣen akken a t-nɣen.
31Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
32Yekker Sidna Ɛisa yenna-yasen : Xedmeɣ zdat-wen aṭas n lecɣal yelhan yessewhamen, s tezmert n Baba ; ɣef wanwa deg-sen i tebɣam a yi-tenɣem s iblaḍen ?
32Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
33At Isṛail nnan-as : Mačči ɣef ccɣel yelhan i nebɣa a k-neṛjem, lameɛna imi i tkeffreḍ ! Axaṭer kečč yellan d amdan terriḍ iman-ik d Ṛebbi.
33Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
34Sidna Ɛisa yerra-yasen : Eɛni ur yuri ara di ccariɛa nwen : Nekk, Sidi Ṛebbi nniɣ-awen : Kunwi d iṛebbiten !
34Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
35Yiwen ur yezmir ad inkeṛ ayen i d-nnant tira iqedsen. Ma yella ccariɛa-nwen tsemma «iṛebbiten» wid iwumi i d-ițțuceggeɛ wawal n Ṛebbi,
35Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
36amek armi teqqaṛem fell-i keffṛeɣ mi d-nniɣ « nekk d Mmi-s n Ṛebbi, » eɛni mačči d Baba i yi-ixtaṛen, i yi-d-iceggɛen ɣer ddunit ?
36sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
37Lemmer ur xeddmeɣ ara lecɣal n Baba tili ur teḥwaǧem ara aț țamnem yis-i.
37Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
38Lameɛna ma xeddmeɣ-ten, ɣas akken ur tebɣim ara aț-țamnem yis-i, amnet s lecɣal-iw akken aț țeẓrem, aț-țfehmem belli Baba yella deg-i nekk lliɣ di Baba.
38men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
39?ef yimeslayen-agi, lecyux n at Isṛail ɛeṛden a t-ṭṭfen lameɛna yemneɛ si ger ifassen-nsen.
39De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
40Syenna Sidna Ɛisa iṛuḥ ɣer tama nniḍen n wasif n Urdun, ɣer wemkan nni anda i gesseɣḍes Yeḥya lɣaci, yeqqim dinna kra n wussan.
40Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
41Aṭas i d-yusan ɣuṛ-es, qqaṛen wway gar-asen : Yeḥya ur yexdim ula d yiwen lbeṛhan, lameɛna ayen akk i d-yenna ɣef wergaz-agi ț-țideț.
41Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
42Dinna, aṭas n lɣaci i gumnen yis.
42Og mange trodde på ham der.