1Syenna, Sidna Ɛisa yextaṛ-ed tnin usebɛin yinelmaden nniḍen, iceggeɛ-iten sin sin ad ṛuḥen ɣer mkul taddart d mkul amkan anda ilaq ad iṛuḥ ula d nețța.
1Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.
2Yenna-yasen : Tamegra meqqṛet meɛna drus yixeddamen i gellan. Dɛut ihi ɣer Bab n tmegra iwakken a d-iceggeɛ ixeddamen ɣer yigran-is.
2Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
3Atan a kkun-ceggɛeɣ am izamaren ger wuccanen.
3Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.
4Ur țțawit yid-wen idrimen, ur țțawit aɛwin neɣ tayuga nniḍen n yerkasen. Deg webrid-nwen ur sṛuḥuyet ara lweqt di sslam.
4Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!
5Kra n wexxam ara tkecmem init : sslam n Ṛebbi fell-awen ay at wexxam !
5Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!
6Ma yella dinna walebɛaḍ d imhenni, sslam-nwen ad yers fell-as, neɣ m'ulac lehna-nwen aț-țeqqim ɣuṛ-wen.
6Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.
7Qqimet deg wexxam-nni, ččet swet ayen ara wen-d-fken, axaṭer axeddam yuklal lexlaṣ-is. Ur țṛuḥut ara seg wexxam ɣer wayeḍ.
7Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.
8Mkul taddart ara tkecmem, ma stṛeḥben yis-wen ččet ayen ara wen-d-ssersen.
8Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,
9Sseḥlut imuḍan-nsen, init-asen : tageldit n Ṛebbi tewweḍ-ed ɣuṛ-wen.
9og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!
10Lameɛna mkul taddart ara tkecmem m'ur stṛeḥben ara yis-wen, effɣet ɣer yizenqan-nsen init :
10Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:
11« a nezwi ula d aɣebbaṛ n taddart-nwen i d-ineṭḍen deg yiḍaṛṛen nneɣ, meɛna ḥṣut belli tageldit n Ṛebbi tewweḍ-ed ɣuṛ-wen.
11Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!
12Aql-i nniɣ-awen, ass n lḥisab taddart-agi aț-țețțuɛaqeb akteṛ n temdint n ?udum.
12Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.
13A nnger-im a tamdint n Kurazim, a nnger-im a Bitsayda ! A lukan lbeṛhanat yețwaxedmen deg kkunt țwaxedmen di temdinin n ?ur akk-d Sidun, tili imezdaɣ-nsent acḥal aya segmi sburren ticekkaṛin n leḥzen, sexnunnsen iman-nsen deg iɣiɣden iwakken a d-beggnen belli ndemmen, uɣalen-d ɣer webrid.
13Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.
14?ef wannect-agi, ass n lḥisab a ț-țețțuɛaqbemt akteṛ n temdinin n ?ur d Sidun.
14Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.
15I kemmini a tamdint n Kafernaḥum, tɣileḍ aț-țaliḍ ɣer yigenni ? Xaṭi ! ?er tesraft lqayen n laxeṛt ara tețwaḍeggṛeḍ.
15Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt.
16Win i wen-ismeḥsisen ismeḥsis-iyi-d i nekk. Win ur kkun-neqbil d nekk ur geqbil ara, win ur iyi-neqbil ara, ur iqbil ara Win i yi-d-iceggɛen.
16Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.
17Tnin usebɛin-nni yinelmaden uɣalen-d ččuṛen d lfeṛḥ, nnan-as : A Sidi, ula d leǧnun țțagaden-aɣ s yisem-ik.
17Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!
18Yenna-yasen : Walaɣ Cciṭan yeɣli-d am lebṛaq seg yigenni.
18Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
19Slet-ed i wayen ara wen-iniɣ : ț-țideț fkiɣ-awen tazmert s wayes ara tṛekḍem izerman ț-țɣerdmiwin, aț-țmeḥqem lǧehd n weɛdaw yerna ulac ayen ara wen-izemren ;
19Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;
20lameɛna ur feṛṛḥet ara imi i tḥekkmem ɣef leǧnun, feṛḥet imi ismawen-nwen țwajerden deg igenwan.
20dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!
21Imiren kan, Sidna Ɛisa yeččuṛ-it Ṛṛuḥ iqedsen s lfeṛḥ, yenṭeq yenna : Tanemmirt a Baba, kečč yellan d Bab n yigenwan d lqaɛa, imi ayen akk i teffreḍ ɣef lɛuqal d yimusnawen tbeggneḍ-t-id i yimecṭuḥen. Tanemmirt a Baba Ṛebbi aḥnin axaṭer d wagi i d lebɣi-k.
21I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.
22Baba yerra kullec ger ifassen-iw. Yiwen ur yeẓri d acu-yi anagar Baba Ṛebbi, yiwen ur issin Baba Ṛebbi anagar Mmi-s akk-d win iwumi yebɣa Mmi-s a t-id-isbeggen.
22Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
23Dɣa yezzi ɣer yinelmaden-is yenna-yasen : Amarezg n wid iwalan ayen tețwalim !
23Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;
24Aql-i nniɣ-awen : aṭas n lenbiya d waṭas n yigelliden i gebɣan ad ẓren ayen i tẓerrem ur t-ẓrin, i gebɣan ad slen ayen i tsellem ur t-slin.
24for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.
25Ikred yiwen umusnaw n ccariɛa yebɣan ad ijeṛṛeb Sidna Ɛisa, yenna yas : A Sidi, d acu ara xedmeɣ iwakken ad sɛuɣ tudert n dayem ?
25Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv?
26Sidna Ɛisa yerra-yas : D acu yuran di ccariɛa n Musa ? D acu i tfehmeḍ deg-s mi ț-teɣriḍ ?
26Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?
27Yerra-yas-d : Aț-țḥemmleḍ Sidi Ṛebbi s wul-ik d ṛṛuḥ-ik, s wayen yellan di tezmert-ik akk-d lɛeqliya-k. Aț-țḥemmleḍ daɣen wiyaḍ am yiman-ik .
27Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.
28Sidna Ɛisa yenna-yas : Ayen akka i d-tenniḍ ț-țideț, exdem akka aț-țesɛuḍ tudert n dayem !
28Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!
29Lɛalem-nni n ccariɛa yebɣan ad yefk lḥeqq i yiman-is, yenna i Sidna Ɛisa : Anwa-ten wiyaḍ-agi ?
29Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?
30Sidna Ɛisa yerra-yas : Yiwen wergaz iṣubb-ed si temdint n Lquds ɣer temdint n Yiriku ; sqaṭɛen-as yimakaren ɛerran-t rnan wten-t, ṛuḥen ǧǧan-t ur yemmut ur iddir.
30Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
31Iɛedda-d syenna yiwen lmuqeddem n ccariɛa ; mi t-iwala iwwet iɛedda si tama nniḍen.
31Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.
32Iɛedda-d daɣen seg webrid-nni yiwen wemṛabeḍ n at Lewwi, iwala-t, ikemmel abrid-is iṛuḥ.
32Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.
33Ataya yiwen wubeṛṛani n tmurt n Samarya, iwweḍ-ed ɣuṛ-es, mi t-iwala iɣaḍ-it.
33Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,
34Iqeṛṛeb ɣuṛ-es, idhen leǧruḥ-is s zzit d ccṛab, icudd iten ; isserkeb-it ɣef zzayla-s, yewwi-t ɣer yiwen wexxam n yemsafren, ilha-d yid-es.
34og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.
35Azekka-nni yefka sin yiṣurdiyen i bab n wexxam-nni, yenna-yas : « Bedd ɣuṛ-es, ayen ara tṣeṛṛfeḍ n zzyada fell-as, a k-t-id-kemmleɣ asm'ara d-uɣaleɣ. »
35Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.
36Di tlata-agi, anwa i gḥemmlen am yiman-is argaz-agi yețțuɛerran ?
36Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?
37Amusnaw n ccariɛa yerra-yas : D win akken iḥunnen fell-as, i s ixedmen lxiṛ. Sidna Ɛisa yenna-yas : Ṛuḥ ula d kečč exdem akken.
37Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
38Deg webrid-nsen ɣer temdint n Lquds, Sidna Ɛisa yekcem ɣer yiwet n taddart. Yiwet n tmeṭṭut isem is Marṭa teɛṛeḍ-it ɣer wexxam-nsen.
38Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
39Tesɛa weltma-s isem-is Meryem, teqqim-ed ɣer iḍaṛṛen n Sidna Ɛisa, tesmeḥsis i wawal-is.
39Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.
40Marṭa tqeddec yečča-ț ccɣel, tusa-d ɣer Sidna Ɛisa tenna-yas : A Sidi, ur ak-tewqiɛ ara lmeɛna imi iyi-teǧǧa weltma ad qedceɣ weḥd-i ? Ini-yas aț-țekker a yi-tɛiwen.
40Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!
41Sidna Ɛisa yerra-yas : A Maṛta, tețḥebbiṛeḍ tețqelliqeḍ iman-im ɣef waṭas n tɣawsiwin ;
41Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;
42lameɛna yiwet kan i gṣeḥḥan ! Meryem textaṛ ayen ilaqen yerna yiwen ur as-t-ițekkes.
42men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.