¹Deg ussan-nni, yeffeɣ-ed yiwen n lqanun s ɣuṛ Qayṣeṛ ameqqran ; yefka lameṛ ad țțujerrden imezdaɣ meṛṛa yellan di tmura-ines.

¹Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.

²Ajerred-agi amezwaru yedṛa asmi yella Kirinyus d lḥakem n tmurt n Surya.

²Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.

³Imdanen meṛṛa ṛuḥen ad țțujerden mkul yiwen di taddart n lejdud-is.

³Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.

⁴Yusef yellan seg izuṛan n Sidna Dawed, yuli ula d nețța si taddart n Naṣaret n tmurt n Jlili ɣer Bitelḥem, taddart n lejdud-is yellan di tmurt n Yahuda.

⁴Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,

⁵Iṛuḥ ad ițțujerred nețța ț-țxedibt-is Meryem yellan s tadist.

⁵for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.

⁶Mi ten-yuɣ lḥal dinna, yewweḍ-d lweqt i deg ara terbu ( tarew ) Meryem.

⁶Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.

⁷Tesɛa-d mmi-s amenzu, tețțel-it, tessegen-it di lmedwed, imi ur ufin ara amkan deg wexxam n yemsafren.

⁷Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.

⁸Di tmurt-nni, llan imeksawen ițnusun di lexlawi, țɛassan lmal-nsen deg yiḍ.

⁸Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.

⁹Ataya lmelk n Sidi Ṛebbi iḍheṛ-asen-d, tamanegt n Sidi Ṛebbi tecceɛceɛ tezzi-yasen-d, ikcem-iten lxuf d ameqqran.

⁹Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.

¹⁰Lmelk yenna-yasen : Ur țțagadet ! Aql-i wwiɣ-awen-d lexbaṛ lxiṛ ara isfeṛḥen wugdud meṛṛa.

¹⁰Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!

¹¹Ass-agi di taddart n Sidna Dawed, ilul-awen-d yiwen wemsellek, d nețța i d Lmasiḥ n Sidi Ṛebbi !

¹¹Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.

¹²Atan wamek ara t-tɛeqlem : aț-țafem llufan yețțel, yeṭṭes di lmedwed.

¹²Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.

¹³Imiren kan, ț-țirebbaɛ n lmalayekkat i d-yernan ɣer lmelk nni, cennunt țḥemmident Sidi Ṛebbi, qqaṛent :

¹³Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:

¹⁴Lḥemd i Sidi Ṛebbi deg imukan eɛlayen, lehna di ddunit ɣef yemdanen eɛzizen fell-as.

¹⁴Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!

¹⁵Akken uɣalent lmalayekkat-nni ɣer yigenni, imeksawen nnan wway gar-asen : Kkret a nṛuḥet ɣer Bitelḥem, a nẓer ayen i gedṛan, d wayen akka s wayes i ɣ-d-ixebbeṛ Sidi Ṛebbi.

¹⁵Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!

¹⁶Imiren kan ṛuḥen, ufan dinna Meryem d Yusef akk-d llufan-nni yeṭṭes di lmedwed.

¹⁶Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;

¹⁷Mi walan aqcic-nni, ḥkan-d wayen i sen-d-yenna lmelk fell-as.

¹⁷og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.

¹⁸Wid akk yeslan s wayen i d-ḥkan imeksawen-nni, dehcen.

¹⁸Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;

¹⁹Meryem teḥrez imeslayen-nni deg wul-is, tețxemmim fell-asen.

¹⁹men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.

²⁰Mi uɣalen imeksawen-nni, țḥemmiden țcekkiṛen Sidi Ṛebbi ɣef wayen slan d wayen ẓran, imi ufan kullec akken i sen-d-ițțuxebbeṛ.

²⁰Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.

²¹Yewweḍ-ed wass wis tmanya i deg ara s-sḍehṛen i weqcic-nni ; semman-as Ɛisa, isem-nni i s-yefka lmelk uqbel ad yili di tɛebbuṭ n yemma-s.

²¹Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.

²²Asmi wwḍen ṛebɛin wussan ɣef tlalit n weqcic-nni, Yusef d Meryem wwin-t ɣer temdint n Lquds iwakken ad ițțuqeddem i Sidi Ṛebbi,

²²Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -

²³akken yura di ccariɛa n Sidna Musa : yal aqcic amenzu, ilaq ad ițțuqeddem i Sidi Ṛebbi.

²³som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -

²⁴Yerna ṛuḥen iwakken ad fken d asfel snat n tmilliwin neɣ sin yetbiren imeẓyanen akken yella di ccariɛa n Sidna Musa.

²⁴og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.

²⁵Di temdint n Lquds yella yiwen wergaz isem-is Semɛun. Argaz-agi d aḥeqqi, iḍuɛ Sidi Ṛebbi, yețṛaǧu amsellek n wat Isṛail, Ṛṛuḥ iqedsen yețțili yid-es.

²⁵Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,

²⁶Iweḥḥa-yas-ed belli ur ițmețțat ara alamma yeẓra Lmasiḥ n Sidi Ṛebbi.

²⁶og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.

²⁷Ṛṛuḥ n Sidi Ṛebbi iwelleh Semɛun ad iṛuḥ ɣer lǧameɛ iqedsen.Atnaya kecmen-d Yusef d Meryem, wwin-d llufan-nni iwakken ad xedmen wayen i d-tenna ccariɛa n Musa fell-as.

²⁷Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,

²⁸Semɛun yeṭṭef aqcic-nni ger ifassen-is, iḥmed Sidi Ṛebbi yenna :

²⁸da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:

²⁹Tura a Sidi Ṛebbi ɣas ad mmteɣ aql-i di lehna imi amsellek i ɣ-tweɛdeḍ,

²⁹Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;

³⁰yewweḍ-ed yerna walaɣ-t s wallen-iw :

³⁰for mine øine har sett din frelse,

³¹win akken i theggaḍ i leǧnas meṛṛa,

³¹som du har beredt for alle folks åsyn,

³²d nețța ara yessalin ccan n wat Isṛail agdud-ik, ara yilin ț-țafat ara d-icceɛceɛen ula ɣef leǧnas nniḍen.

³²et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.

³³Baba-s d yemma-s n weqcic-nni tɛeǧǧben ɣef wayen i d-qqaṛen fell-as.

³³Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.

³⁴Semɛun iburek-iten, yenna i Meryem, yemma-s n weqcic-nni : Atan weqcic-agi ad yili i kra seg wat Isṛail d sebba n tuccḍa, ma d wiyaḍ a ten-id-yerr ɣer webrid. ?ef ddemma-s ara yili lxilaf ger yemdanen ;

³⁴Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;

³⁵s wakka ara d-banen ixemmimen n diri deg wulawen, ma d kemm aț-țejreḥ tasa-m, am akken tețwet s ujenwi.

³⁵men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

³⁶Tella daɣen yiwet n tmeṭṭut isem-is ?anna, meqqṛet di leɛmeṛ, ula d nețțat si lenbiya, d yelli-s n Fanwil n wedrum n Azir. Seg wasmi i tedda ț-țislit, tɛac d wergaz is sebɛa n yiseggasen

³⁶Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,

³⁷dɣa teǧǧel. Di leɛmeṛ-is ṛebɛa utmanyin n yiseggasen. Am yiḍ am ass ur teṭṭixiṛ si lǧameɛ iqedsen, tɛebbed Sidi Ṛebbi, tețțuẓum, tețẓalla.

³⁷og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.

³⁸Ula d nețțat tewweḍ-ed di teswiɛt-nni, teḥmed Sidi Ṛebbi, theddeṛ ɣef weqcic-nni i wid akk yețṛaǧun leslak n temdint n Lquds.

³⁸Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.

³⁹Mi fukken imawlan n Ɛisa ayen akk i d-tenna ccariɛa n Sidi Ṛebbi, uɣalen ɣer taddart-nsen Naṣaret yellan di tmurt n Jlili.

³⁹Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.

⁴⁰Aqcic-nni yețțimɣuṛ yețnerni di tmusni, lbaṛaka n Sidi Ṛebbi tella fell-as.

⁴⁰Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.

⁴¹Imawlan n Sidna Ɛisa țṛuḥun mkul aseggas ɣer temdint n Lquds iwakken ad sɛeddin Tafaska n izimer n leslak.

⁴¹Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.

⁴²Asmi yesɛa Ɛisa tnac yiseggasen, yedda akk-d imawlan-is ɣer temdint n Lquds, akken tella di lɛadda n lɛid.

⁴²Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;

⁴³Mi tɛedda Tafaska, lɣaci țțuɣalen ɣer yexxamen-nsen, ma d Ɛisa yeqqim di temdint Lquds, imawlan-is ur d-wwin ara s lexbaṛ,

⁴³og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.

⁴⁴ɣilen yedda-d ț-țerbaɛt nniḍen. Lḥan ass kamel dɣa bdan țqelliben fell-as. Steqsan wid akk i sen-yețțilin d wid meṛṛa ssnen,

⁴⁴Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;

⁴⁵lameɛna ur t-ufin ara. Uɣalen ɣer temdint n Lquds iwakken ad qellben fell-as.

⁴⁵og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.

⁴⁶Ass wis tlata, ufan-t di lǧameɛ iqedsen yeqqim ger lecyux, ismeḥsis asen, isteqsay-iten.

⁴⁶Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,

⁴⁷Wid akk i s isellen wehmen di lefhama-s d wayen i d-ițarra i yesteqsiyen-nsen.

⁴⁷og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.

⁴⁸Mi t-walan imawlan-is, qqimen wehmen, dɣa tenna-yas yemma-s : A mmi, acuɣeṛ i ɣ-txedmeḍ akka ? Nekk d baba-k neṛwa aḥebbeṛ, acḥal i nqelleb fell-ak !

⁴⁸Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.

⁴⁹Nețța yenna-yasen : Acuɣeṛ i tețqellibem fell-i ? Eɛni ur teẓrim ara ilaq-iyi ad xedmeɣ lecɣal n baba ?

⁴⁹Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?

⁵⁰Lameɛna nutni ur fhimen ara ayen i sen-d-yenna.

⁵⁰Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

⁵¹Ɛisa yedda d imawlan-is ɣer temdint n Naṣaret, yețțaɣ-asen awal. Yemma-s teḥrez annect-agi meṛṛa deg wul-is.

⁵¹Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

⁵²Ɛisa ițțimɣuṛ, yetɛeqqil ; eɛziz ɣer Ṛebbi, eɛziz ɣer yemdanen.

⁵²Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.