1Ad iniɣ : eɛni Sidi Ṛebbi inkeṛ agdud-is ? Xaṭi ! Imi nekk s yiman-iw n wat Isṛail, si dderya n Sidna Ibṛahim, seg wedrum n Benyamin.
1Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
2Sidi Ṛebbi ur yenkiṛ ara agdud-is i gextaṛ si zik. Ur teẓrim ara d acu i d-qqaṛent tira iqedsen, asmi i geccetka nnbi Ilyas i Sidi Ṛebbi ɣef wat Isṛail ? Yenna :
2Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
3 A Sidi Ṛebbi ! Nɣan lenbiya i d ceggɛeḍ, hudden idekkanen anda i k-d-țqeddimen lɣaci iseflawen, anagar nekk i d yeqqimen yerna țnadin a yi-nɣen !
3Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
4Lameɛna atah wamek i s-d-yerra Sidi Ṛebbi : Xtaṛ-aɣ-ed i yiman-iw sebɛa alaf n yergazen ur nseǧǧed ara zdat lmeṣnuɛ Baɛl.
4Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
5Akka daɣen, di lweqt-agi i deg nella tura, llan kra seg wat Isṛail i geṭṭfen deg-s, d wid i gextaṛ Sidi Ṛebbi, s ṛṛeḥma-ines.
5Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
6Mačči ɣef ddemma n lefɛayel-nsen i ten-yextaṛ meɛna s ṛṛeḥma-ines. Neɣ m'ulac ma yella s lefɛayel i gțextiṛi Sidi Ṛebbi, ṛṛeḥma-ines ur tețțusemma ara d ṛṛeḥma.
6men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
7Amek ihi ? Ayen i nudan wat Isṛail ur t-wwiḍen ara, anagar wid i gextaṛ Sidi Ṛebbi i t-yewwḍen ; ma d wiyaḍ qquṛen wulawen-nsen.
7Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
8Akken yura di tektabt iqedsen : Sidi Ṛebbi yeqfel lɛeqliya-nsen, allen-nsen ur țwalint ara, i meẓẓuɣen-nsen ur sellen ara, ar ass-agi.
8som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
9Ula d Sidna Dawed yenna : Imensi n tmeɣṛiwin-nsen a sen-yuɣal ț-țasraft anda ara ɣlin, d acebbak ara d-yesseɣlin. fell-asen lɛiqab uklalen
9Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
10 A d-yeɣli ṭṭlam ɣef wallen-nsen iwakken ur țwalin ara, lqedd-nsen ad yeknu i dayem !
10la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
11Acu ara d-iniɣ ihi ? Eɛni at Isṛail ɣlin iwakken ur țțuɣalen ara a d kkren ? Xaṭi ! Lameɛna s tuccḍa-nsen i wwḍen leǧnas nniḍen ɣer leslak. D annect-agi i d-issekkren tismin i wat Isṛail.
11Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
12Ma yella tuccḍa-nsen tesserbeḥ at ddunit, teṣṣaweḍ-iten ɣer leslak, ma yella lexsaṛa-nsen tewwi-d rrbeḥ i yegduden nniḍen, ihi acḥal meqqṛet lbaṛaka ara d-iffɣen seg-sen m'ara d-uɣalen ɣer webrid n Sidi Ṛebbi, iwakken ad țțuselken.
12men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
13Nekk i d-ițwaceggɛen d ṛṛasul i leǧnas ur nelli ara n wat Isṛail, fkiɣ aṭas n lqima i ccɣel-agi i yi-d ițțunefken
13For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
14iwakken ma yella wamek, a d ssekkreɣ tismin i watmaten-iw n wat Isṛail, ahat ad țțuselken kra deg-sen.
14om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
15Axaṭer ma yella aɛzal n wat Isṛail isemṣalaḥ leǧnas nniḍen akk-d Sidi Ṛebbi, acu ara yedṛun ihi m'ara d-uɣalen nutni ɣer webrid n Sidi Ṛebbi ? Ad yili am akken d ḥeggu i d-ḥyan si ger lmegtin !
15For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
16 Ma yella awren i tețqeddimem i Sidi Ṛebbi yeṣfa, ula d arukti yeṣfa ; ma yella izuṛan n ttejṛa ṣeḥḥan, ifurkawen daɣen ad ilin ṣeḥḥan.
16Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
17Akka i tedṛa d wat Isṛail : kra n tṣedwa țwagezment si tzemmurt, kečč a win ur nelli ara n wat Isṛail, yellan d aḥeccad, tețwaleqmeḍ deg umkan-nsent ; ma yella tețțekkiḍ deg izuṛan n tzemmurt d zzit-is,
17Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
18ur ilaq ara aț-țḥeqṛeḍ tiseḍwa-nni yețwagezmen. ?ader iman-ik ɣef zzux, axaṭer mačči d kečč i geṭṭfen aẓar meɛna d aẓar i k-iṭṭfen.
18da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
19A d-tiniḍ ihi : « țwagezment kra n tṣedwa iwakken ad țțuleqmeɣ nekkini ».
19Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
20Ayagi ț-țideț ; nutni țwagezmen axaṭer ur uminen ara, ma d kečč teṭṭfeḍ amkan-nsen imi tumneḍ. ?ader iman-ik ɣef zzux, aggad Sidi Ṛebbi axiṛ-ik !
20Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
21Axaṭer akken i gegzem tiseḍwa n laṣel n tzemmurt iwakken a k-ileqqem fell-as, i gezmer a k-igzem ula d kečč.
21for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
22Meyyez ihi acḥal ḥnin Sidi Ṛebbi, acḥal daɣen yewɛeṛ : yewɛeṛ ɣer wid yeɣlin, ma d kečč d aḥnin ɣuṛ-ek ma teṭṭfeḍ di leḥnana-ines, neɣ m'ulac aț-țețwagezmeḍ ula d kečč.
22Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
23Ula d at Isṛail m'ur kemmlen ara di leǧhel-nsen, zemren ad țțuleqmen, axaṭer Sidi Ṛebbi yezmer a ten ileqqem, a ten-yerr ɣer tzemmurt nsen.
23Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
24Ma yella kečč i d-ițwagezmen seg uḥeccad, tețțuleqmeḍ ɣef tzemmurt n lɛali ɣas akken d aḥeccad i telliḍ, acḥal ihi i sen-ishel i nutni yellan ț-țiṣeḍwa n tzemmurt iwakken ad uɣalen ad țțuleqmen ɣef tzemmurt-nsen.
24For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
25Ur bɣiɣ ara ay atmaten aț țețwaffer fell-awen lbaḍna-agi, iwakken ur tḥețțbem ara iman-nwen d wid yessnen. Kra seg wat Isṛail, sseɣṛen ulawen-nsen ɣef wawal n Sidi Ṛebbi yerna akka ara kemmlen di taɣaṛt-nsen alamma yewweḍ leslak i leǧnas meṛṛa.
25For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
26Imiren ad țțuselken wat Isṛail irkul asmi ara d-yedṛu wayen i d-nnant tira iqedsen : A d-iffeɣ umsellek seg wedrar n Siyun, a sen-yekkes i warraw n Yeɛqub lekfeṛ-nsen ;
26og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
27 ț-țagi i d lemɛahda ara xedmeɣ yid-sen m'ara sen-kkseɣ ddnubat-nsen .
27og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
28?ef wayen yeɛnan lexbaṛ n lxiṛ, at Isṛail uɣalen d iɛdawen n Ṛebbi, ma d kunwi tesfaydim-d deg wayagi. Meɛna ma nemmuqel ɣer lxetyaṛ n Sidi Ṛebbi, iḥemmel-iten ɣef ddemma n lejdud-nsen.
28Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
29Axaṭer Sidi Ṛebbi ur ineddem ara ɣef wid yextaṛ neɣ deg wayen i d-yețțak.
29for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
30Zik-nni tellam tɛuṣam Sidi Ṛebbi, lameɛna tețțunefk-awen-d ṛṛeḥma-ines i kunwi imi i t-ɛuṣan wat Isṛail,
30For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
31akken daɣen ara sen-d tețțunefk ula i nutni i t-iɛuṣan tura, ṛṛeḥma i wen-d-ițțunefken i kunwi.
31så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
32Axaṭer Sidi Ṛebbi yeǧǧa imdanen meṛṛa a t-ɛaṣin iwakken a sen-d-yefk daɣen meṛṛa ṛṛeḥma-ines.
32for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle.
33Acḥal lqayit, acḥal meqqṛit leɛqel ț-țmusni n Sidi Ṛebbi ! Anwa i gzemren ad yissin lḥekmat-ines neɣ ad ifhem iberdan-is ?
33O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
34Akken yura di tira iqedsen : Anwa i geṣṣawḍen ad yissin ixemmimen n Sidi Ṛebbi neɣ anwa i gzemren ad idebbeṛ fell-as ?
34For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
35 Anwa i s-yefkan kra d amezwaru iwakken ad yeṛǧu a s-t-id-yerr ?
35Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
36Kullec yekka-d s ɣuṛ-es, kullec yella-d yis, kullec d ayla-s. I nețța lɛaḍima si lǧil ɣer lǧil, amin !
36For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.