¹Xetakla chak xpatz'bal cue chirix li sumlâc ut anakcuan tinsume lê hu. Us raj chok' re li cuînk nak mâc'a'ak rixakil.

¹Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne;

²Abanan us cui tâsumlâk re nak inc'a' tâmâcobk. Te'sumlâk re nak li cuînk te'cuânk rixakil chi xjûnkaleb ut li ixk te'cuânk xbêlom chi xjûnkaleb.

²men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.

³Tento nak li cuînk tâcuânk riq'uin li rixakil ut li ixk tâcuânk riq'uin lix bêlom jo' neque'raj chi ribileb rib.

³Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen;

⁴Li ixakilbej moco a'an ta yal re sa' xbên xjunes rib; aban chic lix bêlom yal re sa' xbên. Jo'can ajcui' li bêlomej. Moco a'an ta yal re sa' xbên xjunes rib; a' ban chic li rixakil yal re sa' xbên.

⁴hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.

⁵Cui li bêlomej naraj cuânc riq'uin li rixakil, li ixakilbej inc'a' naru tixye inc'a'. Ut cui li ixakilbej naraj cuânc riq'uin lix bêlom, li bêlomej inc'a' naru tixye inc'a'. Naru te'xc'ûb chi ribileb rib nak te'x-oxlok'i rib chi ribileb rib jarubak cutan re nak te'xq'ue xch'ôleb chi tijoc. Abanan te'cuânk cui'chic mokon chi ribileb rib re nak inc'a' te'âlêk xban laj tza xban nak inc'a' te'xcuy cuânc xjuneseb.

⁵Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!

⁶Lâin yal êna'leb yôquin chixq'uebal. Moco yôquin ta chixyebal êre nak tento têbânu. Lâex yal êre chanru têraj têbânu.

⁶Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud;

⁷Lâin nacuaj raj nak mâc'a'ak êrixakil jo' lâin mâc'a' cuixakil. Abanan moco juntak'êto ta chikajunilo. Li junjûnk cuan xmâtan q'uebil re xban li Dios. Jo'can nak cuan li neque'sumla xban nak jo'can naraj li Dios ut cuan li inc'a' neque'sumla ut saheb sa' xch'ôl xjuneseb xban nak jo'can naraj li Dios.

⁷jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så.

⁸Ut ninye reheb li inc'a' sumsûqueb ut reheb li xmâlca'an nak us raj chok' reheb nak te'canâk xjuneseb jo' lâin.

⁸Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg;

⁹Ut cui inc'a' naru neque'xcuy rib, sumlâkeb. K'axal us nak tâsumlâk junak chiru nak yôk chixrabal ru junak re nak tâcuânk riq'uin chi inc'a' sumsûqueb.

⁹men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde.

¹⁰Anakcuan tinye reheb li ac sumsûqueb nak li ixakilbej inc'a' naru tixjach rib riq'uin lix bêlom. Li chak'rab a'in mâcua' lâin xinyehoc re injunes. Q'uebil ban xban li Kâcua'.

¹⁰De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann;

¹¹Ut cui li ixakilbej tixjach rib riq'uin lix bêlom, li ixk a'an tâcuânk xjunes ut inc'a' chic tixsic' jalan cuînk. Abanan us raj cui tixc'am cui'chic rib sa' usilal riq'uin lix bêlom. Ut jo'can ajcui' li bêlomej, inc'a' ajcui' naru tixjach rib riq'uin li rixakil.

¹¹men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

¹²Lâin nacuaj xq'uebal ca'ch'inak chic lê na'leb. A'in mâcua' xyehom li Kâcua', aban lâin ninnau nak us xbânunquil. Cui junak cuînk naxpâb li Dios ut li rixakil toj mâji' napâban ut naxc'ul xch'ôl li ixk cuânc riq'uin, li cuînk a'an inc'a' naru tixcanab chi moco tixjach rib riq'uin li rixakil.

¹²Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne!

¹³Ut cui junak ixk naxpâb li Dios ut lix bêlom toj mâji' napâban, ut naxc'ul xch'ôl li cuînk cuânc riq'uin, li ixk a'an inc'a' naru tixcanab chi moco tixjach rib riq'uin lix bêlom.

¹³og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann!

¹⁴Us cui inc'a' te'xjach rib. Li bêlomej li toj mâji' napâban, a'an lok' chiru li Dios sa' xc'aba' li rixakil. Ut li ixakilbej li toj mâji' napâban, a'an lok' chiru li Dios sa' xc'aba' lix bêlom li napâban. Cui ta inc'a' jo'can, lix coc'al eb a'an chanchaneb raj lix coc'aleb li mâcua'eb ralal xc'ajol li Dios. Abanan cui inc'a' te'xjach rib, lix coc'aleb lok' chiru li Dios sa' xc'aba' li jun li napâban.

¹⁴For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige.

¹⁵Cui li bêlomej mâcua' aj pâbanel ut inc'a' chic naraj cuânc riq'uin li rixakil xban nak aj pâbanel chic li ixk, naru te'xjach rib. Ut cui li ixakilbej mâcua' aj pâbanel ut inc'a' chic naraj cuânc riq'uin lix bêlom xban nak li cuînk aj pâbanel chic, naru ajcui' te'xjach rib. Chi jo'can tâcanâk laj pâbanel chi mâc'a' chic tâch'i'ch'i'înk re xban nak li Dios naraj nak tocuânk sa' xyâlal.

¹⁵Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

¹⁶At ixakilbej, lâat inc'a' nacanau ma tâpâbânk lâ bêlom âban. Jo'can ajcui' lâat, bêlomej, inc'a' nacanau ma tâpâbânk lâ cuixakil âban.

¹⁶For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru?

¹⁷Li junjûnk chicuânk jo' naraj li Dios. Us cui cuan âcuixakil nak xapâb li Cristo. Cui mâc'a' âcuixakil, us ajcui'. Tatcanâk jo' nak cuancat nak xatpâban. A'an a'in li nequebinchak'rabi cui' chixjunileb laj pâbanel yalak bar.

¹⁷Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter.

¹⁸Cui junak ac xc'ul li circuncisión nak tâpâbânk, li jun a'an inc'a' tixc'oxla xjalbal li retalil li circuncisión. Ut cui junak tâpâbânk ut toj mâji' naxc'ul li circuncisión, li jun a'an inc'a' ajcui' tento nak tixc'ul li circuncisión.

¹⁸En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære!

¹⁹Li ani naxc'ul li circuncisión juntak'êt riq'uin li ani inc'a' naxc'ul xban nak li circuncisión mâc'a' xcuanquil. Li k'axal us xbânunquil, a'an xpâbanquil lix chak'rab li Dios.

¹⁹Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud.

²⁰Jo' nak cuan junak nak quisiq'ue' ru xban li Dios, jo'can ajcui' tâcanâk.

²⁰Hver bli i det kall han blev kalt i!

²¹Cui cuancat rubel xcuanquil lâ patrón nak li Dios quixsic' âcuu, matc'oxlac chirix a'an. Abanan cui naxq'ue rib nak tat-êlk rubel xcuanquil lâ patrón, naru nacat-el sa' xyâlal.

²¹Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav!

²²Li ani cuan rubel xcuanquil lix patrón nak quisiq'ue' ru xban li Kâcua', li jun a'an libre chic cuan chiru li Dios. Ut li jun li inc'a' cuan rubel xcuanquil lix patrón nak quisiq'ue' ru, lok'bil chic xban li Cristo chi c'anjelac chiru.

²²For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl.

²³Jo'can ajcui' lâex. Lok'bilex chic xban li Cristo chi terto êtz'ak. Jo'can nak mêq'ue chic êrib rubel xcuanquil li inc'a' useb xna'leb. Mêq'ue êrib chi taklâc re xbânunquil li inc'a' naraj li Dios.

²³I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler!

²⁴Ex hermân, jo' nak cuanquex nak quisiq'ue' êru xban li Dios, jo'can ajcui' texcanâk.

²⁴I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud!

²⁵Lâin tinye êre li ninc'oxla chirixeb li sâj ixk ut li sâj cuînk. Usta mâcua' râtin li Kâcua', us cui tex-abînk chicuu xban nak riq'uin xnimal ruxtân li Kâcua' naxq'ue inna'leb chixyebal êre lix yâlal.

²⁵Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.

²⁶Xban li rahobtesîc cuan sa' kabên, ninc'oxla nak us cui inc'a' te'sumlâk li toj mâji' sumsûqueb.

²⁶Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således.

²⁷Abanan cui sumsûquex, mêcanab lê rixakil. Ut cui inc'a' sumsûquex, us ajcui' cui inc'a' têsic' êrixakil.

²⁷Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!

²⁸Abanan cui texsumlâk moco mâc ta a'an. Ut jo'caneb ajcui' li sâj ixk. Moco mâc ta cui te'sumlâk. Abanan k'axal cui'chic nabal li raylal sa' xbêneb li sumsûqueb. Lâin inc'a' raj nacuaj nak têc'ul li raylal.

²⁸Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder.

²⁹Ex inhermân, li bar cuan nacuaj xyebal, a'an a'in: Yôqueb chi numec' li cutan sa' junpât. Jo'can nak lâex li cuan êrixakil mâcua' ca'aj cui' lê rixakil têc'oxla. Cheq'uehak ban êch'ôl chi c'anjelac chiru li Kâcua'.

²⁹Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har,

³⁰Usta sa sa' kach'ôl, usta ra sa' kach'ôl, usta cuan kabiomal usta mâc'a', chikaq'uehak ban kach'ôl chi c'anjelac chiru li Kâcua' Dios.

³⁰og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget,

³¹Mêq'ue êch'ôl chirix li c'a'ru cuan êre sa' li ruchich'och' a'in, xban nak chixjunil li c'a'ru cuan sa' ruchich'och' tâosok'.

³¹og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår.

³²Nacuaj raj nak mâc'a' c'a'ru tâxic cui' êch'ôl. Li cuînk li mâc'a' rixakil naxq'ue xch'ôl chi c'anjelac chiru li Kâcua' Dios ut chixbânunquil li bar cuan naraj li Kâcua' Dios.

³²Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren;

³³Ut li cuînk cuan rixakil tento nak tixq'ue xch'ôl chi c'anjelac re nak tâcuânk c'a'ru reheb ut tixq'ue xch'ôl chixbânunquil li naraj li rixakil re nak sahak sa' xch'ôl. Jo'can nak cuib ru lix c'a'ux xban nak naxc'oxla li Kâcua' Dios ut naxc'oxla li rixakil.

³³men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru.

³⁴Jo'can ajcui' li ixk li cuan xbêlom. Cuib ru lix c'a'ux xban nak naxc'oxla li Kâcua' Dios ut tento ajcui' nak tixc'oxla lix c'anjel sa' rochoch ut naxbânu c'a'ru naraj lix bêlom. Ut li ixk li mâc'a' xbêlom naxq'ue xch'ôl chi c'anjelac chiru li Kâcua' Dios ut naxbânu jo' naraj li Dios.

³⁴Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann.

³⁵Moco re ta nak inc'a' texsumlâk nak ninye êre chi jo'ca'in. Re ban êtenk'anquil. Lâin nacuaj nak têbânu li us. Nacuaj nak têk'axtesi êrib chi c'anjelac chiru li Kâcua' chi anchal êch'ôl.

³⁵Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren.

³⁶Cui junak yucua'bej naxc'oxla nak us tâsumlâk lix rabin xban nak ac cuan xchihab, us nak tixbânu li naxc'oxla xbânunquil. Tixsumub lix rabin. Moco mâc ta cui tâsumlâk.

³⁶Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig!

³⁷Li yucua'bej mâ ani naminoc ru. Naru tixbânu li naxc'oxla nak us xbânunquil. Ut cui na-ala sa' xch'ôl nak inc'a' tixsumub lix rabin, châbil ajcui' naxbânu nak inc'a' tixsumub.

³⁷Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel.

³⁸Jo'can nak li ani naxsumub lix rabin, châbil naxbânu. Ut li inc'a' naxsumub lix rabin, k'axal cui'chic us naxbânu.

³⁸Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter.

³⁹Li ixk li sumsu tento nak tâcuânk riq'uin lix bêlom a' yal jo' najtil yo'yôk lix bêlom. Ut cui nacam lix bêlom a'an chic yal re ani aj iq'uin tâsumlâk. Abanan cui naraj sumlâc, tento nak riq'uin junak aj pâbanel tâsumlâk.Abanan ninc'oxla lâin nak k'axal us raj nak li xmâlca'an tâcanâk xjunes ut inc'a' chic tâsumlâk. Li na'leb a'in li xinye êre, a'an q'uebil cue xban li Santil Musik'ej.

³⁹En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

⁴⁰Abanan ninc'oxla lâin nak k'axal us raj nak li xmâlca'an tâcanâk xjunes ut inc'a' chic tâsumlâk. Li na'leb a'in li xinye êre, a'an q'uebil cue xban li Santil Musik'ej.

⁴⁰Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd.