¹Chirix chic aßan li rey Salomón quixqßue chi yîbâc lix palacio. Ut chiru oxlaju chihab quiyâloß.

¹På sitt eget hus bygget Salomo i tretten år før han blev ferdig med hele huset.

²Quixyîb jun li cab ut quixqßue chokß xcßabaß “Qßuicheß re Líbano”. Aßan aßin lix nimal: ôb roxcßâl metro xnimal rok, cuib xcaßcßâl metro riqßuin media xnimal xsaß ut oxlaju metro riqßuin media xnimal xteram. Câhib tzol li rokechal. Li câhib tzol chi okech, aßan chacalteß joß ajcuiß li tzßamba. Ut saß xbêneb li okech aßan queßhilan li tzßamba.

²Han bygget Libanon-skoghuset, hundre alen langt og femti alen bredt og tretti alen høit, på fire rader sederstolper og med sederbjelker ovenpå stolpene.

³Li ôb roxcßâl chi tzßamba queßhilan saß xbên li ôb roxcßâl chi okech. Saß li junjûnk tzol cuan oßlaju chi okech. Ut queßxtzßap li xbên riqßuin li tzßalam cheß chacalteß.

³Det var tekket med sedertre ovenover de sidekammer som hvilte på stolpene, og som var fem og firti i tallet, femten i hver rad.

⁴Oxib tzol li ventana cuan saß li jun pacßal ut oxib tzol chic cuan saß li jun pacßal chic. Eb li ventana aßin cuanqueb chi ox ox ut cuanqueb saß xcaßyabâl li cuanqueb jun pacßal.

⁴Der var tre rader bjelkelag og vindu mot vindu i tre høider.

⁵Eb li puertas ut eb li cheß li nequeßxchap cuiß ribeb, aßan câ xucûteb. Ut eb li ventana cuanqueb oxib tzol ut nequeßxcaßya ribeb.

⁵Alle dørene og dørstolpene var firkantede, av bjelker, og vendte like mot vindusrekken, i alle tre høider.

⁶Ut quixyîb ajcuiß jun lix mu li cab cuanqueb cuiß li okech. Lix nimal, aßan cuib xcaßcßâl metro riqßuin media xnimal rok, ut oxlaju metro riqßuin media lix nimal ru. Li xmu cab aßin nacana chiru li jun chßol chic. Cuan li okech ut li cheß li queßxqßue saß xbên.

⁶Så gjorde han søilehallen, femti alen lang og tretti alen bred; og foran den var det en forhall med søiler, og foran den igjen var det en trappeopgang.

⁷Quixyîb ajcuiß jun chic li naßajej re tâcuânk cuiß lix cßojaribâl. Ut quixtzßap ru riqßuin tzßalam cheß chacalteß. Naticla takßa nacuulac toj takecß. Li naßajej aßan tâcßanjelak ajcuiß re rakoc âtin.

⁷Så gjorde han tronhallen hvor han satt og dømte, domshallen; den var klædd med sedertre fra den ene ende av gulvet til den andre.

⁸Li rochoch laj Salomón, aßan cuan jun lix nebâl chirix. Joßcan ajcuiß li cab li quixyîb re li rixakil cuan xmu juntakßêt riqßuin li rochoch aßan. Li rixakil laj Salomón, aßan xrabin laj faraón.

⁸Hans eget hus, det som han bodde i, og som lå i den andre gård innenfor forhallen, var bygget på samme vis. Også for Faraos datter, som han hadde tatt til ekte, bygget Salomo et hus som var likt denne forhall.

⁹Eb li cab aßin yîbanbileb riqßuin li châbil pec tîcobresinbil ruheb. Setbil riqßuin chßîchß aß yal chanru xnînkal li naraj, joß chi saß joß chirix. Naticla chak saß li cimiento. Nacuulac toj takecß. Joßcan ajcuiß chirix. Nacuulac toj saß li nebâl.

⁹Alt dette var av kostbare stener, tilhugget efter mål og skåret med sag innentil og utentil, like fra grunnen og op til murkanten og utenfra til den store gård.

¹⁰Lix cimiento eb li cab aßan yîbanbileb riqßuin li nînki pec terto xtzßak. Cuan li pec câhib metro riqßuin media xnînkaleb. Ut cuanqueb ajcuiß oxib metro riqßuin oxcßâl centímetro xnînkaleb.

¹⁰Grunnvollen var lagt med kostbare og store stener, stener på ti alen og stener på åtte alen.

¹¹Joßcan ajcuiß li tzßac yîbanbileb riqßuin li pec terto xtzßak. Tîcobresinbil ruheb aß yal chanru xnînkal naraj. Ut quirocsi ajcuiß li cheß chacalteß.

¹¹Og ovenpå der var det kostbare stener, hugget efter mål, og sedertre.

¹²Chi xjun sutam li nimla nebâl cuan oxib tzol li pec ut jun tzol li cheß. Chacalteß queßxqßue saß xbên. Li nebâl aßin juntakßêt riqßuin li nebâl li cuan chiru lix templo li Dios.

¹²Rundt omkring den store gård var det tre lag huggen sten og ett lag sederbjelker, likesom det var med den indre forgård til Herrens hus og med husets forhall.

¹³Li rey Salomón quixtakla xcßambal laj Hiram saß li tenamit Tiro.

¹³Kong Salomo sendte bud efter Hiram fra Tyrus.

¹⁴Laj Hiram aßan xyum jun li ixk xmâlcaßan xcomoneb li ralal xcßajol laj Neftalí. Lix yucuaß, aßan aj Tiro xtenamit ut naxnau chi us xcßanjelanquil li chßîchß bronce. Joßcan ajcuiß laj Hiram. Cuan xnaßleb chi us ut sêb xchßôl chixcßanjelanquil li chßîchß bronce. Joßcan nak laj Hiram quichal riqßuin li rey Salomón ut quixbânu chixjunil li cßanjel li quiqßueheß chixbânu.

¹⁴Han var sønn av en enke av Naftali stamme, og hans far var en mann fra Tyrus, en kobbersmed. Han var fylt med visdom og forstand og kunnskap, så han kunde gjøre alle slags arbeid i kobber. Han kom da til kong Salomo og gjorde alt det arbeid han vilde ha gjort.

¹⁵Laj Hiram quixyîb cuib li okech riqßuin bronce. Cuakxakib metro xnînkal rok ut ôb metro riqßuin media xnînkal xsaß.

¹⁵Han gjorde de to kobbersøiler; den ene søile var atten alen høi, og en tråd på tolv alen nådde omkring den andre søile*. / {* den var tolv alen i omfang.}

¹⁶Ut quixyîb ajcuiß cuib li chßîchß bronce re tixchßic saß xjolomeb li cuib chi okech. Li junjûnk chi chßîchß cuib metro riqßuin ôb xcaßcßâl centímetro xnajtil rok.

¹⁶Og han gjorde to søilehoder støpt av kobber til å sette på toppen av søilene; hvert søilehode var fem alen høit.

¹⁷Ut cuanqueb ajcuiß cßam quixyîb riqßuin chßîchß tzulbil ru chanchan li cadena re xqßuebal saß xbên li okech. Cuukutk re li junjûnk.

¹⁷På søilehodene som var på toppen av søilene, var det nettverk, flettet arbeid, snorer laget som kjeder - syv på hvert søilehode.

¹⁸Quixyîb ajcuiß cuib tzol li granadas chokß xsahob ru re xtzßapbal ruheb li chßîchß li quixqßue saß xjolomeb li okech. Chanru quixbânu re li jun, joßcan cuißchic quixbânu re li okech jun chic.

¹⁸Og han gjorde to rader med granatepler rundt omkring ved det ene av de nettverk som skulde dekke søilehodene på toppen av søilene, og således gjorde han også med det andre søilehode.

¹⁹Li xyîbanquileb li chßîchß li quixqßue saß xjolomeb li okech li cuan saß xmu li cab, aßan chanchaneb li utzßußuj azucena. Caßchßin chic mâ cuib metro xnînkaleb li junjûnk.

¹⁹Og søilehodene på toppen av søilene var gjort som liljer, likesom i forhallen, og målte fire alen.

²⁰Chi xjun sutam li chßîchß li cuan saß xjolomeb li cuib chi okech cuanqueb cuib ciento chi granado. Cuib tzol ru nak cuanqueb chi xjun sutam li junjûnk chi okech.

²⁰På begge søilene var det søilehoder, også ovenover tett ved den utbukning som var på den andre side av nettverket, og granateplene var to hundre i tallet og hang i rader rundt omkring på det andre søilehode.

²¹Laj Hiram quixxakabeb li cuib chi okech saß li oquebâl re li templo. Li okech li quicana saß lix nim quixqßue Jaquín chokß xcßabaß. Ut li okech jun chic li quicana saß li tzße quixqßue Boaz chokß xcßabaß.

²¹Så reiste han søilene ved templets forhall; den søile han satte på høire side, kalte han Jakin*, og den som han satte på venstre side, kalte han Boas**, / {* d.e. han (Gud) skal gjøre fast.} / {** d.e. i ham er det (templet) sterkt.}

²²Li xyîbanquil li chßîchß li quixqßue saß xjolomeb li okech, aßan chanchaneb li utzßußuj azucena. Joßcaßin nak quixchoy xyîbanquileb li okech.

²²På toppen av søilene var det liljeformet arbeid. Så var arbeidet med søilene ferdig.

²³Ut laj Hiram quixyîb ajcuiß jun li nimla pila sursu riqßuin bronce. Aßan tâcßanjelak re xnaßaj li haß. Câhib metro riqßuin media xnimal li re. Cuib metro riqßuin ôb xcaßcßâl centímetro xteram. Oxlaju metro riqßuin media xnimal xsaß.

²³Så gjorde han det støpte hav; det var ti alen fra den ene rand til den andre og var aldeles rundt; det nådde fem alen i høiden, og en snor på tretti alen nådde rundt om det.

²⁴Ut chire li pila queßxyîb cuib tzol li granado. Ôb roxcßâl centímetro xyânk li lajêtk chi granado. Jun cuacaj queßxyîb lix sahob ru nak queßxyîb li pila.

²⁴Nedenfor dets rand var det kolokvinter rundt omkring; de gikk rundt omkring havet, ti på hver alen; det var to rader med kolokvinter, og de var støpt i ett med havet.

²⁵Li pila aßin queßxtochob saß xbêneb cablaju chi bôyx yîbanbileb riqßuin bronce. Oxib li bôyx nequeßiloc saß li norte. Li oxib chic nequeßiloc saß li occidente. Ut li oxib chic nequeßiloc saß li sur. Ut li oxib chic nequeßiloc saß li oriente. Li pila queßxchunub saß xbêneb li bôyx ut li rokeb li bôyx li cuan chirixeb queßcana rubel li pila.

²⁵Havet stod på tolv okser; tre vendte mot nord, tre vendte mot vest, tre vendte mot syd, og tre vendte mot øst; havet hvilte på dem, og deres bakkropper vendte alle innefter.

²⁶Cuakxakib centímetros xpimal li tzßac re li pila. Lix sahob ru re li pila chanchan li utzßußuj azucena. Câhib roxcßâl mil litro li haß na-oc chi saß li pila aßan.

²⁶Kummens tykkelse var en håndsbredd, og dens rand var som randen på et beger, lik en liljeblomst; den rummet to tusen bat.

²⁷Ut quixyîb ajcuiß lajêb li cßochlebâl riqßuin li chßîchß bronce. Jun metro riqßuin caßcßâl centímetro xnînkal rok li junjûnk. Ut joßcan ajcuiß xnimal ru ut jun metro riqßuin oßlaju xcaßcßâl centímetro xteram.

²⁷Så gjorde han de ti fotstykker av kobber; hvert fotstykke var fire alen langt, fire alen bredt og tre alen høit.

²⁸Joßcaßin nak yîbanbileb li cßochlebâl: tzßaptzßo ru chi perpôquil chßîchß. Ac xnaßaj xnaßaj li junjûnk.

²⁸Og fotstykkene var gjort således: Det var fyllinger på dem - fyllinger mellem kantlistene;

²⁹Ut eb li perpôquil chßîchß bronce qßuebileb xsahob ru joß li cakcoj, li bôyx, ut li querubín. Ut yîbanbil ajcuiß xsahob ru riqßuin utzßußuj, joß takecß joß takßa.

²⁹og på fyllingene mellem kantlistene var det løver, okser og kjeruber, og ovenover kantlistene var det et underlag*, og nedenunder løvene og oksene var det nedhengende løvverk. / {* nemlig til å sette karene i.}

³⁰Li junjûnk chi cßochlebâl cuan câ câ xruedil yîbanbileb riqßuin bronce. Joßcan ajcuiß li chßîchß li nequeßchapoc reheb. Saß li xuc xcâ pacßalil cuanqueb li chßîchß li nahilan saß xbên li chßîchß li nequeßchapoc re li ruedas. Ut saß xbên li câhib chi chßîchß aßin nacßochla li pila. Li chßîchß aßin yîbanbileb ajcuiß xsahob ru.

³⁰Hvert fotstykke hadde fire hjul av kobber og aksler av kobber, og dets fire føtter hadde bærearmer; de var støpt på nedenunder karet; på hvert av dem var det løvverk på den andre side.

³¹Li cßochlebâl re li pila, aßan sursu. Ôb xcaßcßâl centímetros xnajtil xteram ut lix nimal xsaß, aßan oxcßâl centímetros. Câ xucût li re li cßochlebâl. Moco sursu ta ut yîbanbil lix sahob ru.

³¹Og åpningen på det* var innenfor kransen og opefter en alen høi, og dens** åpning var rund, gjort som et underlag, halvannen alen***, og også på dens åpning var det billedverk, men sidefyllingene var firkantede, ikke runde. / {* karet.} / {** kransens.} / {*** nemlig i gjennemsnitt.}

³²Rubel li perpôquil chßîchß cuanqueb li câhib chi ruedas joß eb ajcuiß li chßîchß li nequeßchapoc reheb. Cuakxakib xcâcßâl centímetros xnînkaleb lix ruedil.

³²De fire hjul satt under fyllingene, og hjultappene satt på fotstykket, og hvert hjul var halvannen alen høit.

³³Li ruedas juntakßêteb riqßuin lix ruedil li carruajes. Li chßîchß li nachapoc re li ruedas, ut li cocß chßîchß li cuan saß li ruedas, joß eb ajcuiß li sursûquil chßîchß yîbanbil riqßuin bronce.

³³Hjulene var gjort som vognhjul; tappene og ringene og ekene og navene på dem - det var alt sammen støpt.

³⁴Li câhib chi chßîchß li nacûtun re li ruedas junaj xyîbanquil riqßuin li cßochlebâl.

³⁴Det var fire bærearmer på de fire hjørner av hvert fotstykke; bærearmene var i ett med fotstykket.

³⁵Chire li cßochlebâl cuan jun li sursûquil chßîchß, cuib xcaßcßâl centímetro riqßuin media xnajtil xteram. Junaj xyîbanquil riqßuin li cßochlebâl.

³⁵Øverst på fotstykket var det en halv alens forhøining, aldeles rund, og oventil på fotstykket satt håndtakene og fyllingene, som var i ett med det.

³⁶Chiruheb li perpôquil chßîchß laj Hiram quixyîb li retalil li querubines, joß ajcuiß li cakcoj ut li cheß palmera, aß yâl chanru lix naßaj naraj. Ut quilajxyîb ajcuiß retalil li utzßußuj.

³⁶Og på flatene av håndtakene og på fyllingene skar han ut kjeruber, løver og palmer, efter som det var rum til på hver av dem, og løvverk rundt omkring.

³⁷Joßcaßin nak quixyîb li lajêb chi cßochlebâl, juntakßêt xbisbaleb, juntakßêt xnînkaleb ut juntakßêt xyîbanquileb.

³⁷Således gjorde han de ti fotstykker; de var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og samme form.

³⁸Ut quixyîb ajcuiß riqßuin bronce lajêb li pila. Li junjûnk chi pila jûnk metro riqßuin câcßâl centímetros xnînkal. Ut li haß li na-oc chi saß eb li pila aßan, cuan cuakxakib ciento riqßuin câcßâl litro chi haß. Eb li lajêb chi pila aßan quixqßueheb saß xbên li lajêb chi cßochlebâl.

³⁸Så gjorde han ti kobberkar; hvert kar rummet firti bat og var fire alen i tverrmål; det var ett kar på hvert av de ti fotstykker.

³⁹Eb li pila aßin rochbeneb lix cßochlebâleb queßqßueheß chixcßatk li templo. Ôb queßcana saß lix nim ut li ôb chic queßqßueheß saß li tzße. Ut li nimla pila queßxqßue saß xxuc li templo saß li sureste.

³⁹Og han satte fem av fotstykkene på høire side av huset og fem på venstre side, og havet satte han på høire side av huset, mot sydøst.

⁴⁰Laj Hiram quixyîbeb ajcuiß li ucßal, ut li chßîchß li nequeßxchap cuiß li ru xam, ut li nînki secß. Joßcaßin nak quixchoy li cßanjel quiqßueheß chixyîb xban laj Salomón. Aßaneb aßin li quixyîb laj Hiram re lix templo li Dios:

⁴⁰Hiram gjorde askebøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med. Så var Hiram ferdig med alt det arbeid han gjorde for kong Salomo til Herrens hus; det var:

⁴¹Cuib li okech, ut li cuib li sursûquil chßîchß li queßxqßue saß xjolomeb ut li chßîchß li tzulbil ru chanchan cadena re xqßuebal saß xbên li okech.

⁴¹to søiler og to skåler på søilehodene på toppen av søilene, og de to nettverk til å dekke de to skåler på søilehodene på toppen av søilene,

⁴²Ut quixyîb ajcuiß riqßuin bronce câhib ciento li granadas re teßxqßue chokß xsahob ru li chßîchß li queßxqßue saß jolomeb li okech. Cuib tzol nak queßxqßue.

⁴²og de fire hundre granatepler til de to nettverk - to rader granatepler til hvert nettverk - til å dekke de to skåler på søilehodene som var ovenpå søilene,

⁴³Ut quixyîb ajcuiß lajêb li cßochlebâl ut lajêb li pilas re teßxqßue saß xbêneb li lajêb chi cßochlebâl.

⁴³og de ti fotstykker og de ti kar på fotstykkene,

⁴⁴Quixyîb jun li nimla pila ut li cablaju chi bôyx bronce li yôqueb chi îkânc re li pila.

⁴⁴og havet og de tolv okser under havet,

⁴⁵Ut quixyîb ajcuiß li ucßal ut li nînki secß joß eb ajcuiß li chßîchß re xchapbal li ru xam. Aßan aßin chixjunil li cßanjelebâl li quiqßueheß chixyîb laj Hiram xban li rey Salomón re teßcßanjelak saß lix templo li Dios. Chixjunil yîbanbil riqßuin li châbil bronce.

⁴⁵og askebøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med. Alle disse ting som Hiram gjorde for kong Salomo til Herrens hus, var av blankt kobber.

⁴⁶Chixjunil aßin quixtakla xyîbanquil li rey saß li ru takßa re Jordán saß xyi li cuib chi tenamit Sucot ut Saretán.

⁴⁶Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i lerjorden mellem Sukkot og Sartan.

⁴⁷Li rey Salomón incßaß quixbis joß qßuial li bronce li qui-oc saß eb li secß xban nak kßaxal cuißchic nabal.

⁴⁷Salomo lot alle disse ting være uveid, fordi de var så overvettes mange; kobberets vekt blev ikke undersøkt.

⁴⁸Li rey Salomón quixtakla xyîbanquileb riqßuin oro chixjunil li quicßanjelac saß lix templo li Kâcuaß. Quixyîb jun li artal riqßuin oro, ut jun li mêx yîbanbil riqßuin oro li nequeßxqßue cuiß li mayejanbil caxlan cua.

⁴⁸Salomo gjorde også alle de ting som skulde være i Herrens hus: gullalteret og gullbordet som skuebrødene skulde ligge på,

⁴⁹Quixyîb ajcuiß riqßuin tzßakal oro lajêb xnaßajeb li candil. Ôb quixqßue saß lix nim ut ôb quixqßue saß lix tzße chiru li Lokßlaj Santil Naßajej. Ut quixqßue ajcuiß xsahob ru riqßuin utzßußuj. Ut quixyîb ajcuiß riqßuin oro li candil, joß ajcuiß li chßîchß re xchapbal li ru xam.

⁴⁹og lysestakene, fem på høire og fem på venstre side - foran koret - av fint gull, og blomstene på dem og lampene og lysesaksene av gull,

⁵⁰Quixyîb li secß ut li ucßal, ut li chßîchß re xchupbal lix xamlel li candil joß eb ajcuiß li chßîchß re xchapbal li ru xam. Ut quixyîb ajcuiß li sansar re xcßatbal li pom. Joßcaneb ajcuiß li bisagras re lix puertil li Lokßlaj Santil Naßajej ut eb li bisagras re lix puertil li templo yîbanbileb riqßuin oro.Joßcaßin nak quixchoy xyîbanquil li cßaßru quicßanjelac saß lix templo li Dios li quixtakla xyîbanquil li rey Salomón. Ut quixcßameb ajcuiß li secß ut li plata ut li oro li ac kßaxtesinbil re li Dios xban laj David lix yucuaß. Quixkßaxtesiheb saß li naßajej li nequeßxxoc cuiß li nacßanjelac saß li templo.

⁵⁰og fatene og knivene og skålene til å sprenge blod med og røkelse-skålene og fyrfatene av fint gull, og hengslene til dørene i det innerste rum i huset - det Allerhelligste - og til dørene i det forreste rum i huset - det Hellige - av gull.

⁵¹Joßcaßin nak quixchoy xyîbanquil li cßaßru quicßanjelac saß lix templo li Dios li quixtakla xyîbanquil li rey Salomón. Ut quixcßameb ajcuiß li secß ut li plata ut li oro li ac kßaxtesinbil re li Dios xban laj David lix yucuaß. Quixkßaxtesiheb saß li naßajej li nequeßxxoc cuiß li nacßanjelac saß li templo.

⁵¹Da nu alt det arbeid var ferdig som kong Salomo lot gjøre for Herrens hus, lot han bære inn der de ting som hans far David hadde helliget til Herren: sølvet og gullet og karene; han la det ned i skattkammerne i Herrens hus.