1Laj Samuel quixye reheb laj Israel li cßaßru quiyeheß re xban li Kâcuaß. Saß eb li cutan aßan eb laj filisteo queßxchßutub ribeb re nak teßxic chi pletic riqßuineb laj Israel. Eb laj Israel queßxyîb lix muhebâleb saß li naßajej Eben-ezer ut eb laj filisteo queßxyîb lix muhebâleb saß li naßajej Afec.
1Og Samuels ord kom til hele Israel, og Israel drog ut for å stride mot filistrene; de leiret sig ved Eben-Eser, og filistrene leiret sig i Afek.
2Eb laj filisteo queßxtiquib pletic. Cau queßpletic toj retal queßnumta saß xbêneb laj Israel. Câhib mil na chi soldado aj Israel queßcamsîc saß li plêt aßan.
2Og filistrene stilte sig i fylking mot Israel, og striden bredte sig ut, og Israel blev slått av filistrene; og filistrene felte på slagmarken omkring fire tusen mann.
3Eb laj Israel li incßaß queßcamsîc queßsukßi saß lix muhebâleb. Eb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Israel queßxye: —¿Cßaßut nak li Kâcuaß xoxkßaxtesi saß rukßeb laj filisteo? Toxic Silo ut takacßam chak arin li Lokßlaj Câx re nak cuânk saß kayânk ut li Kâcuaß toxcol chiruheb li xicß nequeßiloc ke, chanqueb.
3Og da folket kom til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren idag latt oss bli slått av filistrene? La oss hente Herrens pakts-ark til oss fra Silo, så den kan komme hit iblandt oss og frelse oss av våre fienders hånd.
4Joßcan nak queßxtaklaheb li cuînk aran Silo re nak teßxcßam chak lix Lokßlaj Câx li nimajcual Dios, li cuan li cuib chi querubines saß xbên. Ut eb laj Ofni ut laj Finees, li cuib chi ralal laj Elí, yôqueb chi châlc chixcßatk li Lokßlaj Câx.
4Så sendte folket bud til Silo, og de hentet derfra Herrens, hærskarenes Guds pakts-ark, hans som troner på kjerubene; og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, var med og fulgte Guds pakts-ark.
5Cßajoß nak queßsahoß saß xchßôleb laj Israel nak quicuulac li Lokßlaj Câx riqßuineb. Qui-ecßan li chßochß nak queßxjap reheb xban xsahil xchßôleb.
5Med det samme Herrens pakts-ark kom til leiren, satte hele Israel i et stort fryderop, så jorden rystet.
6Eb laj filisteo queßrabi nak yôqueb chixjapbal reheb ut queßxye: —¿Cßaßut nak yôqueb chixjapbal reheb laj Israel? chanqueb. Ut queßrabi resil nak ac xeßxcßam chak li Lokßlaj Câx saß lix naßajeb laj Israel.
6Og da filistrene hørte lyden av fryderopet, sa de: Hvad er dette for et stort fryderop i hebreernes leir? Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren.
7Cßajoß nak queßxucuac ut queßxye: —Li Dios cuan saß xyânkeb. Mâ jun sut quicßulman joß aßin. Anakcuan xo-osoß.
7Da blev filistrene redde; for de tenkte: Gud er kommet til leiren. Og de sa: Ve oss! Sådant har ikke hendt før.
8¿Ani târûk tâcolok ke chiruheb lix dioseb li nînkeb xcuanquil? Eb li dios aßan, aßan eb li queßtaklan re nabal li raylal saß xbêneb laj Egipto saß li chaki chßochß ut queßxsach ruheb.
8Ve oss! Hvem skal fri oss av disse veldige guders hånd? Dette er de guder som slo Egypten med alle slags plager i ørkenen.
9Cauhak taxak kachßôl lâo aj filisteo. Cau taxak topletik riqßuineb re nak incßaß teßnumtâk saß kabên. Mâre anchal tocanâk rubel xcuanquileb joß nak xeßcuan rubel kacuanquil lâo, chanqueb.
9Ta mot til eder og vær menn, I filistrer, forat I ikke skal komme til å træle for hebreerne, likesom de har trælet for eder! Vær menn og strid!
10Joßcan nak eb laj filisteo queßpletic chi cau ut queßnumta saß xbêneb laj Israel. Eb laj Israel queßêlelic chiruheb ut queßcôeb saß lix muhebâleb. Abanan kßaxal cuißchic nabaleb li queßcamsîc. Lajêb xcaßcßâl mil eb laj Israel li nequeßxic chi rokeb queßcam saß li cutan aßan.
10Da gikk filistrene til strid, og Israel blev slått, og de flyktet hver til sitt telt, og der blev et meget stort mannefall - det falt tretti tusen mann av Israels fotfolk.
11Ut eb laj filisteo queßxcßam li Lokßlaj Câx ut queßxcamsi laj Ofni ut laj Finees, li cuib chi ralal laj Elí.
11Og Guds ark blev tatt, og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, mistet livet.
12Jun li cuînk xcomoneb li ralal xcßajol laj Benjamín quiêlelic chiruheb laj filisteo. Cô saß ânil ut saß ajcuiß li cutan aßan quicuulac Silo. Ac xpej li rakß ut xqßue li poks saß xjolom retalil nak ra saß xchßôl.
12Da løp en mann av Benjamin fra slagmarken og kom samme dag til Silo med sønderrevne klær og med jord på sitt hode.
13Nak quicuulac Silo, laj Elí chunchu chire li be. Yô xcßaßux chirix li Lokßlaj Câx. Li cuînk quixye reheb li tenamit cßaßru quicßulman. Cßajoß nak queßxucuac ut queßxjap reheb li tenamit.
13Da han kom frem, da satt Eli på sin stol ved siden av veien og så bortefter, for hans hjerte var fullt av angst for Guds ark. Da nu mannen kom til byen med buskapet, da satte hele byen i et jammerskrik.
14Laj Elí quirabi li chokînc ut quixye: —¿Cßaßut nak yôqueb chixjapbal reheb li tenamit? chan. Ut li cuînk cô saß ânil riqßuin laj Elí re nak tixye re cßaßru quicßulman.
14Eli hørte skriket og sa: Hvad er dette for en larm? Da skyndte mannen sig og kom og fortalte det til Eli.
15Laj Elí ac tîx chic chi us. Cuakxaklaju roßcßâl chihab cuan re. Ut incßaß chic na-iloc li ru.
15Eli var da åtte og nitti år gammel, og hans øine var stive - han kunde ikke se.
16Li cuînk quixye re: —Lâin xinêlelic chiruheb laj filisteo anakcuan ut xinchal saß ânil, chan. Laj Elí quixye re li cuînk: —¿Cßaßru xcßulman? chan.
16Da nu mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken, jeg flyktet fra slagmarken idag, så spurte han: Hvorledes er det gått, min sønn?
17Ut li cuînk quixye re: —Eb laj filisteo xeßnumta saß xbêneb laj Israel. Nabaleb li kech soldâdil xeßcam. Ut xeßcamsîc lâ cualal cuib, laj Ofni ut laj Finees. Ut eb laj filisteo xeßxcßam li Lokßlaj Câx, chan.
17Den som kom med buskapet, svarte: Israel er flyktet for filistrene, og det har vært et stort mannefall blandt folket; dine to sønner, Hofni og Pinehas, har og mistet livet, og Guds ark er tatt.
18Nak laj Elí quirabi nak quicßameß li Lokßlaj Câx xbaneb laj filisteo, quitßaneß saß li tem li chunchu cuiß chire li oquebâl. Nak quitßaneß chirix, quitokeß lix cux ut quicam xban nak ac tîx chic ut nim xtibel. Caßcßâl chihab quirakoc âtin saß xbêneb laj Israel.
18Med det samme han nevnte Guds ark, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten, brakk nakkebenet og døde; for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i firti år.
19Li ralib laj Elí, li rixakil laj Finees, aßan yaj aj ixk ut ac cuulac re xkßehil nak tâqßuirâk. Nak quirabi resil nak quicßameß li Lokßlaj Câx ut nak queßcam lix bêlom ut laj Elí, quiticla lix raylal saß junpât ut quiyoßla lix cßulaßal.
19Hans sønnekone, Pinehas' hustru, var fruktsommelig og nær ved å føde, og da hun hørte buskapet om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var død, seg hun i kne og fødte; for veene kom brått over henne.
20Eb li ixk li yôqueb chi iloc re queßxqßue retal nak câmc re li naßbej ut queßxye re: —Matxucuac. Xyoßla jun âcßulaßal têlom, chanqueb. Abanan li naßbej incßaß quichakßoc. Quixsach xnaßleb.
20I hennes dødsstund sa de kvinner som stod hos henne: Vær ved godt mot; du har født en sønn! Men hun svarte ikke og aktet ikke derpå.
21Ut quixqßue aj Icabod chokß xcßabaß li cßulaßal ut quixye: “Lix lokßal li Dios qui-el saß xyânkeb laj Israel”. Quixye chi joßcan xban nak quicßameß li Lokßlaj Câx xban jalan tenamit, ut queßcam lix bêlom ut laj Elí, lix yucuaß.Quixye nak qui-el xlokßal eb laj Israel xban nak quicßameß lix Lokßlaj Câx li Kâcuaß xban jalan tenamit.
21Hun kalte gutten Ikabod* og sa: Bortveket er herligheten fra Israel - fordi Guds ark var tatt, og for hennes svigerfars og hennes manns skyld. / {* d.e. ingen herlighet.}
22Quixye nak qui-el xlokßal eb laj Israel xban nak quicßameß lix Lokßlaj Câx li Kâcuaß xban jalan tenamit.
22Hun sa: Bortveket er herligheten fra Israel; for Guds ark er tatt.