¹Ex inhermân, lâex ac nequenau nak moco xcana ta chi mâc'a' rajbal nak xocuulac êriq'uin.

¹For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt;

²Usta ac xkac'ul li rahobtesîc ut usta ac xohobe' aran Filipos, abanan li Dios xq'uehoc xcacuil kach'ôl chixyebal resil li colba-ib êre lâex. Inc'a' xoxucuac usta cuanqueb li k'axal xic' neque'iloc ke.

²men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid.

³Moco yôco ta chixbalak'inquil kib. Tz'akal yâl ban li yôco xyebal êre. Moco cuan ta junak kac'a'ux inc'a' us sa' êbên, chi moco yôco ta chêbalak'inquil.

³For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik;

⁴Nakach'olob ban xyâlal jo' naraj li Dios xban nak a'an c'ojc'o xch'ôl sa' kabên ut a'an quixakaban ke re xyebal resil li evangelio. Inc'a' nakabânu jo' neque'cuulac chiru li cristian. Nakabânu ban jo' nacuulac chiru li Dios li nana'oc re chanru li kac'a'ux.

⁴men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.

⁵Lâex nequenau nak mâ jun cua xoâtinac êriq'uin yal re êk'unbesinquil. Li Dios naxnau nak lâo inc'a' xoâtinac êriq'uin yal xban nak cuan li c'a'ru nakaj.

⁵For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne,

⁶Chi moco xkasic' ta kalok'al riq'uineb li cristian, chi moco êriq'uin chi moco riq'uineb jalan, usta xru raj xkaye êre nak têq'ue kalok'al xban nak lâo x-apóstol li Jesucristo.

⁶heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler;

⁷Sa' tûlanil ban xocuan sa' êyânk jo' junak na'bej naxq'uiresiheb sa' tûlanil lix coc'al.

⁷men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst,

⁸K'axal nequexkara. Mâcua' raj ca'aj cui' xyebal resil li colba-ib li naxq'ue li Dios li xkabânu. Xru aj raj cui' xkak'axtesi li kayu'am sa' êc'aba' lâex xban nak k'axal nequexkara.

⁸således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.

⁹Lâex hermân, ac nequenau chanru nak xoc'anjelac chi k'ek chi cutan re nak inc'a' texkach'i'ch'i'i riq'uin li c'a'ru ke ut re nak xru xkaye êre resil li colba-ib li naxq'ue li Dios.

⁹I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.

¹⁰Lâex nequenau chi tz'akal, ut naxnau ajcui' li Dios, chanru nak cocuan sa' santilal ut sa' tîquilal sa' êyânk. Mâc'a' c'a'ru cok'use' cui' nak cocuan sa' êyânk lâex aj pâbanel.

¹⁰I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende,

¹¹Jo' naxbânu junak li yucua'bej riq'uineb li ralal xc'ajol, jo'can ajcui' xkabânu lâo êriq'uin nak xkaq'ue êna'leb chêjunjûnkalex.

¹¹likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte

¹²Xkaq'ue xcacuilal êch'ôl ut xkatz'âma ajcui' chêru nak texcuânk sa' xyâlal jo' xc'ulubeb li ralal xc'ajol li Dios li quisic'oc êru re nak textz'akônk ajcui' lâex riq'uin lix nimajcual cuanquilal ut lix lok'al.

¹²og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.

¹³Junelic nakabantioxi chiru li Dios nak quepâb li râtin li Dios li xkach'olob chêru. Moco râtin cuînk ta quepâb. Râtin li Dios ban quepâb. Ut yâl ajcui' nak a'an râtin li Dios. Ut a'an li yô chi jaloc re lê yu'am lâex aj pâbanel.

¹³Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror.

¹⁴Ut lâex hermân xec'ul ajcui' li raylal jo' que'xc'ul li ralal xc'ajol li Dios li neque'pâban sa' xc'aba' li Jesucristo li cuanqueb Judea. Xexrahobtesîc xban lê rech tenamitil jo' que'xc'ul eb a'an xbaneb laj judío, li rech tenamitil.

¹⁴For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene,

¹⁵Eb laj judío que'xcamsi li Kâcua' Jesucristo ut que'xcamsi ajcui' eb li profeta ut coe'xyôlesi lâo. Inc'a' neque'xbânu li nacuulac chiru li Dios ut k'axal xic' neque'ril li ras rîtz'ineb.

¹⁵som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og står alle mennesker imot,

¹⁶Xic' neque'rec'a nak nakach'olob xyâlal chiruheb li mâcua'eb aj judío re nak te'colek'. Ut riq'uin li mâusilal neque'xbânu rajlal, k'axal cui'chic nanumta lix mâqueb. Abanan yal jun nak quichal xjosk'il li Dios sa' xbêneb.

¹⁶idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, forat de alltid må fylle sine synders mål. Dog, vreden har endelig nådd dem!

¹⁷Ex hermân, usta mâ aniho sa' êyânk, abanan junelic nequexkac'oxla. Toje' ajcui' xo-el êriq'uin nak ac takaj cui'chic rilbal êru.

¹⁷Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn,

¹⁸Xkaj raj xic êriq'uin. Lâin laj Pablo. Cuib oxib sut xinyal xic chêrilbal. Abanan laj tza quiramoc chiku. Jo'can nak inc'a' côo.

¹⁸fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss.

¹⁹¿C'a'ru nakoybeni ut c'a'ru lix saylal li kach'ôl? ¿Ut c'a'ru li tok'ajcâmûk cui' nak tol-êlk cui'chic li Kâcua' Jesucristo? ¿Ma inc'a' ta bi' sa' êc'aba' lâex takac'ul li kak'ajcâmunquil?Lâex li kalok'al ut lix saylal li kach'ôl.

¹⁹For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme?

²⁰Lâex li kalok'al ut lix saylal li kach'ôl.

²⁰I er jo vår ære og vår glede.