1Li reina li cuan aran Sabá quirabi resil nak kßaxal cuan xnaßleb laj Salomón. Joßcan nak cô aran Jerusalén chi patzßoc riqßuin re rilbal ma tixsume ta na li patzßoc li kßaxal chßaßaj xsumenquil. Cô Jerusalén riqßuin laj Salomón rochbeneb nabaleb aj cßanjel chiru. Ut nabaleb li camellos li yôqueb chi îkânc re li cßaßru quixcßam. Nabal li sununquil ban quixcßam ut nabal li oro. Ut quixcßam ajcuiß nabal li tertôquil pec. Nak quicuulac riqßuin laj Salomón quixye re li joß qßuial li cuan saß xchßôl nak tixye.
1Da dronningen av Saba hørte Salomos ry, kom hun til Jerusalem med et stort følge og med kameler som bar krydderier og gull i mengde og dyre stener; hun vilde sette Salomo på prøve med gåter. Og da hun var kommet til ham, talte hun med ham om alt som lå henne på hjerte.
2Li rey Salomón quixsume chixjunil li cßaßru quixpatzß li reina. Ut mâ jun li patzßoc incßaß ta quixsume.
2Men Salomo tydet alle hennes gåter; det var ikke et ord av det hun sa, som var dulgt for Salomo, så han ikke kunde tyde det.
3Li reina re Sabá quixqßue retal nak laj Salomón cuan xnaßleb ut quixqßue ajcuiß retal li palacio li quixyîb.
3Da dronningen av Saba så Salomos visdom og så det hus han hadde bygget,
4Ut quixqßue ajcuiß retalil li tzacaêmk li queßxtzaca joß ajcuiß lix naßajeb li nequeßcßanjelac chiru laj Salomón. Quixqßue ajcuiß retal li rakßeb li nequeßtaklan, joß ajcuiß li rakßeb li nequeßcßanjelac. Ut quixqßue ajcuiß retal li cßatbil mayej li naxqßue saß lix templo li Kâcuaß. Riqßuin chixjunil li quiril, quisach xchßôl.
4og rettene på hans bord, og hvorledes hans tjenere satt ved bordet, og bordsvennene stod omkring, og hvorledes de var klædd, og hans munnskjenker og deres drakt og den trapp han gikk op på til Herrens hus, var hun rent ute av sig selv av forundring.
5Ut li reina quixye re li rey Salomón: —Tzßakal yâl li quicuabi resil saß lin tenamit nak nabal li cßaßru âcue ut kßaxal cuißchic cuan ânaßleb.
5Og hun sa til kongen: Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om dig og din visdom.
6Lâin incßaß ninpâb toj xinchal arin ut riqßuin xnakß cuu xcuil chixjunil. Yâl nak kßaxal cuan ânaßleb. Yâl li cßaßru quicuabi resil châcuix. Riqßuin aßin ninqßue retal nak moco tzßakal ta yi jach li queßxserakßi cue.
6Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øine; men nu ser jeg at de ikke har fortalt mig halvdelen om din store visdom; du overgår det rykte jeg har hørt.
7Us xak reheb chixjunileb li cuanqueb âcuiqßuin. Us xak reheb li nequeßcßanjelac châcuu xban nak junelic yôqueb chirabinquil li châbil naßleb âcuiqßuin.
7Lykkelige er dine menn og lykkelige disse dine tjenere som alltid står for ditt åsyn og hører din visdom.
8Lokßoninbil taxak ru li Kâcuaß lâ Dios xban nak xcßojob xchßôl saß âbên ut xatxxakab saß li cuanquilal saß xbêneb laj Israel. Li Kâcuaß junelic naxraheb laj Israel. Aßan naraj nak xakxôkeb saß xnaßajeb chi junelic. Joßcan nak xatxxakab chokß xreyeb re nak tattaklânk saß xbêneb saß xyâlal ut saß tîquilal, chan.
8Lovet være Herren din Gud, som hadde velbehag i dig, så han satte dig på sin trone som konge for Herren din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil holde det oppe til evig tid, satte han dig til konge over dem for å håndheve rett og rettferdighet.
9Li reina re li tenamit Sabá quixsi re li rey Salomón caßchßin chic mâ jun ciento quintal li oro. Ut quixsi ajcuiß re nabal li sununquil ban joß ajcuiß li tertôquil pec. Mâ jun sut quisiheß nabal li sununquil ban re li rey Salomón joß li quixsi li reina.
9Så gav hun kongen hundre og tyve talenter gull og krydderier i stor mengde og dyre stener; aldri har det vært slik mengde krydderier i landet som det dronningen av Saba gav kong Salomo.
10Eb li nequeßcßanjelac chiru li rey Hiram ut eb li nequeßcßanjelac chiru li rey Salomón, li queßcßamoc chak re li oro aran Ofir, queßxcßam ajcuiß chak li châbil cheß sándalo xcßabaß joß ajcuiß li tertôquil pec.
10Men også Hirams folk og Salomos folk som hentet gull fra Ofir, hadde ført sandeltre og dyre stener med derfra.
11Li châbil cheß sándalo quicßanjelac chiru laj Salomón re xyîbanquileb li gradas re li templo ut re ajcuiß li palacio. Ut quixyîbeb ajcuiß li arpa chiru joß ajcuiß li salterio re tâcßanjelak chiruheb li nequeßcuajbac. Mâ jun sut chic quicuulac li châbil cheß aran Israel ut mâ jun sut chic queßril ru toj chalen anakcuan.
11Av sandeltreet lot kongen gjøre trapper til Herrens hus og til kongens hus og citarer og harper for sangerne; maken til det var aldri før blitt sett i Juda land.
12Li rey Salomón quixsi re li reina re Sabá li joß qßuial li quiraj. Ut quixqßue ajcuiß re chixjunil li joß qßuial quixpatzß re. Kßaxal cuißchic nabal li quixcßam li reina chiru li quixsi re laj Salomón. Chirix aßan li reina quisukßi saß lix tenamit rochbeneb lix môs.
12Og kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst til og bad om, foruten det han gav til gjengjeld for det hun hadde hatt med til kongen. Så tok hun avsted og drog hjem til sitt land med sine tjenere.
13Numenak ôb ciento quintal li oro li naxcßul laj Salomón rajlal chihab.
13Vekten av det gull som i ett år kom inn til Salomo, var seks hundre og seks og seksti talenter,
14Ut mâcßaß saß ajl li naxcßul riqßuineb laj yaconel ut eb laj cßay. Ut chixjunileb li rey re Arabia joß eb ajcuiß li nequeßtaklan saß li junjûnk chi tenamit queßxcßam li oro ut li plata riqßuin laj Salomón.
14foruten det som kom inn fra kjøbmennene og kremmerne; også alle kongene i Arabia og stattholderne i landet avgav gull og sølv til Salomo.
15Riqßuin li oro aßan quixtakla xyîbanquil cuib ciento li chßîchß li nequeßxcol cuiß re xchßôleb li soldados. Numenak oxlaju libra li châbil oro li tenbil li queßxyîb cuiß li junjûnk chi nînki chßîchß.
15Og kong Salomo lot gjøre to hundre store skjold av uthamret gull - det gikk seks hundre sekel uthamret gull med til hvert skjold -
16Ut quixqßue ajcuiß chi yîbâc oxib ciento li cocß chßîchß li nequeßxcol cuiß reheb xchßôl. Numenak cuakib libra li châbil oro li tenbil li queßxyîb cuiß li junjûnk chi chßîchß. Chixjunileb li chßîchß aßin quixoqueß saß li palacio “Qßuicheß re Líbano” xcßabaß.
16Og tre hundre små skjold av uthamret gull - til hvert av disse skjold gikk det med tre hundre sekel gull - og kongen satte dem i Libanon-skoghuset.
17Li rey quixtakla ajcuiß xyîbanquil jun li nimla cßojaribâl riqßuin marfil ut queßxletz li châbil oro chiru.
17Kongen lot også gjøre en stor elfenbenstrone og klædde den med rent gull.
18Li cßojaribâl aßan cuan cuakib tasal lix taklebâl. Ut lix naßaj li rok, aßan yîbanbil riqßuin oro. Xcaß pacßalil cuan xnaßaj li rukß. Ut xcaß pacßalil xnaßaj li rukß cuan retalil li cakcoj.
18Tronen hadde seks trin og en fotskammel av gull, som var fastgjort til tronen; på begge sider av setet var det armer, og tett ved armene stod det to løver;
19Ut saß xbêneb li taklebâl yîbanbileb retalil cablaju li cakcoj. Junjûnk saß xcaß pacßalil. Mâ jun reheb li tenamit queßxyîb jun li cßojaribâl joß li cßojaribâl aßan.
19og på begge sider av de seks trin stod det tolv løver. Noget sådant har aldri vært gjort i noget annet kongerike.
20Chixjunil lix secß li rey Salomón, aßan junes châbil oro, joß eb ajcuiß chixjunil li secß li cuan saß li palacio “Qßuicheß re Líbano” xcßabaß. Mâcßaß li secß plata riqßuin xban nak saß eb li cutan nak quicuan laj Salomón chokß rey li plata mâcßaß xtzßak.
20Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanonskoghuset var av fint gull; sølv blev ikke regnet for noget i Salomos dager.
21Rajlal oxib chihab lix jucub laj Salomón nequeßchal chak Tarsis rochbeneb li cuînk li nequeßcßanjelac chiru li rey Hiram ut nequeßxcßam chak li oro, li plata, ut li marfil. Ut nequeßxcßam ajcuiß chak li batzß ut li pavo real.
21For kongen hadde skiber som fór til Tarsis sammen med Hirams folk; en gang hvert tredje år kom Tarsis-skibene hjem og hadde med gull og sølv, elfenben og aper og påfugler.
22Li rey Salomón aßan li kßaxal cuan xnaßleb ut kßaxal biom chiruheb chixjunileb li rey li cuanqueb saß ruchichßochß.
22Kong Salomo blev større enn alle jordens konger i rikdom og visdom.
23Chixjunileb li rey li cuanqueb saß ruchichßochß queßraj xnaubal ru laj Salomón. Ut queßraj rabinquil li naßleb li qßuebil re xban li Dios.
23Fra alle jordens kanter kom det konger for å se Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte,
24Rajlal chihab li nequeßxic chirilbal laj Salomón nequeßxcßam nabal xmâtan. Nequeßxsi re li cßaßak re ru yîbanbil riqßuin oro ut plata, li rakßeb, li sununquil ban, li chßîchß re pletic, joß eb ajcuiß li cacuây ut eb li mûl.
24og hver av dem hadde gaver med: sølvkar og gullkar og klær, våben og krydderier, hester og mulesler; så gjorde de år om annet.
25Câhib mil lix naßajeb lix cacuây ut lix carruaje li rey Salomón. Ut cablaju mil li cuînk li nequeßxic chirix cacuây. Cuanqueb li quixcanabeb saß li tenamit li naxocman cuiß lix carruaje ut cuanqueb li quixcanabeb Jerusalén.
25Salomo hadde fire tusen stallrum for hester og stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.
26Li rey Salomón, aßan li nim xcuanquil saß xbêneb chixjunileb li rey li cuanqueb saß eb li tenamit cuan cuiß li nimaß Eufrates ut nacuulac toj saß lix naßajeb laj filisteo ut nacuulac ajcuiß toj saß li nubâl re Egipto.
26Han rådet over alle kongene fra elven til filistrenes land og like til Egyptens landemerke.
27Nak cuan chokß rey laj Salomón aran Jerusalén quixchßutub nabal li plata. Chanchan xqßuial li pec. Joßcan ajcuiß li cheß chacalteß. Nabal cuan. Chanchan xqßuial li cheß higo li cuan aran Sefela.
27Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet.
28Eb lix cacuây li rey Salomón nequeßcßameß chak saß li tenamit Egipto joß ajcuiß saß eb li jun chßol chic tenamit.
28Og hester innførtes til Salomo fra Egypten og fra alle andre land.
29Chixjunil li quixbânu li rey Salomón chalen saß xticlajic toj saß rosoßjic tzßîbanbil retalil saß eb li hu li queßxtzßîba li profeta Natán, li profeta Ahías Silón xtenamit, ut li profeta Iddo li quiyehoc re li cßaßru tixcßul laj Jeroboam li ralal laj Nabat.
29Hvad som ellers er å fortelle om Salomo, både i hans første og i hans senere dager, er opskrevet i profeten Natans krønike og i Akia fra Silo's spådomsbok og i seeren Jedis syn om Jeroboam, Nebats sønn.
30Laj Salomón quicuan chokß rey caßcßâl chihab aran Jerusalén ut quitaklan saß xbêneb chixjunileb laj Israel.Laj Salomón quicam ut quimukeß saß lix tenamit laj David lix yucuaß, li queßmukeß cuiß lix xeßtônil yucuaß. Ut laj Roboam, li ralal, aßan chic li qui-oc chokß rey chokß rêkaj.
30Salomo var konge i Jerusalem over hele Israel i firti år.
31Laj Salomón quicam ut quimukeß saß lix tenamit laj David lix yucuaß, li queßmukeß cuiß lix xeßtônil yucuaß. Ut laj Roboam, li ralal, aßan chic li qui-oc chokß rey chokß rêkaj.
31Så la Salomo sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i sin far Davids stad; og hans sønn Rehabeam blev konge i hans sted.