¹Jo'can ut ex inhermân, chixjunil a'in yechi'inbil ke lâo. Jo'can nak chikacanabak chixjunil li mâusilal li namuxuc ru li katibel ut li kâm. Xban nak nakaxucua ru li Dios chikaq'ue kach'ôl chi cuânc sa' santilal.

¹Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt! / [2KO 7, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 6.]

²Nintz'âma chêru nak choêra. Mâc'a' xkabânu êre. Mâ ani xkabânu raylal re ut mâ ani xkapo' xch'ôl ut mâ ani xkabalak'i.

²Gi oss rum! Ingen har vi gjort urett, ingen har vi ødelagt, ingen har vi gått for nær.

³Inc'a' xinye a'in re êk'usbal. Ac xinye êre nak junelic nequexinra. Junelic cuânkex sa' inch'ôl nak yo'yôkin ut chalen toj sa' lin camic.

³Dette sier jeg ikke for å fordømme eder; jeg har jo før sagt at I er i våre hjerter for å dø med oss og leve med oss.

⁴Cau inch'ôl êriq'uin ut nasaho' inch'ôl xyebal êresilal. C'ojc'o inch'ôl êban. Usta yôquin chixc'ulbal li raylal, abanan k'axal sa sa' inch'ôl.

⁴Jeg har stor tiltro til eder; jeg roser mig storlig av eder; jeg er full av trøst, jeg er overvettes rik på glede under all vår trengsel.

⁵Chalen kac'ulunic arin Macedonia mâ bar naru nocohilan. Yalak bar nocorahobtesîc ut neque'raj pletic kiq'uin. Ut yô ajcui' kac'a'ux chêrix lâex.

⁵For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød nogen ro, men vi trengtes på alle måter: utenfor oss var strid, inneni oss frykt;

⁶Abanan li Dios naxc'ojob xch'ôleb li raheb sa' xch'ôl. Ut a'an quixq'ue xcacuilal kach'ôl riq'uin lix c'ulunic laj Tito.

⁶men Gud, som trøster de nedbøiede, han trøstet oss ved Titus' komme,

⁷Moco ca'aj cui' ta riq'uin xc'ulunic laj Tito nak quisaho' inch'ôl. Riq'uin ban ajcui' rabinquil nak laj Tito sa sa' xch'ôl êriq'uin. Quixserak'i ke nak lâex têraj rilbal cuu ut quixye cue nak xyot'e' êch'ôl nak xraho' inch'ôl êban. Ut quixye ajcui' cue nak niquinêc'oxla. K'axal cui'chic quisaho' inch'ôl chirabinquil a'an.

⁷dog ikke bare ved hans komme, men og ved den trøst hvormed han var blitt trøstet over eder, idet han meldte oss eders lengsel, eders klage, eders nidkjærhet for mig, så at jeg blev ennu gladere.

⁸Usta xraho' inch'ôl junxil nak xraho' êch'ôl lâex xban li hu quintakla êriq'uin, abanan inc'a' nayot'e' inch'ôl nak quintakla xban nak ninnau nak junpât ajcui' xraho' êch'ôl xban.

⁸For om jeg enn bedrøvet eder ved mitt brev, så angrer jeg det ikke; om jeg enn før angret det - jeg ser jo at hint brev bedrøvet eder, om enn bare for en stund -

⁹Anakcuan nasaho' sa' inch'ôl. Moco xban ta nak xraho' êch'ôl inban. Riq'uin ban nak xyot'e' êch'ôl ut xejal êc'a'ux. Xecuy li raylal a'an jo' naraj li Dios. Anakcuan nequetau ru nak moco ra ta xkabânu êre.

⁹så gleder jeg mig nu, ikke over at I blev bedrøvet, men over at I blev bedrøvet til omvendelse; for I blev bedrøvet efter Guds sinn, forat I ikke skulde lide nogen skade ved oss.

¹⁰Cui junak naraho' xch'ôl xban li inc'a' us naxbânu, li jun a'an naxtau lix colbal xban nak nayot'e' xch'ôl ut naxjal xc'a'ux jo' naraj li Dios. Ut mâ ani naraho' xch'ôl xban li colba-ib. Abanan cui junak naraho' xch'ôl xban li inc'a' us naxbânu ut inc'a' nayot'e' xch'ôl, li jun a'an inc'a' naxtau li colba-ib.

¹⁰For bedrøvelsen efter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer; men verdens bedrøvelse virker død.

¹¹Q'uehomak retal chanru nak xextenk'âc xban nak xecuy li raylal jo' naraj li Dios. Quixq'ue xcacuil êch'ôl sa' lê pâbâl. Anakcuan nequeraj rilbal cuu ut nequeraj xpatz'bal xcuybal lê mâc. Nachal chic êjosk'il ut êxiu xban li inc'a' us li neque'xbânu li cuanqueb sa' êyânk. Nequeraj nak laj mâc te'xtoj rix lix mâqueb. Riq'uin chixjunil a'in nac'utun nak lâex mâc'a' êmâc riq'uin li c'a'ru quic'ulman.

¹¹For se, just dette at I blev bedrøvet efter Guds sinn, hvilken iver det virket hos eder, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja straff! I alt viste I eder å være rene i den sak.

¹²Jo'can ut nak xintz'îba li hu a'an inc'a' xinbânu sa' xc'aba' li quibânun mâusilal chi moco sa' xc'aba' li quic'uluc raylal. Xinbânu ban re nak chic'utûnk chiru li Dios nak c'ojc'o êch'ôl cuiq'uin.

¹²Derfor, om jeg enn skrev til eder, så var det ikke for hans skyld som gjorde uretten, heller ikke for hans skyld som uretten blev gjort imot, men forat eders iver for oss kunde bli åpenbaret hos eder for Guds åsyn.

¹³Xban nak xebânu li c'a'ru xinye êre, quic'ojla lin ch'ôl. Ut k'axal cui'chic nasaho' lin ch'ôl riq'uin lix sahil xch'ôl laj Tito êriq'uin lâex nak xeq'ue xcacuilal xch'ôl.

¹³Derfor er vi blitt trøstet. Og til vår trøst kom ennu den langt større glede over Titus' glede; for hans ånd er blitt vederkveget av eder alle.

¹⁴Nequenau nak junelic ninye êre lix yâlal. Ut inc'a' xinc'ut inxutân nak xinye re laj Tito nak lâex châbilex xban nak x-el ajcui' chi yâl li c'a'ru xinye re laj Tito nak xec'ut lê châbilal chiru.

¹⁴For om jeg til ham har uttalt nogen ros over eder, så er jeg ikke blitt til skamme; men likesom vi i alt har talt sannhet til eder, så er og vår ros for Titus blitt sannhet,

¹⁵Ut laj Tito k'axal cui'chic nequexra nak najultico' re chanru nak xec'ul a'an sa' xyâlal ut xeq'ue xcuanquil nak xebânu li c'a'ru quixye êre.Nac'ojla inch'ôl riq'uin li c'a'ru nequebânu ut sa inch'ôl êriq'uin.

¹⁵og hans kjærlighet til eder er enn sterkere når han kommer eders alles lydighet i hu, hvorledes I tok imot ham med frykt og beven.

¹⁶Nac'ojla inch'ôl riq'uin li c'a'ru nequebânu ut sa inch'ôl êriq'uin.

¹⁶Jeg gleder mig over at jeg i alt kan lite på eder.