1Nak yô xcuuk chihab roquic chokß rey laj Jehú aran Israel, laj Joás qui-oc chokß rey aran Judá. Caßcßâl chihab quicuan saß xcuanquil Jerusalén. Lix naß laj Joás, aßan lix Sibia, Beerseba xtenamit.
1I Jehus syvende år blev Joas konge, og han regjerte i Jerusalem i firti år; hans mor hette Sibja og var fra Be'erseba.
2Laj Joás quixbânu li us chiru li Kâcuaß xban nak laj Joiada laj tij junelic yô chixqßuebal xnaßleb.
2Joas gjorde hvad rett var i Herrens øine, hele tiden, så lenge presten Jojada veiledet ham.
3Laj Joás us quixbânu, abanan incßaß quirisiheb li naßajej li najt xteram li nequeßlokßonîc cuiß li yîbanbil dios. Eb li tenamit toj yôqueb chixcßatbal lix mayej ut yôqueb chixcßatbal lix incienso saß xbêneb li artal li cuanqueb aran.
3Dog blev offerhaugene ikke nedlagt; folket blev ved å ofre og brenne røkelse på haugene.
4Saß jun li cutan laj Joás quixye reheb laj tij: —Têxoc ut têchßutub ru chixjunil li tumin li naqßueman saß lix templo li Kâcuaß, joß ajcuiß li joß qßuial li tento teßxtoj li junjûnk joß ajcuiß li na-ala saß xchßôleb xqßuebal.
4Joas sa til prestene: Alle penger som kommer inn til Herrens hus som hellige gaver, både pengene fra dem som kommer med i manntallet*, og utløsnings-pengene for folk efter det verd som fastsettes for hver enkelt**, og alle de penger som nogen av fri vilje kommer med til Herrens hus, / {* 2MO 30, 12 fg.} / {** 3MO 27, 2 fg. 4MO 18, 15 fg.}
5Li junjûnk chi aj tij tâcßuluk re li tumin li naqßueman. Ut li tumin aßan tâcßanjelak re xyîbanquil chi us li templo bar yîbâc naraj.—
5dem skal prestene ta imot, hver av sine kjenninger, og de skal bøte husets brøst overalt hvor det finnes nogen brøst.
6Nak ac yô chic oxib xcaßcßâl chihab roquic laj Joás chokß rey, toj mâjiß ajcuiß queßxyîb chi us li templo eb laj tij.
6Men i kong Joas' tre og tyvende år hadde prestene ennu ikke bøtt husets brøst.
7Joßcan nak laj Joás quixbok laj Joiada, lix yucuaßileb laj tij, ut quixbokeb ajcuiß li jun chßoleb chic aj tij. Quixpatzß reheb: —¿Cßaßut nak toj mâjiß nequeyîb li templo? Chalen anakcuan incßaß chic têcßul li tumin li nequeßxqßue li tenamit. Têkßaxtesi ban li tumin re nak tâyîbâk chi us li templo, chan.
7Da kalte kong Joas presten Jojada og prestene til sig og sa til dem: Hvorfor bøter I ikke husets brøst? Nu skal I ikke lenger ta imot penger av eders kjenninger, men gi dem fra eder til å bøte husets brøst med.
8Eb laj tij queßxcßul xchßôl nak incßaß chic teßxcßul li tumin. Ut queßxcßul ajcuiß xchßôleb nak mâcuaßeb aßan li teßjolomînk re li cßanjel re xyîbanquil li templo.
8Og prestene samtykte i at de ikke skulde ta imot penger av folket og heller ikke gi sig av med å bøte husets brøst.
9Ut laj Joiada lix bênil aj tij quixsicß jun li câx. Quixhop saß xbên lix tzßapbal re. Ut quixqßue li câx chixcßatk li artal saß li nim li nequeßoc cuiß saß lix templo li Kâcuaß. Ut eb laj tij li nequeßcßacßalen re li oquebâl re li templo queßxqßue chi saß li câx chixjunil li tumin li nequeßxqßue li tenamit.
9Så tok presten Jojada en kiste og boret et hull i dens lokk og satte den ved alteret på høire side, der hvor folk går inn i Herrens hus, og i den la prestene som hadde vakt ved dørtreskelen, alle de penger som kom inn til Herrens hus.
10Nak ac cuan nabal li tumin saß li câx li cuan saß li templo, naxic laj tzßîb li nacßanjelac chiru li rey rochben li xbênil aj tij. Nequeßrajla li tumin ut nequeßxxoc.
10Og når de så at det var mange penger i kisten, gikk kongens skriver og ypperstepresten dit op og knyttet dem inn og tellet de penger som fantes i Herrens hus.
11Nak ac xeßxtzßîba retalil li tumin, nequeßxkßaxtesi reheb li nequeßjolomin re li cßanjel saß lix templo li Kâcuaß. Ut aßan eb chic li nequeßtojoc reheb laj cablanel ut eb laj pechß,
11Så overgav de pengene som de hadde veid, til dem som forestod arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus; og de gav dem igjen ut til tømmermennene og bygningsmennene som arbeidet på Herrens hus,
12joßqueb ajcuiß laj tzßac ut eb li nequeßjoroc pec. Ut nequeßxqßue ajcuiß xtzßak li cheß ut li pec li tâcßanjelak re xyîbanquil li templo.
12og til murerne og stenhuggerne og likeså til innkjøp av tre og hugne stener for å bøte Herrens huses brøst og i det hele til alt som blev gitt ut for å sette huset i stand.
13Abanan li tumin aßan incßaß queßrocsi re xyîbanquil li secß plata, chi moco li ucßal, chi moco li trompeta. Incßaß quicßanjelac re xyîbanquil li chßîchß li nacßanjelac re xyîbanquil li lámparas, chi moco quicßanjelac re li cßaßak chic re ru yîbanbil riqßuin oro ut plata li tâcßanjelak saß lix templo li Kâcuaß.
13Men det blev ikke gjort sølvfat eller kniver eller skåler til å sprenge blod med eller trompeter eller noget slags kar av gull eller sølv til Herrens hus for de penger som kom inn til Herrens hus,
14Quikßaxtesîc ban reheb li nequeßjolomin re li cßanjel re nak chiru li tumin aßan teßxyîb lix templo li Kâcuaß.
14men de overgav dem til dem som forestod arbeidet, og de brukte dem til å sette Herrens hus i stand.
15Incßaß tento nak nequeßxbir rix li tumin li joß qßuial nequeßxsach xban nak eb li cuînk aßan queßcßanjelac saß xyâlal ut tîqueb xchßôl.
15Og det blev ikke holdt regnskap med de menn til hvem pengene blev overgitt forat de skulde gi dem til dem som utførte arbeidet; for de fór redelig frem.
16Ut li tumin li nequeßxqßue re xpatzßbal xcuybal xmâqueb, aßan incßaß nequeßxqßue saß li câx xban nak li tumin aßan nacßanjelac chiruheb laj tij.
16Men skyldoffer- og syndofferpengene kom ikke inn til Herrens hus; de tilfalt prestene.
17Saß eb li cutan aßan laj Hazael lix reyeb laj Siria cô saß li tenamit Gat chi pletic ut quirêchani li tenamit. Ut quixye ajcuiß nak tâxic chi pletic aran Jerusalén.
17På den tid drog Syrias konge Hasael op og stred mot Gat og inntok det; derefter satte han sig fore å dra op mot Jerusalem.
18Ut laj Joás lix reyeb laj Judá, quixchßutub chixjunil li mayej li ac kßaxtesinbil chi cßanjelac saß li templo xbaneb laj Josafat, laj Joram, ut laj Ocozías lix xeßtônil yucuaß, li queßcuan chok xreyeb laj Judá junxil. Ut laj Joás quixcßam li oro li cßûlanbil saß li templo ut saß li palacio. Quixcßam ajcuiß li quixxoc aßan. Ut quixqßue chixjunil re laj Hazael. Joßcan nak laj Hazael incßaß chic quipletic riqßuineb laj Jerusalén.
18Da tok Judas konge Joas alle de hellige ting som hans fedre Josafat og Joram og Akasja, Judas konger, hadde helliget, og dem han selv hadde helliget, og alt det gull som fantes i skattkammerne i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Syrias konge Hasael. Da drog han bort og gikk ikke mot Jerusalem.
19Chixjunil li quixbânu li rey Joás tzßîbanbil retalil saß li hu Crónicas li tzßîbanbil cuiß retalil li quilajeßxbânu lix reyeb laj Judá.
19Hvad som ellers er å fortelle om Joas og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike.
20Eb li nequeßcßanjelac chiru li rey Joás queßxcßûb ru chanru nak teßxcamsi. Ut queßxcamsi laj Joás saß li cab li cuan Milo nak yô chi xic Sila.Laj Josacar, li ralal laj Simeat ut laj Jozabad, li ralal laj Somer, li queßcßanjelac chiru laj Joás, aßaneb li queßcamsin re. Nak quicam, laj Joás quimukeß saß li naßajej li queßmukeß cuiß lix xeßtônil xyucuaß saß lix tenamit laj David. Ut aß chic laj Amasías li ralal qui-oc chokß rey chokß rêkaj.
20Hans tjenere reiste sig og fikk i stand en sammensvergelse og drepte Joas i Millo-huset, som går ned til Silla;
21Laj Josacar, li ralal laj Simeat ut laj Jozabad, li ralal laj Somer, li queßcßanjelac chiru laj Joás, aßaneb li queßcamsin re. Nak quicam, laj Joás quimukeß saß li naßajej li queßmukeß cuiß lix xeßtônil xyucuaß saß lix tenamit laj David. Ut aß chic laj Amasías li ralal qui-oc chokß rey chokß rêkaj.
21det var Josakar, Sim'ats sønn, og Josabad, Somers sønn, hans tjenere, som drepte ham. Da han var død, begravde de ham hos hans fedre i Davids stad; og hans sønn Amasja blev konge i hans sted.