¹Yô chic belêb chihab roquic chokß xreyeb laj Judá laj Sedequías. Saß li lajêb xbe li xlaje li po re li chihab aßan nak cô laj Nabucodonosor lix reyeb laj Babilonia rochbeneb chixjunileb lix soldados chi pletic riqßuin li tenamit Jerusalén. Queßxyîb lix muhebâleb chire li tenamit ut queßxyîb lix taklebâl chi xjun sutam.

¹I hans niende regjeringsår, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, drog kongen i Babel Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem og leiret sig mot det, og de bygget skanser mot det rundt omkring.

²Li tenamit sutsu xbaneb toj saß li junlaju chihab roquic chokß rey laj Sedequías.

²Og de holdt byen kringsatt like til kong Sedekias' ellevte år.

³Saß li belêb xbe li xcâ po re li chihab quinumta li cueßej saß xbêneb li cuanqueb Jerusalén. Ut mâcßaß chic xtzacaêmkeb.

³På den niende dag i måneden* var hungersnøden så stor i byen at landets folk ikke hadde noget å ete. / {* den fjerde måned, JER 52, 5. 6.}

⁴Eb laj Jerusalén queßxhop li tzßac li sutsu cuiß li tenamit ut queßêlelic chi kßek chixjunileb li cuînk li cauheb rib chi pletic rochben li rey. Queßel saß li oquebâl li cuan saß xyi li cuib chi tzßac chixcßatk lix naßaj li rutzßußuj li rey, usta cuanqueb lix soldado laj Babilonia chi xjun sutam li tenamit. Queßcôeb saß li be li naxic Arabá.

⁴Og byens mur blev gjennembrutt, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennem porten mellem begge murene ved kongens have, mens kaldeerne lå leiret mot byen rundt omkring; og han* tok veien til ødemarken. / {* kongen.}

⁵Abanan eb li soldado aj Babilonia queßxtâke li rey Sedequías ut coxeßxchap saß li ru takßa re Jericó. Ut chixjunileb lix soldado laj Sedequías queßêlelic yalak bar.

⁵Men kaldeernes hær satte efter kongen og nådde ham igjen på Jerikos ødemarker; og hele hans hær spredte sig og forlot ham.

⁶Nak ac xeßxchap li rey Sedequías queßxcßam aran Ribla riqßuin lix reyeb laj Babilonia. Ut aran quirakeß âtin saß xbên.

⁶Og de grep kongen og førte ham op til Babels konge i Ribla og avsa dom over ham*. / {* fordi han hadde brutt sin ed til Babels konge, 2KR 36, 13. ESK 17, 15 fg.}

⁷Ut chiru laj Sedequías queßxchßic chi chßîchß saß cuxeb li ralal. Chirix aßan queßrisi lix nakß ru xcaßbichal laj Sedequías, queßxbacß riqßuin cadena ut queßxcßam toj Babilonia.

⁷De drepte Sedekias' sønner for hans øine, og han lot Sedekias selv blinde og lot ham binde med to kobberlenker; så førte de ham til Babel.

⁸Yô chic belêlaju chihab roquic laj Nabucodonosor chokß xreyeb laj Babilonia. Cuukub cutan chic xticlajic li roß po re li chihab aßan nak laj Nabuzaradán quicuulac Jerusalén. Aßan li nataklan saß xbêneb li soldado li nequeßcßacßalen re li rey aran Babilonia.

⁸I den femte måned, på den syvende dag i måneden - det var Babels konge Nebukadnesars nittende år - kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, en av Babels konges menn, til Jerusalem.

⁹Nak quicuulac laj Nabuzaradán Jerusalén quixcßat lix templo li Kâcuaß ut quixcßat ajcuiß li rochoch li rey. Ut quixcßat ajcuiß li rochocheb chixjunileb li cuanqueb xcuanquil. Chixjunileb li cab li cuanqueb Jerusalén quilajxcßat.

⁹Han brente op Herrens hus og kongens hus, og alle Jerusalems hus - alle stormennenes hus - brente han op med ild.

¹⁰Eb li soldado aj Babilonia li queßcôeb chirix laj Nabuzaradán queßxjuqßui chixjunil li tzßac li sutsu cuiß li tenamit Jerusalén.

¹⁰Og hele den hær av kaldeere som høvdingen over livvakten hadde med sig, rev ned murene rundt omkring Jerusalem.

¹¹Ut laj Nabuzaradán quixchapeb li joß qßuialeb chic li tenamit li queßcana ut quixcßameb Babilonia joßqueb ajcuiß li nequeßcßanjelac saß li tenamit. Ut quixcßameb ajcuiß li queßoquen chirix lix reyeb laj Babilonia.

¹¹Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bortførte resten av folket, dem som var blitt tilbake i byen, og overløperne som var gått over til kongen i Babel, og resten av hopen.

¹²Caßaj cuiß li nebaßeb quixcanabeb re nak teßxcßanjela li chßochß ut teßxrakßi li uvas.

¹²Bare nogen av de ringeste i landet lot høvdingen over livvakten bli tilbake som vingårdsmenn og jordbrukere.

¹³Eb laj Babilonia queßxjori li okech yîbanbil riqßuin bronce ut lix naßaj li haß rochbeneb lix cßojlebâl. Ut queßxcßam Babilonia chixjunil li bronce.

¹³Kaldeerne slo i stykker kobbersøilene i Herrens hus og fotstykkene og kobberhavet i Herrens hus og førte kobberet av dem til Babel.

¹⁴Queßxcßam ajcuiß li nînki ucßal. Ut queßxcßam ajcuiß li pala li queßcßanjelac saß li artal joßqueb ajcuiß lix naßajeb li cha ut li chßîchß li quicßanjelac re xyîbanquil li lámpara, joß ajcuiß li quicßateß cuiß li incienso. Chixjunil li cßaßak re ru yîbanbil riqßuin bronce li quicßanjelac saß li templo, quilajeßxcßam Babilonia.

¹⁴De tok også askebøttene og ildskuffene og knivene og røkelseskålene og alle kobberkarene som hadde vært brukt til tjenesten.

¹⁵Laj Nabuzaradán, li nataklan saß xbêneb li soldados li nequeßcßacßalen re li rey, quixcßam chixjunil li cßaßak re ru yîbanbil riqßuin oro ut plata joß li secß ut li ucßal li quicßanjelac re li ru xam.

¹⁵Også fyrfatene og skålene til å sprenge blod med, alt hvad det var av gull og alt hvad det var av sølv, det tok høvdingen over livvakten.

¹⁶Li cßaßak re ru yîbanbil riqßuin bronce xban li rey Salomón kßaxal nabal. Li cuib chi nînki okech, li pila joß eb ajcuiß li cablaju chi cuacax bronce li queßhilan cuiß li pila, mâ ani nanaßoc re joß qßuial tzßakal li râlal xban nak incßaß quiru xbisbal.

¹⁶De to søiler, det ene hav og fotstykkene som Salomo hadde latt gjøre for Herrens hus - i alle disse ting var kobberet ikke til å veie.

¹⁷Cuakxakib metro xnînkal rok li nînki okech bronce. Ut numenak cuib metro xteram li cuan saß xbên li okech. Ut lix sahob ru li cuan saß xbên yîbanbil ajcuiß riqßuin bronce chanchan ru li cheß granada. Juntakßêteb li cuib chi okech.

¹⁷Atten alen høi var den ene søile, og det var et søilehode på den av kobber, og søilehodet var tre alen høit, og det var nettverk og granatepler på søilehodet rundt omkring, alt sammen av kobber, og likedan var det med den andre søile ved nettverket.

¹⁸Ut laj Seraías li xbênil aj tij quichapeß ut quicßameß xbaneb lix soldado laj Nabuzaradán. Ut quicßameß ajcuiß laj Sofonías li xcab aj tij. Ut queßcßameß li oxib chi cuînk li queßcßacßalen re li oquebâl re li templo.

¹⁸Høvdingen over livvakten tok ypperstepresten Seraja og Sefanja, en prest av annen rang, og de tre voktere ved dørtreskelen,

¹⁹Ut queßcßameß ôb li nequeßqßuehoc xnaßleb li rey li toj cuanqueb saß li tenamit. Ut quicßameß li cuînk li nataklan saß xbêneb li soldado aj Israel rochben li cuînk li natzßîban re lix cßabaßeb li tenamit. Ut queßcßameß oxcßâl li cuînk li toj cuanqueb saß li tenamit.

¹⁹og fra byen tok han en hoffmann som var høvedsmann over krigsfolkene, og fem menn som ennu fantes i byen av dem som stadig hadde adgang til kongen, og skriveren hos hærføreren, han som utskrev landets folk til krigstjeneste, og seksti menn av landets folk som fantes i byen -

²⁰Chixjunileb queßcßameß saß li tenamit Ribla li cuan saß li naßajej Hamat. Aran queßcßameß riqßuin li rey Nabucodonosor.

²⁰dem tok Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og førte til Babels konge i Ribla,

²¹Aran saß li tenamit Ribla li rey quixtakla xcamsinquileb. Joßcaßin nak queßchapeß ut queßisîc laj Judá saß lix tenamiteb.

²¹og Babels konge lot dem slå ihjel i Ribla i Hamat-landet. Således blev Juda bortført fra sitt land.

²²Laj Nabucodonosor quixxakab chokß gobernador aran Judá laj Gedalías li ralal laj Ahicam. Lix yucuaß laj Ahicam, aßan laj Safán. Ut laj Gedalías, aßan chic li quicuan xcuanquil saß xbêneb li queßcana Judá.

²²Over de folk som blev tilbake i Juda land, dem som kongen i Babel Nebukadnesar lot bli tilbake, satte han Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn.

²³Eb li cuanqueb xcuanquil saß xbêneb li soldado aj Israel queßrabi resil nak laj Gedalías, aßan chic li gobernador ut côeb Mizpa chi âtinac riqßuin. Aßaneb laj Ismael li ralal laj Netanías; laj Johanán li ralal laj Carea; laj Seraías li ralal laj Tanhumet, Netofa xtenamit; ut laj Jaazanías li ralal jun li cuînk Maaca xtenamit. Ut côeb ajcuiß li cuînk li cuanqueb rochbeneb.

²³Da alle høvedsmennene for hærflokkene og deres menn hørte at kongen i Babel hadde satt Gedalja over landet, kom de til ham i Mispa - det var Ismael, Netanjas sønn, og Johanan, Kareahs sønn, og Seraja, Tanhumets sønn, fra Netofat og Ja'asanja, ma'akatittens sønn, med sine menn.

²⁴Ut laj Gedalías quixbânu jun li juramento riqßuineb ut quixye reheb: —Mexxucuac chi canâc joß aj cßanjel chiruheb laj Babilonia. Texcanâk saß li naßajej aßin ut cßanjelankex chiru li rey Nabucodonosor ut aßan tixbânu usilal êre, chan laj Gedalías reheb.

²⁴Og Gedalja gav dem og deres menn sin ed og sa til dem: Vær ikke redd kaldeernes menn, bli i landet og tjen kongen i Babel! Så skal det gå eder vel.

²⁵Laj Ismael aßan li ralal laj Netanías li ralal laj Elisama xcomoneb lix reyeb laj Judá. Saß li xcuuk li po, laj Ismael rochben lajêb chi cuînk queßcuulac ut queßxcamsi laj Gedalías. Ut queßxcamsiheb ajcuiß laj Judá ut eb laj Babilonia li cuanqueb rochben aran Mizpa.

²⁵Men i den syvende måned kom Ismael, sønn av Netanja, Elisamas sønn, en mann av kongelig ætt, og ti andre menn med ham, og de slo Gedalja ihjel, og likeså de jøder og kaldeere som var hos ham i Mispa.

²⁶Chirix chic aßan, chixjunileb laj Judá, joß nînk joß cocß, rochbeneb li nequeßtaklan saß xbêneb li soldado aj Israel queßêlelic ut queßcôeb Egipto xban nak queßxucuac chiruheb laj Babilonia.

²⁶Da brøt alt folket op, både store og små, og høvedsmennene for hærflokkene, og de drog til Egypten; for de var redd kaldeerne.

²⁷Nak yô cuuklaju xcaßcßâl chihab roquic chi prêxil aran Babilonia laj Joaquín lix reyeb laj Judá, laj Evil-merodac qui-oc chokß xreyeb laj Babilonia. Saß li cuukub xcaßcßâl xbe li cablaju po re li chihab aßan laj Evil-merodac quirisi laj Joaquín saß tzßalam.

²⁷I det syv og trettiende år efterat Judas konge Jojakin var bortført, i den tolvte måned, på den syv og tyvende dag i måneden, tok kongen i Babel Evilmerodak - i det år han blev konge - Judas konge Jojakin til nåde og førte ham ut av fengslet.

²⁸Quixqßue xcuanquil ut kßaxal quixbânu usilal re chiruheb li jun chßol chic li rey li queßcuan aran Babilonia.

²⁸Og han talte vennlig med ham og satte hans stol ovenfor stolene til de andre konger som var hos ham i Babel.

²⁹Laj Joaquín quirisi li rakß li prêx chirix. Ut quicuaßac saß lix mêx li rey joß najtil chic quicuan chi yoßyo.Rajlal quiqßueheß cßaßru re laj Joaquín xban li rey. Quichßolanîc toj chalen nak quicam.

²⁹Han la sin fangedrakt av og åt stadig ved hans bord, så lenge han levde.

³⁰Rajlal quiqßueheß cßaßru re laj Joaquín xban li rey. Quichßolanîc toj chalen nak quicam.

³⁰Og han fikk sitt stadige underhold fra kongen, hver dag det han den dag tiltrengte, så lenge han levde.