¹Nak que'cuulac Iconio, laj Pablo ut laj Bernabé que'oc sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío. Que'xch'olob lix yâlal chiruheb ut nabaleb aj judío que'pâban jo'queb ajcui' li mâcua'eb aj judío.

¹I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.

²Ut eb laj judío li inc'a' que'pâban, que'xtacchi'iheb li mâcua'eb aj judío re nak te'xpo' xch'ôleb sa' xbêneb laj pâbanel.

²Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.

³Abanan laj Pablo ut laj Bernabé najt que'cana aran. Ut xban nak cauheb xch'ôl riq'uin li Kâcua' que'xch'olob xyâlal li rusilal li Dios. Ut li Kâcua' yô chixq'uebal xcuanquil li râtineb xban nak yô chixtenk'anquileb chixbânunquil li milagros ut li sachba ch'ôlej.

³De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.

⁴Que'xjach ribeb li tenamit. Cuanqueb li que'oquen chirixeb laj judío ut cuanqueb li que'oquen chirixeb li apóstol.

⁴Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.

⁵Sa' xyânkeb li xic' neque'iloc reheb laj Pablo ut laj Bernabé cuanqueb aj judío ut cuanqueb mâcua'eb aj judío. Que'xjunaji ribeb riq'uineb li neque'taklan sa' li tenamit ut que'xc'ûb ru chanru nak te'xrahobtesi ut te'xcuti chi pec laj Pablo ut laj Bernabé.

⁵Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,

⁶Abanan laj Pablo ut laj Bernabé que'rabi resil li yôqueb chixc'ûbanquil ut que'êlelic chiruheb. Côeb sa' eb li tenamit Listra ut Derbe xcuênt Licaonia ut que'côeb ajcui' sa' eb li c'alebâl li cuanqueb chi xjun sutam.

⁶og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,

⁷Ut aran yôqueb chixch'olobanquil resil li colba-ib.

⁷og forkynte evangeliet der.

⁸Aran Listra cuan jun li cuînk inc'a' naru nabêc. Chalen sa' xca'ch'inal inc'a' us li rok. Li cuînk a'an chunchu aran.

⁸Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.

⁹Yô chirabinquil li c'a'ru yô chixyebal laj Pablo. Laj Pablo quixca'ya li cuînk ut quixq'ue retal nak li cuînk a'an quixpâb nak naru tâq'uirtesîk.

⁹Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:

¹⁰Jo'can nak laj Pablo quixye re chi cau xyâb xcux: -Cuaclin. Xaklin chi us, chan. Ac tâcuaclîk ut qui-oc chi bêc li cuînk.

¹⁰Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.

¹¹Nak li tenamit que'ril li c'a'ru quixbânu laj Pablo, que'xjap reheb chixyebal sa' râtinobâleb laj Licaonia: -Xe'chal sa' kayânk li dios. Chanchaneb cuînk, chanqueb.

¹¹Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.

¹²Laj Bernabé que'xq'ue xc'aba' chok' Júpiter, ut laj Pablo Mercurio que'xq'ue chok' xc'aba' xban nak a'an aj c'amol be chi âtinac.

¹²Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.

¹³Li rochoch laj Júpiter lix dioseb a'an cuan chire li tenamit. Laj tij li nac'anjelac chiru lix dioseb a'an cuan chire li tenamit. Laj tij li nac'anjelac chiru lix dioseb quixc'am chire li tenamit li cuacax ut li cotobanbil utz'u'uj. Quiraj raj xmayejanquil chiruheb li apóstol rochbeneb li tenamit.

¹³Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.

¹⁴Nak que'xq'ue retal li c'a'ru yôqueb li tenamit, laj Pablo ut laj Bernabé que'xpej li rak'eb retalil nak inc'a' quicuulac chiruheb li c'a'ru yôqueb chixbânunquil li tenamit. Ut que'côeb sa' ânil sa' xyânkeb li tenamit ut que'xye chi cau xyâb xcuxeb:

¹⁴Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen

¹⁵-Ex tenamit, ¿c'a'ut nak nequebânu chi jo'can? Lâo yal cuînko jo' lâex. Juntak'êto êriq'uin. A'an aj e nak xochal arin sa' êyânk chixyebal êre nak têcanab li jo' mâjo'il na'leb. Sic'omak ban li yo'yôquil Dios li quiyîban re li choxa, li ruchich'och', li palau ut chixjunil li c'a'ru cuan.

¹⁵og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,

¹⁶Junxil li Dios quixcanabeb li tenamit chi cuânc jo' que'raj eb a'an.

¹⁶han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,

¹⁷Riq'uin li usilal li naxbânu ke, junelic yô chixc'utbesinquil chiku nak a'an li Dios. A'an naxc'ut chiku nak a'an yal re sa' xbên chixjunil. A'an naq'uehoc re li hab. A'an naq'uehoc re chi ûchînc li kacuîmk chi nabal, ut a'an ajcui' nac'ojoban re li kach'ôl riq'uin li katzacaêmk ut riq'uin lix sahil kach'ôl, chan laj Pablo.

¹⁷enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.

¹⁸Usta laj Pablo ut laj Bernabé que'xch'olob xyâlal chiruheb li tenamit, abanan ra sa nak que'xc'ul xch'ôl nak inc'a' te'mayejak chiruheb.

¹⁸Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.

¹⁹Que'cuulac eb laj judío li que'chal Antioquía ut Iconio. Que'xtacchi'iheb nabaleb li tenamit. Que'xcuti chi pec laj Pablo ut que'risi chire li tenamit. Sa' xch'ôleb a'an nak camenak chic laj Pablo que'xcanab.

¹⁹Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;

²⁰Laj Pablo quiril nak quisute' xbaneb laj pâbanel. Quicuacli ut cô sa' li tenamit. Ut sa' xcab li cutan cô cui'chic Derbe rochben laj Bernabé.

²⁰men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.

²¹Nak que'xch'olob resil li colba-ib sa' li tenamit Derbe, nabaleb que'pâban. Chirix chic a'an que'suk'i cui'chic sa' eb li tenamit Listra, Iconio ut Antioquía.

²¹Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,

²²Yôqueb chixq'uebal xcacuil xch'ôleb laj pâbanel. Que'xye reheb nak te'xpâb li Kâcua' chi anchaleb xch'ôl ut inc'a' te'xcanab xpâbanquil. Que'xye reheb nak tento te'xcuy xnumsinquil li raylal re nak te'oc sa' lix nimajcual cuanquilal li Dios.

²²idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.

²³Que'xxakab aj c'amol be re li junjûnk ch'ûtal chi aj pâbanel. Que'xbânu lix ayûn ut que'tijoc sa' xbêneb re xk'axtesinquileb sa' ruk' li Kâcua' li ac xe'pâban.

²³Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.

²⁴Nak yôqueb chi xic que'nume' sa' li na'ajej Pisidia ut que'cuulac Panfilia.

²⁴Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,

²⁵Que'xye resil li evangelio aran Perge ut que'côeb Atalia.

²⁵og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,

²⁶Que'el aran ut que'côeb chiru ha' toj Antioquía sa' li na'ajej li que'taklâc cui' chi c'anjelac chiru li Kâcua'. Que'canabâc sa' ruk' li Dios re nak a'an tâilok reheb. Jo'ca'in nak que'xchoy li c'anjel li quiq'uehe' reheb re te'xbânu.

²⁶og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.

²⁷Nak que'cuulac Antioquía que'xch'utub chixjunileb laj pâbanel ut que'xserak'i reheb chixjunil li quixbânu li Kâcua' reheb. Que'xserak'i ajcui' reheb chanru nak li Dios quixq'ue li evangelio reheb li mâcua'eb aj judío.Laj Pablo ut laj Bernabé najt que'cana riq'uineb laj pâbanel sa' li na'ajej a'an.

²⁷Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.

²⁸Laj Pablo ut laj Bernabé najt que'cana riq'uineb laj pâbanel sa' li na'ajej a'an.

²⁸Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.