¹Nak yôqueb chi xic laj Pablo ut laj Silas que'nume' Anfípolis ut Apolonia. Ut chirix a'an, que'cuulac Tesalónica bar cuan cui' jun li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío.

¹Efterat de hadde reist igjennem Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.

²Laj Pablo qui-oc sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío jo' c'aynak chixbânunquil. Oxib li hilobâl cutan quixnumsi aran ut yô chixch'olobanquil chiruheb lix yâlal li naxye sa' li Santil Hu.

²Efter sin sedvane gikk Paulus inn til dem, og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene,

³Yô chixch'olobanquil chiruheb nak li Cristo quixc'ul nabal li raylal jo' tenebanbil sa' xbên ut quicuacli cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak. Quixye reheb: -Li Jesús li yôquin chixyebal êre, a'an li Cristo laj Colonel, chan.

³og la ut og forklarte at Messias skulde lide og opstå fra de døde, og sa: Dette er Messias, den Jesus som jeg forkynner eder.

⁴Cuanqueb aj judío que'pâban ut que'cana chirochbeninquil laj Pablo ut laj Silas. Jo'can ajcui' que'xbânu nabaleb laj griego li neque'xlok'oni li Dios. Ut nabaleb li ixk li na'nôqueb ru que'pâban.

⁴Og nogen av dem lot sig overbevise og holdt sig til Paulus og Silas, likeså en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinner.

⁵Ut eb laj judío li inc'a' que'pâban, c'ajo' nak que'josk'o' xban xcakaleb xch'ôl. Que'râtina jun ch'ûtal li cuînk inc'a' useb xna'leb li junes sa' be neque'cuan. Ut li jun ch'ûtal chi cuînk a'an que'oc chixchik'bal xjosk'ileb li tenamit. Xban nak yôqueb xjosk'il, que'oc sa' rochoch laj Jasón chixsic'baleb laj Pablo ut laj Silas re te'xc'ameb chiruheb li tenamit.

⁵Men jødene blev nidkjære og tok med sig nogen onde mennesker, nogen dagdrivere, og gjorde et opløp og satte byen i røre, og de trengte frem imot Jasons hus og søkte å få dem ut til folket;

⁶Que'ril nak inc'a' que'xtau laj Pablo ut laj Silas. Que'xchap laj Jasón rochben cuib oxibeb laj pâbanel ut que'xc'am chiruheb li neque'taklan sa' li tenamit. Japjôqueb re chixyebal: -Eb li cuînk a'in, yôqueb chixpo'bal xch'ôleb li tenamit sa' chixjunil li ruchich'och' ut anakcuan xe'chal arin chixpo'bal xch'ôleb li katenamit.

⁶men da de ikke fant dem, slepte de Jason og nogen brødre frem for by-dommerne og ropte: Disse som opvigler hele verden, er også kommet hit,

⁷Ut laj Jasón xc'uleb sa' rochoch. Yôqueb chixk'etbal lix chak'rab laj César li Acuabej. Yôqueb chixyebal nak cuan jun chic li rey, a'an li Jesús, chanqueb.

⁷og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.

⁸Li q'uila tenamit jo'queb ajcui' li neque'taklan sa' li tenamit que'sach xch'ôleb chirabinquil li c'a'ru yôqueb chixyebal eb a'an.

⁸Da folket og by-dommerne hørte dette, blev de forferdet,

⁹Eb li neque'taklan sa' li tenamit que'xye reheb laj Jasón ut li rochben nak tento te'xtoj riq'uin tumin li reliqueb. Ut nak ac xe'xc'ul li tumin, que'ach'abâc laj Jasón ut eb li rochben.

⁹og efterat de hadde latt Jason og de andre innestå for dem, lot de dem fare.

¹⁰Sa' ajcui' li k'ojyîn a'an eb laj pâbanel li cuanqueb aran que'risi laj Pablo ut laj Silas sa' li tenamit a'an ut que'xtaklaheb toj Berea. Nak que'cuulac aran, que'côeb sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío.

¹⁰Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas avsted til Berøa. Da de kom dit, gikk de bort i jødenes synagoge.

¹¹Eb li cuanqueb aran Berea k'axal k'uneb xch'ôl chiruheb li cuanqueb Tesalónica. Que'xc'ul chi sa sa' xch'ôleb li râtin li Dios li yô chixyebal laj Pablo. Ut rajlal cutan que'xtzol sa' li Santil Hu re rilbal ma jo'can tana naxye.

¹¹Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.

¹²Nabaleb laj judío que'pâban sa' xyânkeb a'an. Cuanqueb ajcui' ixk aj griego xnînkaleb ru que'pâban. Ut que'pâban ajcui' nabaleb li cuînk aj griego.

¹²Mange av disse kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og menn.

¹³Que'rabi resil laj judío li cuanqueb Tesalónica nak laj Pablo yô chixjulticanquil li râtin li Dios aran Berea. Ut que'côeb aran chixpo'bal xch'ôleb li tenamit.

¹³Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord blev forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og opegget folket der også.

¹⁴A'ut eb laj pâbanel sa' junpât que'xtakla laj Pablo chire li palau re nak tâxic sa' jalan na'ajej. Aban laj Silas ut laj Timoteo toj que'cana Berea.

¹⁴Straks sendte da brødrene Paulus avsted på veien til havet; men både Silas og Timoteus blev tilbake der.

¹⁵Eb li que'côeb chi canabânc re laj Pablo, que'xc'am toj sa' li tenamit Atenas. Nak que'suk'i Berea, laj Pablo quixtakla resil chirixeb nak laj Silas ut laj Timoteo te'xic Atenas chi junpât.

¹⁵De som fulgte med Paulus, førte ham da til Aten, og drog så derfra med det bud til Silas og Timoteus at de skulde komme til ham så snart som mulig.

¹⁶Nak laj Pablo yô chiroybeninquileb laj Silas ut laj Timoteo sa' li tenamit Atenas, quixq'ue retal nak k'axal cui'chic nabaleb li yîbanbil Dios cuanqueb sa' li tenamit a'an. C'ajo' nak quiraho' sa' xch'ôl.

¹⁶Mens nu Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilleder.

¹⁷Jo'can nak qui-oc chixch'olobanquil lix yâlal chi tz'akal chiruheb li tenamit sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío jo'queb ajcui' li mâcua'eb aj judío li que'xlok'oni li Dios. Ut rajlal cutan quixch'olob lix yâlal chiruheb li cuanqueb sa' c'ayil.

¹⁷Han holdt da samtaler i synagogen med jødene og dem som dyrket Gud, og på torvet hver dag med dem han traff på.

¹⁸Cuanqueb cuînk aj epicúreo ut eb aj estoico xc'aba'eb li neque'xc'oxla nak k'axal cuan xna'lebeb. Eb a'an que'oc chixcuech'inquil rix li c'a'ru yô chixyebal laj Pablo. Ut yôqueb chixyebal: -¿C'a'ru yô chixyebal li cuînk a'an li junes âtinac naxbânu? Ut cuan cui'chic yôqueb chi yehoc re: -Jo' li xchal anchal xyebal resil jalanil dios arin sa' katenamit, chanqueb. Que'xye chi jo'can xban nak laj Pablo yô chixch'olobanquil resil li colba-ib sa' xc'aba' li Jesucristo jo' ajcui' chirix lix cuaclijiqueb cui'chic li camenak chi yo'yo.

¹⁸Nogen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot sig også i ordskifte med ham, og nogen sa: Hvad mener vel denne ordgyder? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og opstandelsen.

¹⁹Jo'can nak que'xc'am laj Pablo sa' li na'ajej li neque'xch'utub cui' ribeb li k'axal cuanqueb xna'leb. Areópago xc'aba' li na'ajej a'an. Ut que'xye re: -¿Ma târûk tâye ke c'a'ru xyâlal li ac' tijleb a'in li yôcat chixyebal?

¹⁹Så tok de ham ved hånden og førte ham op på Areopagus, og sa: Kan vi få vite hvad dette er for en ny lære som du forkynner?

²⁰Mâ jun sut kabiom li na'leb a'in. Takaj takanau c'a'ru xyâlal, chanqueb re.

²⁰for underlige ting fører du frem for våre ører; vi ønsker derfor å få vite hvad dette skal bety.

²¹Sa' eb li cutan a'an chixjunileb laj Atenas ut eb li jalaneb xtenamit li cuanqueb aran, mâc'a' chic c'a'ak re ru neque'xc'oxla. Ca'aj chic rabinquil ut âtinac chirix li ac' na'leb neque'xbânu.

²¹Men alle atenere og de fremmede som opholdt sig der, gav sig ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt.

²²Ut laj Pablo quixakli chiruheb li cuanqueb sa' li na'ajej a'an, ut quixye reheb: -Ex cuînk aj Atenas, yôquin chixq'uebal retal nak nequepâb chixjunil li c'a'ak re ru.

²²Så stod da Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt.

²³Nak yôquin chi bêc sa' lê tenamit xebinq'ue retal li c'a'ru nequelok'oni ut xintau ajcui' jun li artal tz'îbanbil chiru "Re li Dios li Inc'a' Naubil Ru". Li Dios li nequelok'oni lâex chi inc'a' nequenau ru, a'an ajcui' li yôquin chixch'olobanquil xyâlal chêru.

²³For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder.

²⁴Ut a'an ajcui' li Dios, li quiyîban re li ruchich'och' ut chixjunil li c'a'ak re ru cuan. A'an laj êchal re li choxa ut li ruchich'och'. A'an inc'a' nacuan sa' junak cab yîbanbil xban cuînk.

²⁴Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender;

²⁵Chi moco a' ta li cuînk naq'uehoc c'a'ak re ru re a'an. A'an ban naq'uehoc ke li kayu'am ut a'an naq'uehoc li kamusik'. A'an li naq'uehoc chixjunil li c'a'ru cuan.

²⁵heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noget, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting;

²⁶Riq'uin jun chi cuînk quixyo'obtesi chixjunileb li cristian li cuanqueb sa' ruchich'och'. Ut a'an yal re jo' najtil te'cuânk li junjûnk sa' ruchich'och'. Ut a'an ajcui' quiq'uehoc re lix na'ajeb li junjûnk chi tenamit.

²⁶og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder,

²⁷Quixbânu chi jo'can re nak li junjûnk te'xsic' li Dios ut mâre te'xtau nak te'xsic'. Ut relic chi yâl moco ch'a'aj ta xtaubal cui te'xsic' chi anchaleb xch'ôl.

²⁷forat de skulde lete efter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss.

²⁸A'an naq'uehoc kayu'am ut sa' xc'aba' a'an nak yo'yôco ut noco-ec'an. Jo' quixye jun laj bichanel sa' êyânk: -Relic chi yâl nak lâo ralal xc'ajol li Dios, chan.

²⁸For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også nogen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt.

²⁹Jo'can nak cui lâo ralal xc'ajol li Dios, inc'a' naru takac'oxla nak li Dios chanchan ta li oro, malaj li plata chi moco li pec li yîbanbil yal riq'uin xc'a'ux ut xna'lebeb li cuînk.

²⁹Da vi nu altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke.

³⁰Li Dios inc'a' quixq'ue sa' xbêneb li tenamit lix mâqueb sa' eb li cutan nak inc'a' que'xtau ru lix yâlal. Abanan anakcuan naxjultica chiruheb chixjunileb li tenamit nak te'xyot' xch'ôl te'xjal xc'a'ux.

³⁰Efterat Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nu menneskene at de alle allesteds skal omvende sig,

³¹Li Dios ac xxakab jun li cutan re târakok âtin sa' xbêneb chixjunileb li cuanqueb sa' ruchich'och'. Ut quixxakab li ani târakok âtin sa' tîquilal. Quixc'ut chiku nak tz'akal yâl xban nak quixcuaclesi cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak, chan laj Pablo.

³¹eftersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, efterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å opreise ham fra de døde.

³²Nak eb li cuanqueb xna'leb que'rabi li yô chixyebal chirix lix cuaclijiqueb li camenak chi yo'yo, cuan que'se'en re ut cuan ajcui' que'yehoc re: -Takaj takabi cui'chic li c'a'ru yôcat chixyebal sa' junak chic cutan, chanqueb.

³²Da de hørte om dødes opstandelse, spottet nogen, men andre sa: Vi vil høre dig ennu en gang om dette.

³³Ut chirix a'an, laj Pablo qui-el sa' xyânkeb.Cuanqueb ajcui' li que'xc'ul xch'ôl li quixye laj Pablo ut que'xpâb li Jesús. Sa' xyânkeb li que'pâban cuan laj Dionisio. A'an jun reheb li que'taklan sa' li tenamit. Ut quipâban ajcui' jun li ixk xDámaris xc'aba'. Ut cuanqueb ajcui' cuib oxib chic que'pâban.

³³Dermed gikk da Paulus bort fra dem.

³⁴Cuanqueb ajcui' li que'xc'ul xch'ôl li quixye laj Pablo ut que'xpâb li Jesús. Sa' xyânkeb li que'pâban cuan laj Dionisio. A'an jun reheb li que'taklan sa' li tenamit. Ut quipâban ajcui' jun li ixk xDámaris xc'aba'. Ut cuanqueb ajcui' cuib oxib chic que'pâban.

³⁴Men nogen menn holdt sig til ham og kom til troen, iblandt dem også Dionysius, en av Areopagus-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og nogen andre med dem.