¹Sa' xk'ehil li nink'e re li Pentecostés ch'utch'ûqueb chixjunileb laj pâbanel sa' jun chi na'ajej ut junajeb xch'ôl.

¹Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.

²Que'rabi jun chokînc chanchan xyâb cacuil ik' yô chi châlc sa' choxa. Chixjunileb li cuanqueb sa' li cab que'rabi.

²Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.

³Que'ril li chanchan rak' xam. Li rak' xam que'xjeq'ui rib ut que'hilan sa' xbêneb chi xjunjûnkaleb.

³Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.

⁴Que'xc'ul li xcuanquilal li Santil Musik'ej, ut que'oc chi âtinac sa' jalan âtinobâl a' yal chanru quic'ute' chiruheb xban li Santil Musik'ej.

⁴Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.

⁵Cuanqueb aj judío aran Jerusalén cauheb xch'ôl sa' xpâbâleb. Que'chal chak sa' chixjunil li tenamit jun sut rubel choxa.

⁵Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.

⁶Nak que'rabi li c'a'ru yôqueb chixc'ulbal eb a'an, que'xch'utub ribeb li q'uila tenamit. Sachsôqueb xch'ôl xban nak que'rabi nak yôqueb chi âtinac sa' li râtinobâleb li junjûnk chi tenamit.

⁶Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;

⁷C'ajo' nak que'xucuac ut sachsôqueb xch'ôl que'cana ut que'xye chi ribileb rib: -¿Ma mâcua'eb ta bi' aj Galilea chixjunileb a'in li yôqueb chi âtinac sa' jalanil âtinobâl?

⁷og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?

⁸¿C'a'ut nak yôco chirabinquileb chi âtinac sa' li kâtinobâl chikajûnkal?

⁸Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,

⁹Anakcuan eb a'an yôqueb chi âtinac sa' râtinobâleb laj Partos, laj Medo, laj elamitas ut chikajunilo lâo li cuanco Mesopotamia, ut Judea, Capadocia, Ponto ut Asia,

⁹vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,

¹⁰jo'queb ajcui' laj Frigia ut laj Panfilia, laj Egipto ut eb li cuanqueb sa' eb li na'ajej xcuênt Libia li cuanqueb nach' riq'uin Cirene, jo'queb ajcui' laj Roma.

¹⁰Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,

¹¹Cuanqueb aj judío sa' xyo'lajiqueb ut cuanqueb ajcui' li que'xjal xpâbâl ut que'oc sa' xyânkeb laj judío. Cuanqueb ajcui' li que'chal Creta ut Arabia. Nakabi nak yôqueb chixyebal sa' kâtinobâl li c'a'ru yô chixbânunquil li Kâcua' Dios riq'uin xnimal xcuanquilal, chanqueb.

¹¹både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?

¹²Ut chixjunileb sachsôqueb xch'ôl ut inc'a' que'xtau ru. Que'xye chiribileb rib: -¿C'a'ru xyâlal a'in li yôco chixc'ulbal? chanqueb.

¹²Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?

¹³Cuanqueb ajcui' yôqueb chi hoboc ut yôqueb chixyebal: -Mâre te'calâk, chanqueb.

¹³Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!

¹⁴Tojo'nak quixakli laj Pedro rochbeneb li junlaju chic chi apóstol ut qui-oc chi âtinac chi cau xyâb xcux. Quixye reheb li q'uila tenamit: -Ex cuech tenamitil aj judío ut chêjunilex lâex li cuanquex Jerusalén, lâin tinye êre c'a'ru xyâlal a'in. Q'uehomak retal chi us li oc cue xyebal êre.

¹⁴Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!

¹⁵Li jo' q'uialeb li cuanqueb arin moco te'calâk ta jo' yôquex chixc'oxlanquil lâex. Anakcuan toje' belêb ôr re li cutan cuanco.

¹⁵For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;

¹⁶Yôco ban chixc'ulbal li quixye chak resil li profeta Joel nak quixye chi jo'ca'in:

¹⁶men dette er det som er sagt ved profeten Joel:

¹⁷Sa' eb li cutan li telaje'châlk, chan li Dios, lâin tinq'ue lin musik' chi cuânc riq'uineb chixjunileb li tenamit. Eb lê ralal êc'ajol te'yehok râtin profeta. Ut tinc'ut lix yâlal chiruheb li tîxil cuînk sa' xmatq'ueb ut tinc'uteb li visión chiruheb li sâj cuînk.

¹⁷Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;

¹⁸Ut tinq'ue ajcui' lin musik' chi cuânc riq'uineb lin môs cuînk ut lin môs ixk, ut talaje'xye resil li c'a'ru tâc'ulmânk mokon.

¹⁸ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.

¹⁹Ut sachba ch'ôlej tinc'utbesi chêru chiru choxa jo' ajcui' sa' ruchich'och' ut têril li quic', li xam ut li sib chanchan li chok.

¹⁹Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;

²⁰Tâk'ojyînok' ru li sak'e ut li po tâcakok' ru chanchan li quic' toj tâcuulak xk'ehil li cutan a'an, li k'axal xiu xiu, nak lâin tinrakok âtin, chan li Dios.

²⁰solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.

²¹Abanan chixjunileb li neque'yâban re lix c'aba' li Kâcua', te'colek'. (Joel 2:28-32)

²¹Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.

²²Ex aj Israel, abihomak li tinye êre. Lâex ac nequenau nak li Jesús aj Nazaret, a'an q'uebil xcuanquil xban li Dios sa' êyânk lâex riq'uin li sachba ch'ôlej ut li milagro quilajxbânu. Lâex ac nequenau nak riq'uin xcuanquil li Dios quixbânu li sachba ch'ôlej.

²²Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,

²³Li Jesús quik'axtesîc sa' êruk' lâex xban nak ac jo'can chak sa' xch'ôl li Dios nak jo'can tixc'ul. Ut lâex quechap ut quek'axtesi sa' ruk'eb li cuînk li inc'a' useb xna'leb. Ut eb a'an que'xcamsi chiru cruz.

²³han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;

²⁴Abanan li Dios quicuaclesin cui'chic re chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak. Li Dios quirisi xcuanquil li câmc sa' xbên xban nak li câmc inc'a' naru nanumta sa' xbên.

²⁴men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.

²⁵Jo'ca'in quixye li rey David chirix li Jesús: Lâin junelic ninc'oxla li Dios. A'an cuan cuiq'uin. Mâc'a' c'a'ru tâisînk cue riq'uin li Dios.

²⁵For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;

²⁶Numtajenak li saylal cuan sa' li cuâm xban nak c'ojc'o inch'ôl riq'uin li Kâcua'.

²⁶derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;

²⁷Lâin ninnau nak tinâcuaclesi cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak. Ut ninnau ajcui' nak inc'a' tâcanab chi k'âc lix tibel lâ Santil Alal.

²⁷for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse;

²⁸Lâin ninnau nak lâat nacatc'utuc chicuu chanru nak tintau li junelic yu'am. Xban nak lâat cuancat cuiq'uin, junelic sa sa' inch'ôl. Ut ca'aj cui' âcuiq'uin cuan li sahil ch'ôlejil. (Sal. 16:8-11)

²⁸du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.

²⁹Ex kech tenamitil, lâin ninye êre chi anchal inch'ôl nak tz'akal yâl nak laj David li kaxe'tônil yucua' quicam ut quimuke'. Lâo nakanau nak li muklebâl li cuan cui' toj cuan ajcui' chalen anakcuan.

²⁹Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;

³⁰Laj David a'an jun profeta. A'an quixnau nak li Dios quixye riq'uin juramento nak sa' xyânkeb li ralal xc'ajol tâyo'lâk li Cristo, ut a'an chic tâxakabâk chok' rey.

³⁰da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,

³¹Ut laj David quixnau li c'a'ru tâc'ulmânk mokon. Jo'can nak quixch'olob xyâlal nak li Cristo tâcuaclîk cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak. Quixnau nak a'an inc'a' tâcanâk sa' xna'ajeb li camenak chi moco lix tibel tâk'âk.

³¹så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse.

³²A'an a'in li Jesús li quicuaclesîc cui'chic chi yo'yo xban li Dios. Lâo xkil tz'akal riq'uin xnak' ku. Jo'can nak nakanau nak yâl.

³²Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.

³³Quic'ame' xban li Dios re nak tâc'ojlâk sa' lix nim uk' ut quiq'uehe' xcuanquil. Ut quiq'uehe' li Santil Musik'ej re xban li Dios. Ut quixq'ue ajcui' ke lâo li Santil Musik'ej jo' quiyechi'îc ke. A'an a'in li yôquex chirilbal ut chirabinquil anakcuan.

³³Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.

³⁴Li rey David inc'a' quic'ame' sa' choxa jo' nak quic'ame' li Cristo sa' choxa. Abanan quixye chi jo'ca'in: Li Dios quixye re li Kâcua': C'ojlan sa' lin nim uk',

³⁴For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,

³⁵toj tinq'ueheb li xic' neque'iloc âcue rubel lâ cuanquil. (Sal. 110:1)

³⁵til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!

³⁶Chenauhak chêjunilex lâex aj Israel nak li Jesús li queq'ue lâex chiru cruz, a'an li quiq'uehe' chok' Kâcua' ut chok' Cristo xban li Dios, chan laj Pedro.

³⁶Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.

³⁷Nak que'rabi a'an li ch'utch'ûqueb aran, que'yot'e' xch'ôleb ut que'xye re laj Pedro jo' ajcui' reheb li apóstol li jun ch'ol chic: -Ex kas kîtz'in, ¿c'a'ru takabânu? chanqueb.

³⁷Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?

³⁸Laj Pedro quichak'oc ut quixye reheb: -Chiyot'ek' êch'ôl ut jalomak êc'a'ux ut tâcubsîk êha' chi junjûnkalex sa' xc'aba' li Jesucristo re nak tixcuy êmâc li Dios ut tixq'ue êre li Santil Musik'ej.

³⁸Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!

³⁹Yechi'inbil êre lâex li mâtan a'in, ut yechi'inbil ajcui' reheb lê ralal êc'ajol ut reheb ajcui' li mâcua'eb aj judío. Yechi'inbil reheb chixjunileb li jo' q'uialeb te'bokek' xban li Kâcua' li kaDios, chan.

³⁹For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.

⁴⁰Mâcua' ca'aj cui' a'an li quixye laj Pedro reheb. Quixch'olob ban ajcui' xyâlal chiruheb riq'uin nabal chi âtin ut quixq'ue xna'lebeb. Quixye reheb: -Chenauhak xcolbal êrib chiru li tojba mâc li tâchâlk sa' xbêneb li inc'a' useb xna'leb, chan.

⁴⁰Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!

⁴¹Ut chixjunileb li que'pâban re li râtin que'cubsîc xha'. Oxib mil tana li que'pâban sa' li cutan a'an ut que'oc chok' xcomoneb.

⁴¹De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.

⁴²Cauheb xch'ôl chixpâbanquil li tijleb li quich'olobâc chiruheb xbaneb li apóstol. Junaj xch'ôleb nak cuanqueb ut sa' comonil que'tijoc ut que'cua'ac re xjulticanquil lix camic li Jesucristo.

⁴²Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.

⁴³Chixjunileb sachsôqueb xch'ôl xban li milagro ut li sachba ch'ôlej li yôqueb chixbânunquil li apóstol.

⁴³Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.

⁴⁴Ut eb li que'pâban junaj xch'ôleb ut chixjunil li c'a'ru cuan reheb, reheb sa' comonil.

⁴⁴Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,

⁴⁵Que'xc'ayi lix ch'och'eb ut chixjunil li c'a'ru cuan reheb ut que'xjeq'ui lix tz'ak reheb chixjunileb a' yal chanru tâc'anjelak chiruheb li junjûnk.

⁴⁵og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,

⁴⁶Rajlal cutan que'xch'utub ribeb sa' li templo chi lok'onînc. Ut sa' eb li rochoch que'cua'ac sa' comonil chi sa sa' xch'ôleb ut chi junaj xch'ôleb.Que'xlok'oni li Kâcua' Dios ut que'q'uehe' xcuanquil xbaneb chixjunileb li tenamit. Ut rajlal cutan li Dios quixtenk'aheb chi q'uiânc laj pâbanel.

⁴⁶og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,

⁴⁷Que'xlok'oni li Kâcua' Dios ut que'q'uehe' xcuanquil xbaneb chixjunileb li tenamit. Ut rajlal cutan li Dios quixtenk'aheb chi q'uiânc laj pâbanel.

⁴⁷idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.