¹Ex cuas cuîtz'in, ut lâex li nequexc'amoc be sa' xyânkeb laj judío. Abihomak li tinye êre anakcuan re xcolbal cuib, chan.

¹Brødre og fedre! Hør på det jeg nu vil si eder til mitt forsvar!

²Que'rabi nak yô chirâtinanquileb sa' râtinobâleb. Que'xcanab chokînc ut que'rabi li c'a'ru quixye. Ut laj Pablo qui-oc chi âtinac.

²Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske mål, holdt de sig ennu mere stille. Han sier da:

³-Relic chi yâl nak lâin aj judío. Yo'lajenakin Tarso xcuênt Cilicia. Ut arin quinq'ui Jerusalén. Quintzol cuib riq'uin laj Gamaliel chirix li chak'rab li quiq'uehe' chak reheb li kaxe'tônil yucua'. Chi anchal inch'ôl ninq'ue xlok'al li Dios jo' yôquex lâex anakcuan.

³Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men opfostret i denne by, oplært ved Gamaliels føtter efter vår fedrene lovs strenghet, og jeg var nidkjær for Gud, som I alle er idag;

⁴Xic' neque'cuil li neque'pâban re li aq'uil na'leb a'in toj retal quinq'ueheb chi camsîc. Quinchapeb ut quinq'ueheb sa' tz'alam, jo' cuînk jo' ixk.

⁴jeg forfulgte Guds vei til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner,

⁵Li xbênil aj tij, jo' ajcui' eb li neque'taklan sa' xyânkeb laj judío, neque'xnau nak tz'akal yâl li yôquin chixyebal. Eb a'an que'xq'ue jun li hu cue retalil nak que'xq'ue inlesêns chixchapbaleb laj pâbanel li cuanqueb Damasco, ut tinc'ameb chak chi prêxil arin Jerusalén re te'rahobtesîk.

⁵som også ypperstepresten og hele eldste-rådet kan vidne; av dem fikk jeg endog brev med til brødrene i Damaskus, og drog dit for å føre også dem som var der, bundne til Jerusalem, forat de kunde få straff.

⁶Abanan nak ac cuulac cue Damasco, ca'ch'in na chic mâ cua'leb, mâc'a' sa' inch'ôl nak quinixsut jun li chanchan xam k'axal saken quichal chak sa' choxa.

⁶Men det skjedde da jeg var på veien og kom nær til Damaskus, da strålte ved middags-tider et sterkt lys fra himmelen med ett omkring mig,

⁷Quint'ane' chi ch'och' ut quicuabi jun xyâb cux quixye cue, "At Saulo, at Saulo, ¿c'a'ut nak yôcat chinrahobtesinquil?" chan cue.

⁷og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til mig: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?

⁸Lâin quinchak'oc ut quinye, "¿Anihat lâat, Kâcua'?" chanquin. Ut a'an quixye cue, "Lâin li Jesús laj Nazaret li yôcat chixrahobtesinquil," chan cue.

⁸Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til mig: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.

⁹Li cuanqueb cuochben que'ril chi tz'akal li chanchan xam ut c'ajo' nak que'xucuac. Abanan inc'a' que'rabi li âtin li quiyehe' cue.

⁹De som var med mig, så lyset, men røsten av ham som talte til mig, hørte de ikke.

¹⁰Quinpatz' re, "Kâcua', ¿c'a'ru tâcuaj tinbânu?" Ut li Kâcua' quixye cue, "Cuaclin. Ayu Damasco ut aran tâyehek' âcue chixjunil li c'a'ru tenebanbil sa' âbên re tâbânu," chan.

¹⁰Jeg sa da: Hvad skal jeg gjøre, Herre? Og Herren svarte mig: Stå op og gå inn i Damaskus! der skal bli talt til dig om alt det som du er bestemt til å gjøre.

¹¹Ut lâin inc'a' chic nin-iloc xban nak k'axal nalemtz'un li chanchan xam. Ch'ilonbilin aj chic xbaneb li cuanqueb cuochben nak côin toj Damasco.

¹¹Da jeg nu ikke kunde se for glansen av hint lys, blev jeg ledet ved hånden av dem som var med mig, og kom inn i Damaskus.

¹²Jun li cuînk aj Ananías xc'aba' quicuulac chicuilbal. Naxbânu jo' naxye li chak'rab li quiq'uehe' re laj Moisés. Châbil neque'xye chirix li cuînk a'an chixjunileb laj judío li cuanqueb aran.

¹²Og en som hette Ananias, en gudfryktig mann efter loven, med godt vidnesbyrd av alle jøder som bodde der,

¹³Nak quicuulac cuanquin cui', quixakli chinc'atk ut quixye cue, "At hermano Saulo, chat-ilok cui'chic," chan cue. Ut sa' ajcui' li hônal a'an qui-iloc cui'chic li xnak' cuu ut quicuil ru laj Ananías.

¹³kom til mig og stod for mig og sa: Saul, bror, se op! Og samme stund så jeg op på ham.

¹⁴Ut quixye cui'chic cue, "Li Dios li que'xlok'oni chak li kaxe'tônil yucua', a'an quisic'oc chak âcuu re nak tânau ut tâbânu li c'a'ru naraj a'an. A'an naraj nak tâcuil ru li jun li Tîc Xch'ôl ut tâcuabi li c'a'ru tixye âcue.

¹⁴Og han sa: Våre fedres Gud har utkåret dig til å kjenne hans vilje og se den rettferdige og høre røsten av hans munn;

¹⁵Lâat tâye reheb chixjunileb li c'a'ru xacuabi ut li c'a'ru xacuil.

¹⁵for du skal være ham et vidne for alle mennesker om det du har sett og hørt.

¹⁶¿C'a'ut nak nacabay âcuib? Cuaclin. Li Dios tixcuy tixsach lâ mâc nak tâyâba lix c'aba'. Ut c'ul li cubi ha'," chan cue.

¹⁶Og nu, hvad bier du efter? stå op og la dig døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn.

¹⁷Chirix chic a'an, quinsuk'i cui'chic Jerusalén. Nak yôquin chi tijoc sa' li templo, quic'utbesîc chicuu jun li visión.

¹⁷Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, hendte det mig at jeg kom i en henrykkelse,

¹⁸Ut quicuil li Kâcua' nak quixye cue, "Sêba âcuib. Elen chi junpât arin Jerusalén xban nak arin Jerusalén inc'a' te'raj rabinquil lix yâlal li tâch'olob chiruheb chicuix lâin," chan cue.

¹⁸og jeg så ham, og jeg hørte ham si til mig: Skynd dig og gå i hast ut av Jerusalem! for de kommer ikke til å ta imot ditt vidnesbyrd om mig.

¹⁹Lâin quinye re, "At Kâcua', chixjunileb neque'xnau nak lâin côin sa' li junjûnk chi cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío chixchapbaleb laj pâbanel re nak te'q'uehek' sa' tz'alam ut te'saq'uek'.

¹⁹Da sa jeg: Herre! de vet selv at jeg kastet i fengsel og hudstrøk rundt om i synagogene dem som trodde på dig,

²⁰Nak que'xcamsi laj Esteban li quich'oloban lix yâlal châcuix, lâin cuanquin ajcui' aran. Yôquin chirilbal ut quisaho' inch'ôl riq'uin lix camic. Ut lâin ajcui' quin-iloc re li rak'eb li que'camsin re," chanquin re.

²⁰og da blodet av Stefanus, ditt vidne, blev utgytt, stod jeg også hos og samtykte i det og tok vare på klærne til dem som slo ham ihjel.

²¹Ut li Kâcua' quixye cue, "Ayu xban nak lâin tatintakla chi najt sa' xyânkeb li mâcua'eb aj judío," chan cue, chan laj Pablo.

²¹Og han sa til mig: Dra ut! for jeg vil sende dig ut til hedningefolk langt borte.

²²Ut nak li tenamit que'rabi nak tâxic riq'uineb li mâcua'eb aj judío, c'ajo' nak que'po'. Inc'a' chic que'xcuy rabinquil xban nak yô xjosk'ileb. Ut japjôqueb reheb chixyebal: -Camsihomak li cuînk a'in. Inc'a' us nak yo'yôk, chanqueb.

²²Inntil dette ord hørte de på ham; men da løftet de sin røst og sa: Ta ham bort fra jorden! han burde ikke få leve!

²³Yôqueb chixjapbal reheb ut yôqueb chixk'ichbal li rak' ut yôqueb chixcutbal li poks sa' ik' xban xjosk'ileb.

²³Da de nu skrek og rev klærne av sig og kastet støv op i luften,

²⁴Ut li coronel quixtaklaheb li soldado re te'xc'am sa' cuartel laj Pablo. Quixye reheb nak te'xsac' re nak tixye xyâlal c'a'ut nak japjôqueb reheb li tenamit chixyebal chi jo'can.

²⁴bød den øverste høvedsmann at han skulde føres inn i festningen, og sa at han skulde forhøres under hudstrykning, forat han kunde få vite av hvad årsak de ropte så mot ham.

²⁵Nak ac xe'xbac', laj Pablo quixye re li capitán li cuan aran: -¿C'a'ru naxye li chak'rab? ¿Ma naru xsac'bal junak cuînk aj Roma chi toj mâji' rakbil âtin sa' xbên? chan.

²⁵Men da de nu hadde bundet ham for å hudstryke ham, sa Paulus til høvedsmannen, som stod hos: Har I lov til å hudstryke en romersk borger og det uten dom?

²⁶Quisach xch'ôl li capitán nak quirabi li c'a'ru quixye laj Pablo. Cô sa' ânil ut quixye re li coronel: -¿C'a'ru tâbânu riq'uin li cuînk a'in? A'an tz'akal aj Roma, chan.

²⁶Da høvedsmannen hørte dette, gikk han til den øverste høvedsmann og meldte det, og sa: Hvad er det du er i ferd med å gjøre? dette menneske er jo romersk borger.

²⁷Ut quichal li coronel ut quixye re laj Pablo: -Ye cue lix yâlal. ¿Ma lâat aj Roma?- Ut laj Pablo quixye re: -Lâin.-

²⁷Den øverste høvedsmann gikk da bort til ham og sa: Si mig: Er du romersk borger? Han svarte: Ja.

²⁸Quichak'oc li coronel ut quixye: -Lâin nabal li tumin xinq'ue re nak tinc'ulek' chok' aj Roma, chan. Ut laj Pablo quixye re: -A'ut lâin chalen chak sa' inyo'lajic, lâin ajcui' chak aj Roma, chan.

²⁸Den øverste høvedsmann sa: Jeg har kjøpt denne borgerrett for mange penger. Men Paulus svarte: Men jeg er endog født til den.

²⁹Jo'can nak que'xcanab laj Pablo xjunes. Inc'a' chic que'xrahobtesi. Jo'can ajcui' li coronel. Qui-oc xxiu nak quixnau nak laj Pablo a'an tz'akal aj Roma xban nak que'xbac' riq'uin cadena.Jo' cuulajak chic li coronel quixtakla xhitbal lix bac'bal laj Pablo. Ut quixtakla xbokbaleb lix bênil aj tij ut eb li neque'taklan sa' xbêneb laj judío ut quixxakab laj Pablo chiruheb. Quiraj xtaubal xyâlal chi tz'akal c'a'ru xmâc laj Pablo nak yô xjitbal xbaneb laj judío.

²⁹Da gikk de straks fra ham de som skulde ha forhørt ham. Men da den øverste høvedsmann fikk vite at han var romersk borger, blev også han redd, fordi han hadde bundet ham.

³⁰Jo' cuulajak chic li coronel quixtakla xhitbal lix bac'bal laj Pablo. Ut quixtakla xbokbaleb lix bênil aj tij ut eb li neque'taklan sa' xbêneb laj judío ut quixxakab laj Pablo chiruheb. Quiraj xtaubal xyâlal chi tz'akal c'a'ru xmâc laj Pablo nak yô xjitbal xbaneb laj judío.

³⁰Men da han næste dag vilde ha visshet om hvad jødene hadde å klage på ham, løste han ham, og bød at yppersteprestene og hele rådet skulde komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham frem for dem.