¹Nak quich'ola li kaxiquic chiru ha' toj Italia, laj Pablo rochbeneb li jun ch'ol chic li cuanqueb chi prêxil, que'k'axtesîc sa' ruk' jun li capitán aj Julio xc'aba'. A'an xcomoneb li jun ch'ûtal chi soldado re li acuabej César.

¹Da det nu var avgjort at vi skulde seile avsted til Italia, overgav de både Paulus og nogen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius ved den keiserlige hærdeling.

²Co-oc sa' jun li jucub li quichal chak sa' li tenamit Adramitio. Li jucub a'an ac xic re. Côo kochben laj Aristarco li quichal chak Tesalónica xcuênt Macedonia. Li jucub tânumek' chixc'atk eb li na'ajej xcuênt Asia.

²Vi gikk da ombord på et skib fra Adramyttium som skulde seile til stedene langs Asia-landet, og så fór vi ut; Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.

³Ut sa' li cutan jun chic cocuulac Sidón. Laj Julio quixbânu usilal re laj Pablo. Quixcanab chi xic riq'uineb laj pâbanel li cuanqueb aran re nak tâtenk'âk xbaneb.

³Den annen dag løp vi inn til Sidon, og Julius, som var menneskekjærlig mot Paulus, gav ham lov til å gå til sine venner og nyte godt av deres omsorg.

⁴Co-el aran Sidón sa' li jucub. Nak yôco chi xic, coxonumek' nach' riq'uin Chipre xban nak chiku yô chi châlc li ik'.

⁴Derfra fór vi videre og seilte inn under Kypern, fordi vinden var imot,

⁵Conume' jun pac'al li palau cuan cui' li tenamit Cilicia ut Panfilia. Ut cocuulac sa' li tenamit Mira li cuan sa' xcuênt Licia.

⁵og efterat vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.

⁶Aran quixtau jun li jucub li capitán re Alejandría. Ac xic re Italia ut corocsi sa' li jucub a'an re toxic.

⁶Der fant høvedsmannen et skib fra Aleksandria som skulde til Italia, og han førte oss ombord på det.

⁷Nabal cutan cobêc chiru ha' chi timil. Ra sa nak cocuulac sa' xjayal li tenamit Gnido. Xban nak k'axal cau li ik', jo'can nak quikajal kabe. Conume' cuan cui' li tenamit Salmón ut côo sa' li na'ajej Creta li sutsu sa' ha'.

⁷I mange dager gikk det nu smått med seilingen, og vi vant med nød og neppe frem imot Knidus; da vinden var imot, holdt vi ned under Kreta ved Salmone,

⁸K'axal ch'a'aj ut k'axal timil cocuulac sa' jun li tenamit "Châbil Oquebâl" neque'xye re. Nach' riq'uin a'an cuan li tenamit Lasea.

⁸og det var så vidt vi kom der forbi og nådde frem til et sted som kalles Godhavn, nær ved en by Lasea.

⁹Nabal cutan cobay sa' li na'ajej a'an ut xiu xiu chic li xic chiru ha' xban nak cuulac re li habalk'e. Jo'can nak laj Pablo qui-oc chixq'uebal xna'lebeb laj ch'e'ol jucub.

⁹Da nu en lang tid var gått, og det allerede var farlig å ferdes på sjøen, fordi det alt var over fasten, advarte Paulus dem og sa:

¹⁰Quixye reheb: -Ex cuas cuîtz'in, yôquin chixq'uebal retal nak li xic chiru ha' k'axal ch'a'aj. Nabal li raylal takac'ul chi jo'ca'in. Moco ca'aj cui' ta xiu xiu re li jucub ut li rîk. Xiu xiu aj ban cui' chok' ke lâo, chan laj Pablo.

¹⁰I menn! jeg ser at sjøferden vil være et vågestykke og medføre stor skade, ikke bare for ladning og skib, men også for vårt liv.

¹¹Abanan li capitán inc'a' quixq'ue xcuanquil li c'a'ru quixye laj Pablo. A' ban chic li c'a'ru que'xye laj êchal re li jucub ut laj ch'e'ol re, a'an chic li que'xbânu.

¹¹Men høvedsmannen satte mere lit til styrmannen og skipperen enn til det som Paulus sa.

¹²Ut xban nak mâc'a' junak na'ajej bar târûk te'xnumsi cui' li habalk'e chi sa sa' xch'ôleb, li xq'uialeb que'xye nak us li êlc aran cui târûk te'cuulak Fenice re te'xnumsi li habalk'e aran. A'an jun li tenamit xcuênt Creta. Sa' li na'ajej a'an cuan cuib li oquebâl re li jucub. Jun nacana sa' li suroeste ut li jun chic nacana sa' li noroeste.

¹²Og da havnen var uhøvelig til vinterleie, blev de fleste enige om at de skulde fare ut også derfra, om de måskje kunde vinne frem og ta vinterhavn i Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sydvest og nordvest.

¹³Nak ac yô li ik' li nachal sa' li sur, que'xc'oxla nak naru te'xic. Jo'can nak que'xtiquib xic. Yôqueb chi xic chire li palau nach' riq'uin li na'ajej Creta.

¹³Da det nu blåste en svak sønnenvind, tenkte de at de kunde fullføre sitt forsett; de lettet da, og seilte nær land langsmed Kreta.

¹⁴Junpât na chic nak quichal jun cacuil ik'. Lix cau ok li ha' yô chixsac'bal rib chiru li jucub. Euroclidón xc'aba' li ik' a'an li nachal chak sa' li noroeste.

¹⁴Men ikke lenge efter kom en hvirvelvind som kalles eurakylon, og kastet sig mot øen;

¹⁵Inc'a' chic que'xcuy xmetz'êu li cacuil ik' laj ch'e'ol re li jucub. Jo'can nak quikacanab kib re toxc'am. Ut li jucub quic'ame' xban li ik'.

¹⁵da skibet blev grepet av den og ikke kunde holde sig op mot vinden, gav vi det op og lot oss drive.

¹⁶Cocuulac cuan cui' jun sîril li ch'och' Clauda xc'aba' sutsu sa' ha'. Ra sa nak coru xtaksinquil li ch'ina jucub li yô chi quelôc xban li nimla jucub.

¹⁶Vi løp da under en liten ø som kalles Klauda, og det var med nød at vi fikk berget båten;

¹⁷Nak kataksi sa' li nimla jucub, c'ajo' nak que'xucuac li cristian. Que'xc'oxla nak mâre tât'ilk li jucub sa' li samaib. Que'xcubsi xt'icrul li jucub ut yôco chi xic chi jo'can.

¹⁷da de hadde fått den ombord, grep de til nødhjelp og slo taug om skibet. Og da de fryktet for å drive ned på Syrten, firte de seilet ned, og drev således.

¹⁸Jo' cuulajak chic toj cau ajcui' li ik'. C'ajo' nak yô chirec'asinquil li jucub. Jo'can nak quikatiquib xjebbal li rîk ut kacut sa' li palau.

¹⁸Da vi nu led meget ondt av været, kastet de næste dag ladningen overbord,

¹⁹Sa' rox li cutan quikisi sa' li jucub li c'a'ru nac'anjelac re li jucub, re nak inc'a' chic âlak li jucub.

¹⁹og den tredje dag kastet vi med egne hender skibets redskap i sjøen.

²⁰Chiru nabal cutan inc'a' qui-iloc li sak'e chi moco li chahim chiru k'ojyîn. K'axal cau li câk-sut-ik' ut xiu xiu cuanco. Inc'a' chic nakayo'oni nak tocolek' ta.

²⁰Da nu hverken sol eller stjerner lot sig se på flere dager, og et svært uvær var over oss, var det fra nu av forbi med alt håp om redning.

²¹Ac xnume' nabal cutan ut mâji' nakayal cua. Jo'can nak laj Pablo quixakli sa' xyiheb ut quixye reheb: -Ex cuas cuîtz'in, k'axal us raj quinêrabi ta. Inc'a' raj co-el chak Creta. Cui ta inc'a' xo-el, inc'a' raj xkac'ul li raylal a'in ut inc'a' raj xosachoc.

²¹Og da de ikke hadde fått mat på lenge, stod Paulus frem midt iblandt dem og sa: I menn! I burde ha lydt mitt råd og ikke faret ut fra Kreta, så I hadde spart eder for dette vågestykke og denne skade.

²²A'ut anakcuan tinye êre nak mexc'oxlac. Cauhak ban êch'ôl xban nak mâ ani ke tâcâmk. Ca'aj cui' li jucub tâsachk.

²²Og nu ber jeg eder være ved godt mot; for ingen sjel iblandt eder skal forgå, men bare skibet.

²³Sa' li k'ojyîn a'in xc'utbesi rib chicuu jun x-ángel li Dios laj êchal cue, li ninc'anjela ru.

²³For i denne natt stod for mig en engel fra den Gud som jeg tilhører, som jeg også tjener, og sa:

²⁴Li ángel xye cue, "Matxucuac, at Pablo, xban nak tento nak tatcuulak riq'uin li acuabej César. Xban xnimal rusilal li Kâcua', mâ jun reheb li cuanqueb âcuochben te'câmk," chan cue.

²⁴Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave.

²⁵Jo'can nak cauhak êch'ôl, ex cuas cuîtz'in. Lâin cau inch'ôl riq'uin li Dios nak tâc'ulmânk jo' xye cue li ángel.

²⁵Derfor vær ved godt mot, I menn! for jeg setter min lit til Gud at det skal bli så som det er sagt mig.

²⁶Abanan tento nak tocutek' xban li ha' sa' jun na'ajej sutsu sa' ha', chan laj Pablo reheb.

²⁶Men vi skal strande på en eller annen ø.

²⁷Cuib xamân na yôco chi c'uluc raylal. Li ha' yô chikac'ambal yalak bar chiru li palau Adriático xc'aba' xban li cacuil ik'. Tuktu chic k'ojyîn nak eb laj ch'e'ol jucub que'xc'oxla nak ac cuulaqueb re chi ch'och'el.

²⁷Da nu den fjortende natt kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, skjønte sjøfolkene midt på natten at det bar nær mot land.

²⁸Que'xcubsi jun li c'am re xbisbal xchamal li ha'. Toj cuan cuaklaju xcâc'âl metro xchamal nak que'xbis. Nak que'jiloc chic ca'ch'in, que'xq'ue cui'chic li bisleb ut cuukub xca'c'âl metro chic lix chamal.

²⁸Og da de loddet, fant de tyve favner; men da de var kommet et lite stykke derfra og loddet igjen, fant de femten favner;

²⁹C'ajo' lix xiuheb xban nak que'xc'oxla nak mâre tâcutek' li jucub sa' xyânk pec xban lix cau ok li palau. Jo'can nak que'xq'ue sa' li ha' chirix li jucub câhib li nînki ch'îch' ancla xc'aba' re raj xxakabanquil li jucub. Ut neque'raj ta ac xsakêu.

²⁹og da de fryktet for at de kanskje kunde støte på skjær, kastet de fire anker ut fra bakstavnen, og ønsket at det vilde bli dag.

³⁰Ut eb laj ch'e'ol jucub que'raj êlelic sa' li jucub. Que'xq'ue li ch'ina jucub sa' ha' ut que'xbânu ribeb nak te'raj xq'uebal li ch'îch' ancla sa' ha' chiru li jucub.

³⁰Men sjøfolkene søkte å rømme bort fra skibet og firte båten ned i havet, idet de lot som om de vilde legge ankere ut fra forstavnen;

³¹Laj Pablo quixye re li capitán ut reheb ajcui' li soldado: -Cui inc'a' neque'cana eb a'in sa' li jucub, lâex inc'a' târûk texcolek', chan.

³¹da sa Paulus til høvedsmannen og til krigsfolket: Dersom ikke disse blir ombord i skibet, kan I ikke bli berget.

³²Jo'can nak eb li soldado que'xyoc' lix c'âmal li ch'ina jucub ut que'xcanab chi sachc sa' li palau.

³²Da kappet krigsfolket taugene på båten og lot den falle.

³³Nak qui-oc chi cutanoc', laj Pablo quixq'ue xcacuilal xch'ôleb chixjunileb ut quixye reheb nak te'cua'ak. Quixye reheb: -Cuib xamân anakcuan êroquic chi oybenînc ut chixcuybal êsa' chi mâc'a' nequetzaca.

³³Da det nu led mot dag, bad Paulus alle ta føde til sig, og han sa: Dette er nu den fjortende dag at I venter og lar være å ete og ikke tar noget til eder.

³⁴Nintz'âma chêru nak texcua'ak re nak cauhakex ut mâ jun êre tâcâmk, chan reheb.

³⁴Derfor ber jeg eder ta føde til eder; dette hører med til eders redning; for det skal ikke falle et hår av hodet på nogen iblandt eder.

³⁵Ut nak quixye a'an, quixchap jun li caxlan cua ut quixbantioxi chiru li Dios chiruheb chixjunileb li cuanqueb aran. Ut nak quixjach, qui-oc chixcua'bal.

³⁵Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud for alles øine og brøt det og begynte å ete;

³⁶Riq'uin a'in quic'ojla xch'ôleb chixjunileb ut que'oc ajcui' chi cua'ac eb a'an.

³⁶da blev de alle frimodige og tok føde til sig de også.

³⁷Chikajunilo li cuanco sa' li jucub, cuanco cuib ciento riq'uin cuaklaju xcâc'âl.

³⁷Vi var i alt to hundre og seks og sytti sjeler på skibet.

³⁸Nak ac xe'rake' chi cua'ac, que'oc cui'chic chixjebbal li rîk li jucub ut que'xcut chi ha' li trigo re nak tâsêbok' li rîk.

³⁸Og da de var blitt mette, lettet de skibet ved å kaste levnetsmidlene i havet.

³⁹Nak quicutano' que'xq'ue retal nak cuanqueb sa' jun na'ajej inc'a' neque'xnau ru. Aran na-oc jun li nima' sa' li palau ut aran cuan jun li na'ajej sa' samaib chire li palau. Aran que'xc'oxla nak târûk te'xhiltesi li jucub.

³⁹Da det nu blev dag, kjente de ikke landet, men de blev var en vik som hadde en strand; der bestemte de sig til å sette skibet på land om det var mulig.

⁴⁰Que'xyoc' lix c'âmal li anclas ut que'xcanab chi subûnc sa' li ha'. Que'xcotz ajcui' lix bac'bal li ch'îch' li naberesin re li jucub. Ut que'xtaksi cui'chic li nimla t'icr li naramoc re li ik'. Ut yôqueb chi xic chire li ha'.

⁴⁰De kappet da ankerne og lot dem falle i havet, og løste tillike de taug som de hadde surret rorene med; så heiste de seilet for vinden og holdt ned på stranden.

⁴¹Li jucub quic'ame' xban li ik' bar neque'xc'ul cui' rib li nima' ut li palau. Aran quit'il sa' samaib li ru'uj li jucub. Inc'a' chic qui-ec'an sa' xna'aj. Ut li jucub yô chi jorec' xban lix cau ok li palau.

⁴¹Men de drev inn på en grunn som hadde dypt hav på begge sider; her støtte de på med skibet, og forskibet løp sig fast og stod urørlig, men akterskibet blev sønderslått av brenningene.

⁴²Eb li soldado que'xc'oxla nak us te'xcamsiheb chixjunil li prêx re nak inc'a' te'xcut rib chi numxic chiru ha' re te'xcol rib.

⁴²Krigsfolket vilde nu drepe fangene, forat ikke nogen av dem skulde svømme bort og rømme;

⁴³Abanan li capitán quiraj xcolbal laj Pablo. Jo'can nak quixpo' ru lix c'a'uxeb li soldado ut quixye reheb nak li ani naxnau numxic xcutakeb rib xbên cua sa' ha' ut te'numxik re nak te'êlk chi ch'och'el.Cuan li que'el chiru tz'alam che' ut cuan que'xchap c'a'ak re ru re li jucub. Jo'ca'in nak que'cole' chixjunileb ut que'el chi ch'och'el.

⁴³men høvedsmannen, som vilde frelse Paulus, hindret dem i deres råd, og bød at de som kunde svømme, skulde først kaste sig ut og komme i land,

⁴⁴Cuan li que'el chiru tz'alam che' ut cuan que'xchap c'a'ak re ru re li jucub. Jo'ca'in nak que'cole' chixjunileb ut que'el chi ch'och'el.

⁴⁴og så de andre, dels på planker, dels på stykker av skibet. Og på denne vis gikk det så at alle berget sig i land.