¹Toj yôqueb ajcui' chi âtinac laj Pedro ut laj Juan nak que'cuulac laj tij riq'uineb. Rochbeneb laj tij cuan li nataklan sa' xbêneb li soldado li neque'c'ac'alen re li templo ut rochbeneb ajcui' laj saduceo.

¹Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;

²Yôqueb xjosk'il xban nak laj Pedro ut laj Juan yôqueb chixc'utbal lix yâlal chiruheb li tenamit ut yôqueb chixch'olobanquil xyâlal chiruheb chirix lix cuaclijiqueb li camenak chi yo'yo sa' xc'aba' li Jesús.

²de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,

³Xbaneb xjosk'il que'xchap laj Pedro ut laj Juan ut que'xq'ue sa' tz'alam toj sa' li cutan jun chic xban nak ac x-ecuu.

³og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.

⁴Abanan nabaleb li que'pâban re li âtin li yôqueb chixyebal laj Pedro ut laj Juan. Cuanqueb na ôbak mil li cuînk li que'pâban.

⁴Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.

⁵Sa' li cutan jun chic que'ch'utla Jerusalén eb li xbênil aj tij, ut eb li neque'taklan sa' xbêneb laj judío, jo'queb ajcui' laj tz'îb.

⁵Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,

⁶Cuanqueb ajcui' aran laj Anás li xyucua'il laj tij, ut laj Caifás, ut laj Juan, ut laj Alejandro jo'queb ajcui' li jun ch'ol chic lix comoneb li xyucua'il aj tij.

⁶og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,

⁷Que'xtakla xc'ambal laj Pedro ut laj Juan. Que'xakabâc chiruheb ut que'xye reheb: -¿Ani xq'uehoc êcuanquil? Ut, ¿ani sa' aj c'aba' yôquex chixbânunquil li milagro a'in? chanqueb.

⁷og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?

⁸Ut laj Pedro qui-oc chi âtinac riq'uin xcuanquil li Santil Musik'ej ut quixye reheb: -Lâex li nequextaklan sa' xbêneb laj judío ut lâex li nequexc'amoc be chiruheb, abihomak li oc cue xyebal,

⁸Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!

⁹xban nak yôquex chixtz'ilbal âtin sa' kabên riq'uin li usilal li xc'ul li cuînk a'in. Yôquex chixpatz'bal ke chanru nak quiq'uirtesîc li cuînk a'in.

⁹Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,

¹⁰Takaye lix yâlal êre re nak tênau nak li cuînk a'in xq'uira sa' xc'aba' li Jesucristo laj Nazaret li queq'ue lâex chi camsîc chiru cruz. Ut a'an li quicuaclesîc cui'chic chi yo'yo xban li Dios sa' xyânkeb li camenak. Sa' xc'aba' a'an xq'uira li cuînk a'in li yôquex chirilbal arin anakcuan.

¹⁰da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.

¹¹Li Jesús a'an chanchan li châbil pec tz'ektânanbil xbaneb laj cablanel. Lâex xetz'ektâna li Jesús. Chanchanex laj cablanel li que'tz'ektânan re li châbil pec li quiq'uehe' chok' xxuc li cab mokon.

¹¹Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.

¹²Ut mâ ani chic aj iq'uin târûk takatau kacolbal, xban nak mâc'a' chic junak c'aba'ej sa' chixjunil li ruchich'och' q'uebil ta ke re târûk tocolek' cui', chan laj Pedro.

¹²Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.

¹³Que'ril nak cauheb xch'ôl laj Pedro ut laj Juan chi âtinac. Que'xq'ue retal nak moco tzolbileb ta ut mâc'a'eb xcuanquil. Ut que'xsach xch'ôleb chirabinquil li c'a'ru que'xye. Ut que'xq'ue retal nak eb li cuînk a'in que'bêc chak rochben li Jesús.

¹³Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;

¹⁴Ut mâc'a' chic naru neque'xye xban nak yôqueb chirilbal li cuînk li quiq'uirtesîc xakxo chixc'atkeb laj Pedro ut laj Juan.

¹⁴og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.

¹⁵Jo'can nak que'xtakla risinquil chirix cab laj Pedro ut laj Juan. Ut que'oc chixc'ûbanquil chi ribileb rib c'a'ru te'xbânu riq'uineb.

¹⁵De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:

¹⁶Ut que'xye: -¿C'a'ru takabânu riq'uineb li cuînk a'in? Chixjunileb li tenamit arin Jerusalén neque'xnau nak tz'akal milagro que'xbânu re li cuînk. Lâo inc'a' naru takaye nak inc'a' yâl a'an.

¹⁶Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.

¹⁷Takase'besiheb re nak inc'a' chic te'xye resil li na'leb a'in sa' eb li tenamit. Takaye reheb nak chalen anakcuan inc'a' chic te'âtinak sa' xc'aba' li Jesús, chanqueb.

¹⁷Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!

¹⁸Ut nak que'boke' cui'chic laj Pedro ut laj Juan, que'xye reheb nak inc'a' chic târûk te'âtinak chi moco târûk chic te'xtzoleb li tenamit sa' xc'aba' li Jesús.

¹⁸Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.

¹⁹Ut que'chak'oc laj Pedro ut laj Juan ut que'xye reheb: -C'oxlahomak chi us bar cuan li us chiru li Dios. ¿Ma us nak texkapâb lâex malaj ut us nak takapâb li Dios?

¹⁹Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!

²⁰Lâo inc'a' naru takacanab xyebal resil li c'a'ru xkil ut xkabi, chanqueb.

²⁰for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.

²¹Nak ac xe'xse'besiheb riq'uin cacuil âtin, que'rach'abeb. Mâc'a' que'ru xbânunquil reheb xban nak chixjunileb li tenamit yôqueb chixlok'oninquil li Dios riq'uin li c'a'ru quic'ulman.

²¹De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;

²²Ac numenak ca'c'âl chihab cuan re li cuînk li quiq'uirtesîc riq'uin milagro.

²²for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.

²³Ut nak ac xe'ach'abâc laj Pedro ut laj Juan, que'côeb riq'uineb li rech aj pâbanelil. Que'xserak'i reheb chixjunil li que'xye eb li xbênil aj tij ut eb li neque'taklan.

²³Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

²⁴Nak que'rabi a'an, chixjunileb laj pâbanel que'tijoc chiru li Dios sa' comonil ut que'xye: -At Kâcua' at nimajcual Dios, lâat catyîban re li choxa, li ruchich'och', ut li palau. Lâat catyîban re chixjunil li c'a'ru cuan.

²⁴Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,

²⁵Riq'uin li Santil Musik'ej caye re li rey David laj c'anjel châcuu nak tixye chi jo'ca'in: ¿C'a'ut nak yôqueb xjosk'il li tenamit li inc'a' neque'xpâb li Dios? Ut, ¿c'a'ut nak yôqueb xc'ûbanquil ribeb chixbânunquil li yal mâc'a' na-oc cui'?

²⁵du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?

²⁶Eb li rey que'josk'o' riq'uin li c'a'ru quixbânu li Kâcua'. Ut que'xch'utub rib chixc'ûbanquil chanru nak te'risi sa' xcuanquil li Mesías li xakabanbil chak xban li Dios. (Sal. 2:1-2)

²⁶Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -

²⁷At Kâcua', yâl ajcui' nak que'xch'utub ribeb sa' li tenamit a'in laj Herodes ut laj Poncio Pilato rochbeneb li tenamit aj Israel jo'queb ajcui' li mâcua'eb aj Israel ut que'xc'ûb ru chanru nak te'xbânu raylal re li Jesús lâ Santil Alal li sic'bil ru âban xban nak xic' que'ril.

²⁷ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,

²⁸Jo'ca'in que'xbânu xban nak ac jo'can chak sa' âch'ôl lâat. Ut ac yebil chak âban nak jo'can tâc'ulmânk.

²⁸for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.

²⁹Ut anakcuan, at Kâcua', chaq'ue taxak retal li kase'besinquil yôqueb, ut choâtenk'a lâo aj c'anjel châcuu re nak takaye lâ cuesilal chi cau kach'ôl.

²⁹Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,

³⁰Ut riq'uin taxak xnimal lâ cuanquil, tâq'uirtesiheb li yaj ut chabânu li sachba ch'ôlej ut milagro sa' xc'aba' li Jesús lâ Santil Alal, chanqueb sa' lix tijeb.

³⁰idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.

³¹Nak ac xe'rake' chi tijoc, qui-ec'asîc li na'ajej li ch'utch'ûqueb cui'. Ut chixjunileb li cuanqueb aran que'nujac riq'uin li Santil Musik'ej. Ut cauheb xch'ôl chixyebal li râtin li Dios.

³¹Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.

³²Ut chixjunileb li que'pâban junajeb chic xch'ôleb ut junajeb chic xc'a'uxeb. Ut mâ ani quixye nak junes re a'an li c'a'ru cuan re. Reheb ban sa' comonil chixjunil li c'a'ru cuan reheb.

³²Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.

³³Eb li apóstol cauheb xch'ôl chixch'olobanquil xyâlal lix cuaclijic cui'chic chi yo'yo li Jesucristo sa' xyânkeb li camenak. Ut li Dios quirosobtesiheb chixjunileb chi nabal.

³³Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.

³⁴Mâ jun sa' xyânkeb mâc'a' ta cuan re xban nak chixjunileb li cuanqueb xch'och' ut li cuanqueb rochocheb que'xc'ayi ut que'xk'axtesi reheb li apóstol lix tz'ak li que'xc'ayi.

³⁴For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,

³⁵Coxe'xq'ue li tumin reheb re te'xjeq'ui a' yal jo' q'uial tâc'anjelak chiru li junjûnk.

³⁵og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.

³⁶Quicuan jun li cuînk aj José xc'aba'. Eb li apóstol que'xq'ue Bernabé chok' xcab xc'aba'. Chi jalbil ru naraj naxye "Aj C'ojobanel Ch'ôlej". A'an xcomoneb li neque'tenk'an reheb laj tij. Chipre xtenamit.Cuan jun xch'och' quixc'ayi. Quixc'am lix tz'ak ut quixq'ue reheb li apóstol.

³⁶Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern, som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.

³⁷Cuan jun xch'och' quixc'ayi. Quixc'am lix tz'ak ut quixq'ue reheb li apóstol.