¹Ut li xyucua'il eb laj tij quixpatz' re laj Esteban ma yâl li yôqueb chixyebal.

¹Ypperstepresten sa da: Er dette sant?

²Quichak'oc laj Esteban ut quixye: -Ex cuas cuîtz'in ut lâex li nequexc'amoc be, abihomak li oc cue chixyebal. Li Dios li k'axal lok' quixc'utbesi rib chiru laj Abraham li kaxe'tônil yucua' nak cuan aran Mesopotamia nak toj mâji' naxic chi cuânc sa' li na'ajej Harán.

²Han svarte: Brødre og fedre! Hør på mig: Herlighetens Gud åpenbarte sig for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han hadde bosatt sig i Karan,

³Quixye re: -Tat-êlk sa' li na'ajej a'in. Tâcanabeb lâ cuech'alal ut tatxic sa' jun li na'ajej li tinc'ut châcuu lâin, chan.

³og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise dig!

⁴Qui-el ut laj Abraham sa' li na'ajej Caldea ut cô chi cuânc sa' li na'ajej Harán. Nak ac cuan sa' li na'ajej a'an quicam lix yucua'. Ut chirix a'an li Dios quixtakla chi cuânc sa' li na'ajej li cuanquex cui' lâex anakcuan.

⁴Så drog han ut fra kaldeernes land og bosatte sig i Karan. Og derfra lot Gud ham efter farens død flytte til dette land som I nu bor i;

⁵Abanan li Dios inc'a' quixq'ue xch'och' laj Abraham aran. Chi tîc mâc'a' quixq'ue re. Abanan quixye re nak tixq'ue chok' reheb li ralal xc'ajol li te'cuânk mokon usta toj mâ jun lix coc'al cuan.

⁵men han gav ham ikke arvelodd der, enn ikke en fotsbredd; og han lovte å gi ham det til eie, og hans ætt efter ham, enda han ikke hadde barn.

⁶A'an a'in li quixye li Dios re laj Abraham: -Eb lâ cualal âc'ajol te'cuânk sa' jalan tenamit mâcua' xtenamiteb. Ut sa' li tenamit a'an te'cuânk chok' rahobtesinbil môs ut xic' te'ilek' chiru câhib ciento chihab.

⁶Og Gud talte således: Hans ætt skal bo i utlendighet i et fremmed land, og de skal holde den i trældom og mishandle den i fire hundre år;

⁷Ut lâin tinrakok âtin sa' xbên li tenamit a'an li te'rahobtesînk reheb lâ cualal âc'ajol. Ut nak te'êlk sa' li tenamit a'an te'c'anjelak chicuu sa' li na'ajej a'in, chan li Dios.

⁷og det folk som de skal træle under, vil jeg dømme, sa Gud, og derefter skal de dra ut derfra og tjene mig på dette sted.

⁸Nak li Dios quixbânu li contrato riq'uin laj Abraham quixye re nak tento te'xbânu li circuncisión. Jo'can nak laj Abraham quixbânu li circuncisión riq'uin laj Isaac li ralal nak ac cuan cuakxakib cutan re. Ut laj Isaac quixbânu riq'uin laj Jacob li ralal ut jo'can ajcui' quixbânu laj Jacob riq'uineb li ralal cablaju.

⁸Og han gav ham omskjærelsens pakt; og så fikk han sønnen Isak, og omskar ham på den åttende dag, og Isak fikk sønnen Jakob, og Jakob blev far til de tolv patriarker.

⁹Eb li ralal laj Jacob c'ajo' nak que'xcakali laj José li rîtz'ineb. Jo'can nak que'xc'ayi laj José ut quic'ame' aran Egipto. Abanan nak ac cuan aran Egipto, li Dios yô chi tenk'ânc re.

⁹Og patriarkene bar avind mot Josef og solgte ham til Egypten; og Gud var med ham

¹⁰Ut a'an quitenk'an re chixcuybal li raylal li quixc'ul. Quirosobtesi ut quixq'ue xna'leb. Ut laj faraón li acuabej aran Egipto quixq'ue retal nak laj José cuan xna'leb ut quixxakab chi taklânc sa' xbên li tenamit ut sa' xbêneb ajcui' li cuanqueb sa' li rochoch.

¹⁰og fridde ham ut av alle hans trengsler, og gav ham nåde og visdom for Faraos, egypterkongens øine; og han satte ham til høvding over Egypten og hele sitt hus.

¹¹Ut quicuan jun nimla cue'ej ut jun nimla raylal sa' eb li tenamit Egipto ut Canaán. Ut eb li kaxe'tônil yucua' inc'a' chic que'xtau xtzacaêmkeb.

¹¹Så kom det hungersnød over hele Egyptens land og Kana'an, og stor trengsel, og våre fedre fant ikke føde.

¹²Nak quirabi laj Jacob nak aran Egipto cuan nabal li trigo, quixtaklaheb li ralal aran chixc'ambaleb xtrigo.

¹²Men da Jakob fikk høre at det var korn i Egypten, sendte han våre fedre dit første gang;

¹³Nak que'côeb cui'chic xca' sut li ralal aran Egipto, laj José quixye reheb nak a'an laj José li rîtz'ineb. Ut sa' ajcui' li cutan a'an laj faraón quixnau nak laj José, a'an xcomoneb li ralal xc'ajoleb laj judío.

¹³og annen gang blev Josef gjenkjent av sine brødre, og Josefs byrd kom til Faraos kunnskap.

¹⁴Ut chirix a'an laj José quixtakla xc'ambal lix yucua' jo'queb ajcui' li rech'alal. Chixjunileb li rech'alal cuanqueb o'laju xcâc'âl.

¹⁴Da sendte Josef bud og kalte til sig sin far Jakob og hele sin slekt, fem og sytti sjeler.

¹⁵Jo'ca'in nak côeb aran Egipto laj Jacob li kaxe'tônil yucua' ut aran quicam jo'queb ajcui' li ralal.

¹⁵Så drog Jakob ned til Egypten, og han døde, han og våre fedre,

¹⁶Lix bakeleb que'c'ame' Siquem ut que'muke' sa' li na'ajej li quixlok' laj Abraham riq'uineb li ralal xc'ajol laj Hamor.

¹⁶og de blev ført til Sikem og lagt i den grav som Abraham kjøpte for en kjøpesum i sølv av Hemors barn i Sikem.

¹⁷C'ajo' nak yôqueb chi q'uiânc li ralal xc'ajol laj Israel aran Egipto nak ac yô chi cuulac xk'ehil nak te'isîk sa' li tenamit a'an jo' quiyechi'îc re laj Abraham xban li Dios.

¹⁷Efter som nu tiden nærmet sig da det løfte skulde opfylles som Gud hadde gitt Abraham, tok folket til og blev mannsterkt i Egypten,

¹⁸Ut qui-oc jalan chic acuabej ut a'an inc'a' quixnau ru laj José chi moco quixnau chanru lix na'leb nak quicuan.

¹⁸inntil det fremstod en annen konge over Egypten, som ikke kjente Josef;

¹⁹Li acuabej a'an quixsic' xyâlal chanru nak tixbânu raylal reheb li kaxe'tônil yucua'. Quixrahobtesiheb nak quixtakla xcamsinquileb li coc' têlom li te'yo'lâk re nak inc'a' chic te'tâmk li ralal xc'ajoleb.

¹⁹han fór med svik mot vårt folk, og ved mishandling tvang han våre fedre til å sette sine nyfødte barn ut, så de ikke skulde holdes i live.

²⁰Sa' eb li cutan a'an quiyo'la laj Moisés. Li c'ula'al a'an raro xban li Kâcua'. Ut oxib po quiq'uiresîc xbaneb lix na' xyucua'.

²⁰På den tid blev Moses født, og han var fager for Gud; han blev i tre måneder fostret i sin fars hus,

²¹Abanan quicuulac xk'ehil nak quicanabâc chak sa' li nima' ut lix rabin laj faraón quixococ re, re târûk tâcolek'. Quixc'am chok' re ut quixq'uiresi jo' tz'akal re.

²¹og da han var blitt utsatt, tok Faraos datter ham op, og fostret ham og tok ham i sønns sted.

²²Laj Moisés quixtzol rib jo' neque'xtzol ribeb laj Egipto. Ut cuan xna'leb chi âtinac ut chixbânunquil li châbil na'leb.

²²Og Moses blev oplært i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.

²³Nak ac xbânu li ca'c'âl chihab, qui-ala sa' xch'ôl xic chirilbaleb laj Israel li rech tenamitil.

²³Men da han var blitt firti år gammel, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn,

²⁴Nak quiril jun reheb yô chi saq'uec' xban jun aj Egipto, quixcol sa' ruk'. Quixchap laj Egipto ut quixcamsi. Chi jo'ca'in quixq'ue rêkaj li quixbânu re li rech tenamitil.

²⁴og da han så en lide urett, kom han ham til hjelp og hevnet den som blev mishandlet, og slo egypteren ihjel.

²⁵Laj Moisés quixc'oxla nak eb li rech tenamitil te'xq'ue retal nak a'an li tâc'anjelak chiru li Dios re xcolbaleb. Abanan eb a'an inc'a' que'xq'ue retal.

²⁵Han tenkte da at hans brødre skulde forstå at Gud gav dem frelse ved hans hånd; men de forstod det ikke.

²⁶Cuulajak chic laj Moisés quixtau cuib laj Israel yôqueb chi pletic. Quixk'useb re te'xcanab xch'e'bal rib. Quixye reheb: -Lâex êcomon êrib. ¿C'a'ut nak yôquex chixpletinquil êrib? chan reheb.

²⁶Den næste dag kom han til dem mens de trettet, og han formante dem til å holde fred, han sa: I menn! I er brødre; hvorfor gjør I hverandre urett?

²⁷Ut li jun li yô chi sac'oc re li jun chic quixtiquisi laj Moisés ut quixye re: -¿Ani xq'uehoc âcue chi taklânc ut chi rakoc âtin sa' kabên?

²⁷Men han som gjorde sin næste urett, støtte ham fra sig og sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss?

²⁸¿Ma tâcuaj tinâcamsi lâin jo' nak xacamsi laj Egipto ecuêr? chan re laj Moisés.

²⁸Vil du kanskje slå mig ihjel, som du igår slo ihjel egypteren?

²⁹Nak quirabi li c'a'ru quixye, laj Moisés quixucuac ut quiêlelic. Cô chi cuânc sa' li na'ajej Madián li moco tz'akal xtenamit ta. Nak cuan aran, que'yo'la cuib li ralal.

²⁹Men Moses flyktet for dette ords skyld, og blev en utlending i Midians land og fikk der to sønner.

³⁰Ac xnume' chic ca'c'âl chihab roquic sa' li chaki ch'och' a'an, nak quiril jun tôn li q'uix yô xxamlel nach' riq'uin li tzûl Sinaí. Ut sa' li xam a'an quixc'utbesi rib jun li ángel chiru.

³⁰Og da firti år var til ende, åpenbarte en engel sig for ham i berget Sinais ørken i en brennende tornebusk.

³¹Ut laj Moisés c'ajo' nak quisach xch'ôl chirilbal ut quinach'oc riq'uin re târil chi us. Quirabi xyâb xcux li Kâcua' nak quixye:

³¹Da Moses så det, undret han sig over synet; men da han gikk bort for å se på det, kom en røst fra Herren:

³²-Lâin li Kâcua' Dios li que'xlok'oni chak lâ xe'tônil yucua'. Lâin li Dios li que'xlok'oni chak laj Abraham, laj Isaac, ut laj Jacob, chan. Ut laj Moisés nasicsot xban xxiu ut inc'a' chic quixcuy rilbal.

³²Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel, og vågde ikke å se på det.

³³Ut quixye li Kâcua' re: -Isi lâ xâb châcuok xban nak li na'ajej cuancat cui', a'an santil na'ajej.

³³Og Herren sa til ham: Løs skoene av dine føtter! for det sted du står på, er hellig jord.

³⁴Relic chi yâl lâin yôquin chirilbal li raylal li yôqueb chixc'ulbal lin tenamit li cuanqueb Egipto. Ut yôquin ajcui' chirabinquil nak yôqueb xk'okonquil ribeb xban li raylal. Jo'can nak xinchal chixcolbaleb sa' ruk'eb laj Egipto. Abi li tinye âcue. Tatintakla Egipto, chan li Kâcua' re laj Moisés.

³⁴Jeg har grant sett hvor mitt folk blir mishandlet i Egypten, og deres sukk har jeg hørt, og jeg er steget ned for å utfri dem. Og nu, kom, la mig sende dig til Egypten!

³⁵Laj Moisés, a'an li que'xtz'ektâna laj Israel nak que'xye: -¿Ani xq'uehoc âcue chi taklânc ut chi rakoc âtin? chanqueb. A'an li quitaklâc chixtenk'anquileb laj Israel ut chixcolbaleb. Quitaklâc xban li Kâcua' nak li ángel quixc'utbesi rib chiru sa' li jun tôn chi q'uix yô xxamlel.

³⁵Denne Moses som de fornektet, idet de sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer? ham sendte Gud til å være både høvding og redningsmann ved den engels hånd som åpenbarte sig for ham i tornebusken.

³⁶Laj Moisés, a'an li qui-isin reheb Egipto. Nabal li milagro ut li sachba ch'ôlej quixbânu aran Egipto ut sa' li Caki Palau. Chiru ca'c'âl chihab quic'amoc be chiruheb sa' li chaki ch'och'.

³⁶Han var den som førte dem ut, idet han gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land og i det Røde Hav og i ørkenen i firti år.

³⁷A'an laj Moisés li quiyehoc chak re a'in reheb laj Israel: -Li Kâcua' lê Dios tixq'ue junak profeta sa' êyânk sic'bil ru xban jo' lâin. Êcomon ajcui' lâex. Chebânu chixjunil li c'a'ru tixye êre, chan.

³⁷Han er den Moses som sa til Israels barn: En profet, likesom mig, skal Gud opreise eder av eders brødre.

³⁸A'an li quicuan rochbeneb laj Israel nak que'xch'utub ribeb sa' li chaki ch'och'. Quicuan rochbeneb li kaxe'tônil yucua' ut rochben ajcui' li ángel li quiâtinac riq'uin sa' li tzûl Sinaí nak quixye re li râtin li Dios li naq'uehoc yu'am re nak a'an chic tâyehok ke lâo.

³⁸Han er den som i menigheten i ørkenen var med den engel som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre, han som mottok levende ord for å gi oss dem.

³⁹Abanan eb li kaxe'tônil yucua' inc'a' que'raj xpâbanquil li c'a'ru quixye. Que'xtz'ektâna ban ut que'raj raj suk'îc cui'chic Egipto.

³⁹Ham vilde våre fedre ikke være lydige, de støtte ham fra sig, og vendte sig i sitt hjerte til Egypten, og de sa til Aron:

⁴⁰Que'xye re laj Aarón: -Yîb kadios re te'c'amok be chiku. Inc'a' nakanau c'a'ru xc'ul chak laj Moisés li qui-isin chak ke Egipto. ¿C'a'ru aj e nak yôko chiroybeninquil? chanqueb li kaxe'tônil yucua'.

⁴⁰Gjør oss guder som kan dra foran oss! for denne Moses som førte oss ut av Egyptens land vi vet ikke hvad det er blitt av ham.

⁴¹Jo'can nak que'xyîb riq'uin oro xjalam ûch jun li cuacax ut que'mayejac chiru. C'ajo' nak que'saho' sa' xch'ôleb chirilbal lix dioseb li que'xyîb riq'uin ruk'eb. Ut que'xbânu jun li nink'e re xlok'oninquil.

⁴¹Og de gjorde en kalv i hine dager og bar frem offer til avgudsbilledet, og de gledet sig over sine henders verk.

⁴²Jo'can nak li Kâcua' Dios quixcanabeb xjuneseb. Quixcanabeb chixlok'oninquil li chahim li cuan chiru choxa. Ut quitz'akloc ru li tz'îbanbil chak najter xbaneb li profeta nak que'xye: Lâex aj Israel, ¿ma quexmayejac ta bi' chak chicuu lâin nak yôquex chak chi numec' sa' li chaki ch'och' chiru ca'c'âl chihab?

⁴²Men Gud vendte sig bort, og overgav dem til å dyrke himmelens hær, som skrevet er i profetenes bok: Israels hus! gav I mig vel slaktoffer og andre offer i firti år i ørkenen?

⁴³¿Ma mâcua' ta bi' lê yîbanbil dios Moloc ut Renfán quelok'oni? Lâex queyîb li jalam ûch a'in re têlok'oni. Jo'can nak texincanab re nak jalan tenamit tânumtâk sa' êbên ut texc'amek' chi najt sa' jun li na'ajej li cuan jun pac'al li tenamit Babilonia, chan li Kâcua'. (Amós 5:25-27)

⁴³Nei, I bar med eder Moloks telt og guden Remfans stjerne, de billeder som I gjorde for å tilbede dem, og jeg vil flytte eder bort hinsides Babylon.

⁴⁴Eb li kaxe'tônil yucua' que'xyîb ajcui' chak li tabernáculo nak yôqueb chak chi numec' sa' li chaki ch'och' ut aran xocxo li chak'rab. Que'xyîb jo' li retalil li quic'ute' chiru laj Moisés xban li Dios.

⁴⁴Våre fedre hadde i ørkenen vidnesbyrdets telt, således som den som talte til Moses, bød ham å gjøre det efter det forbillede han hadde sett;

⁴⁵Eb li kaxe'tônil yucua' que'xc'ul li muhebâl a'in. Ut nak laj Josué quic'amoc be chiruheb chi pletic, que'xc'am li muhebâl chirixeb. Ut que'rêchani lix ch'och'eb li mâcua'eb aj judío nak li Dios quirisi chiruheb li kaxe'tônil yucua' li xic' que'iloc reheb. Li muhebâl a'an quic'anjelac sa' eb li cutan a'an toj chalen nak quicuan laj David chok' rey.

⁴⁵dette tok våre fedre i arv, og førte det med Josva inn i de hedningers eiendomsland som Gud drev bort for våre fedre, inntil Davids dager.

⁴⁶Laj David quixbânu li c'a'ru quiraj li Dios, ut li Dios quisaho' xch'ôl riq'uin. Quixtz'âma chiru li Dios nak tixyîb li templo bar te'xlok'oni cui' li Dios li quixlok'oni laj Jacob.

⁴⁶Han fant nåde hos Gud, og bad om at han måtte finne et bosted for Jakobs Gud.

⁴⁷Abanan mâcua' laj David quiyîban re li templo. Laj Salomón, a'an li quiyîban re.

⁴⁷Men Salomo bygget ham et hus.

⁴⁸Quixyîb li templo usta li nimajcual Dios inc'a' nacuan sa' junak cab yîbanbil xban cuînk jo' quixye chak li profeta Isaías nak quixye chi jo'ca'in:

⁴⁸Men den Høieste bor ikke i hus som er gjort med hender, således som profeten sier:

⁴⁹Li choxa, a'an li na'ajej li ninc'ojla cui' ut li ruchich'och', a'an xna'aj li cuok. ¿C'a'ru chi ochochil târûk têyîb chok' cue? Ut, ¿bar cuan lin na'aj li tinhilânk cui'?

⁴⁹Himmelen er min trone, og jorden en skammel for mine føtter; hvad hus vil I bygge mig, sier Herren, eller hvor er det sted jeg skal hvile på?

⁵⁰¿Ma mâcua' ta bi' lâin xinyîban re chixjunil li c'a'ru cuan? chan li Kâcua'. (Isa. 66:1-2)

⁵⁰Har ikke min hånd gjort alt dette?

⁵¹Lâex inc'a' nequetau xyâlal. K'axal cau êch'ôl. Chanchanex li inc'a' neque'pâban re li Dios. Junelic nequek'etk'eti êrib chiru li Santil Musik'ej jo' que'xbânu lê xe'tônil yucua'.

⁵¹I hårde halser og uomskårne på hjerte og ører! I står alltid den Hellige Ånd imot, som eders fedre, således også I.

⁵²¿Ma cuan ta bi' junak profeta inc'a' quirahobtesîc xbaneb lê xe'tônil yucua'? ¿Ma inc'a' ta bi' que'xcamsiheb li que'ch'oloban chak resil lix c'ulunic li jun li Tîc Xch'ôl, li quek'axtesi lâex chi camsîc?

⁵²Hvem av profetene forfulgte ikke eders fedre? De drepte dem som forut forkynte at den rettferdige skulde komme, han som I nu har forrådt og myrdet,

⁵³Lâex quec'ul li chak'rab li quixq'ue êre li ángel, abanan inc'a' nequebânu li c'a'ru naxye, chan laj Esteban.

⁵³I som mottok loven gitt ved engler og ikke har holdt den!

⁵⁴Nak que'rabi li c'a'ru yô chixyebal laj Esteban, c'ajo' nak que'josk'o'. Que'xc'uxuxi li ruch re xbaneb xjosk'il.

⁵⁴Men da de hørte dette, stakk det dem i deres hjerter, og de skar tenner mot ham.

⁵⁵Ut laj Esteban nujenak chi Santil Musik'ej. Qui-iloc sa' choxa ut quiril lix nimajcual lok'al li Dios ut quiril li Jesús sa' xnim uk' li Dios.

⁵⁵Men han var full av den Hellige Ånd og skuet ufravendt op mot himmelen, og han så Guds herlighet, og Jesus stå ved Guds høire hånd,

⁵⁶Quixye: -Ilomak. Teto li choxa nak nacuil ut li C'ajolbej cuan chi xnim uk' li Dios, chan.

⁵⁶og han sa: Nu ser jeg himlene åpne, og Menneskesønnen stå ved Guds høire hånd!

⁵⁷Ut eb li tenamit xic' que'rabi li quixye ut que'xtz'ap lix xiqueb ut que'xjap reheb chi cau xban xjosk'ileb ut jun xiquiqueb sa' xbên nak que'xchap.

⁵⁷Da skrek de med høi røst og holdt for sine ører, og stormet alle som en inn på ham

⁵⁸Que'risi laj Esteban sa' li tenamit. Ut eb li oqueb re chi cutuc re chi pec, que'xcanab li rak'eb chi rok jun li sâj cuînk aj Saulo xc'aba'.

⁵⁸og drev ham ut av byen og stenet ham; og vidnene la sine klær av sig ved en ung manns føtter som hette Saulus.

⁵⁹Nak yôqueb chixcutbal chi pec, laj Esteban yô chi tijoc ut quixye: -At Kâcua' Jesús, c'ul lin musik'.-Quixcuik'ib rib, quixjap re chi cau ut quixye: -At Kâcua', mâq'ue li mâc a'in sa' xbêneb.- Ut nak quixye a'an, quicam.

⁵⁹Og de stenet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd!

⁶⁰Quixcuik'ib rib, quixjap re chi cau ut quixye: -At Kâcua', mâq'ue li mâc a'in sa' xbêneb.- Ut nak quixye a'an, quicam.

⁶⁰Og han falt på kne og ropte med høi røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og som han hadde sagt dette, sov han inn.