¹Li rey Asuero rochben laj Amán côeb saß li ninkße li quixbânu lix Ester.

¹Så kom da kongen og Haman til gjestebudet hos dronning Ester.

²Ut nak ac cuanqueb saß li ninkße yôqueb chi ucßac vino ut li rey quixye cuißchic re lix Ester: —Ye cue cßaßru tâcuaj ut lâin tinqßue âcue usta yijach lin biomal tâpatzß cue, chan.

²Mens de satt og drakk vin, sa kongen også denne annen dag til Ester: Hvad er din bønn, dronning Ester? Den skal tilståes dig. Og hvad er ditt ønske? Var det enn halvdelen av riket, skal det opfylles.

³Ut li reina Ester quixye re: —At rey, cui lâat tâcuaj xbânunquil usilal cue, caßaj cuiß tintzßâma châcuu nak incßaß taxak tincamsîk lâin ut incßaß taxak teßcamsîk li cuech tenamitil, chan.

³Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øine, konge, og tykkes det kongen godt, så la mitt liv bli mig gitt på min bønn, og mitt folks liv efter mitt ønske!

⁴—Lâin ut eb li cuech tenamitil, xokßaxtesîc re camsîc. Tâsachekß ku chi junaj cua. Cui ta xoxkßaxtesîc chokß cßayinbil môs, mâcßaß raj tinye. Incßaß raj xatinchßißchßißi. Aban cui lâo tocamsîk, tâchâlk jun nimla chßaßajquilal saß âbên lâat, at rey, chan lix Ester.

⁴For vi er solgt, både jeg og mitt folk, til å ødelegges, drepes og utryddes; var det enda bare til å være træler og trælkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd, men nu er vår fiende ikke i stand til å oprette kongens tap.

⁵Ut li rey Asuero quixpatzß re: —¿Ani xcßoxlan re xbânunquil li mâusilal aßan? ¿Bar cuan li cuînk aßan? chan.

⁵Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har dristet sig til å gjøre så?

⁶Ut lix Ester quixye re: —Li xicß na-iloc ke li naraj xbânunquil raylal ke, aßan ajcuiß laj Amán li cuan arin, li incßaß us xnaßleb, chan. Nak quirabi li cßaßru quixye, cßajoß nak quixucuac laj Amán chiru li rey ut chiru li reina.

⁶Ester svarte: En motstander og fiende, denne onde Haman der! Da blev Haman forferdet for kongens og dronningens åsyn.

⁷Cßajoß nak quijoskßoß li rey. Quicuacli saß junpât ut cô chirix cab bar aubil cuiß li utzßußuj. Laj Amán quicana aran chixtzßâmanquil chiru lix Ester nak incßaß tâcamsîk xban nak ac naxnau nak tâtaklâk xcamsinquil xban li rey.

⁷Kongen reiste sig i harme, forlot gjestebudet og gikk ut i slottshaven; men Haman blev tilbake for å be dronning Ester om sitt liv; for han skjønte at kongen hadde fast besluttet hans ulykke.

⁸Xban nak cßajoß lix xiu laj Amán, quitßaneß chi rok lix Ester. Nak quisukßi saß cab li rey, quiril nak laj Amán quitßaneß saß li cßojaribâl bar yô cuiß chi hilânc lix Ester. Li rey quixjap re ut quixye: —¿Ma yôcat ajcuiß xcßoxlanquil xbânunquil li incßaß us re li reina chicuu arin saß li cuochoch? chan. Toj yô ajcuiß xyebal aßan li rey nak queßxchap laj Amán ut queßxtzßap li ru.

⁸Da så kongen kom tilbake fra slottshaven til huset hvor gjestebudet var blitt holdt, lå Haman bøid over den benk som Ester satt på; da sa kongen: Tør han endog øve vold mot dronningen her i mitt eget hus? Ikke før var dette ord gått ut av kongens munn, før de tildekket Hamans ansikt.

⁹Ut laj Harbona, jun reheb li eunucos li nequeßcßanjelac chiru li rey quixye: —Saß rochoch laj Amán cuan li cheß cuib xcaßcßâl metro xteram li quixqßue chi yîbâc laj Amán. Ac cuan aran li cßâm li quixqßue re xyatzßbal laj Mardoqueo, li cuînk li quiyehoc re nak queßraj âcamsinquil, at rey, chan. Ut li rey quixye reheb: —Cßamomak laj Amán ut aran têyatzß, chan.Joßcan nak laj Amán quiyatzßeß saß li cßâm li quixqßue chi yîbâc re xyatzßbal laj Mardoqueo. Ut nak ac xcam laj Amán, quicube xjoskßil li rey.

⁹Harbona, en av hoffmennene hos kongen, sa: Se, ved Hamans hus står det allerede en galge, femti alen høi, som han selv har latt gjøre i stand for Mordekai, han hvis ord engang var til så stort gagn for kongen. Da sa kongen: Heng ham i den!

¹⁰Joßcan nak laj Amán quiyatzßeß saß li cßâm li quixqßue chi yîbâc re xyatzßbal laj Mardoqueo. Ut nak ac xcam laj Amán, quicube xjoskßil li rey.

¹⁰Så hengte de Haman i den galge han hadde gjort i stand for Mordekai, og kongens vrede la sig.