1Quicuecßa lix cuanquilal li Dios cuiqßuin nak quicuil jun li visión. Ut lix musikß li nimajcual Dios quicßamoc cue saß jun li ru takßa nujenak chi bak.
1Herrens hånd kom over mig, og Herren førte mig i ånden ut og satte mig ned midt i dalen, og den var full av ben.
2Quinixqßue chixsutinquil li ru takßa ut quinqßue retal nak kßaxal nabal li bak cuan aran ut chakiheb chi us.
2Og han førte mig rundt omkring dem, og jeg så at de lå der i store mengder utover dalen, og de var aldeles tørre.
3Ut li Kâcuaß quixye cue: —At ralal cuînk, ¿ma nacapâb nak teßyoßlâk cuißchic eb a bak aßin? chan. Ut lâin quinchakßoc ut quinye re: —At Kâcuaß Dios, caßaj cuiß lâat nacatnaßoc re.—
3Og han sa til mig: Menneskesønn! Skal disse ben bli levende? Jeg svarte: Herre, Israels Gud, du vet det!
4Tojoßnak li Kâcuaß quixye cue: —Âtinan riqßuineb a bak aßin saß incßabaß lâin. Tâye reheb: Ex chaki bak, abihomak li râtin li Kâcuaß li oc cue chixyebal êre.
4Da sa han til mig: Spå om disse ben og si til dem: I tørre ben, hør Herrens ord!
5Joßcaßin xye li Kâcuaß: —Lâin tinqßue cuißchic lê musikß êre re nak texcuaclîk cuißchic chi yoßyo.
5Så sier Herren, Israels Gud, til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i eder, og I skal bli levende.
6Lâin tinqßue cuißchic lê richß mul ut tinqßue cuißchic lê tibel ut lê tzßûmal. Ut tinqßue cuißchic lê musikß re nak texcuaclîk cuißchic chi yoßyo. Ut riqßuin aßan têqßue retal nak lâin li Kâcuaß, chan.
6Jeg vil legge sener på eder og la det komme kjøtt på eder og dekke eder med hud og gi livsånde i eder, og I skal bli levende; og I skal kjenne at jeg er Herren.
7Ut lâin quinâtinac joß quixye cue li Kâcuaß Dios. Nak yôquin chi âtinac, quicuabi jun chokînc. Quixqßue jun li hîc ut eb li bak queßoc chixchßutubanquil ribeb ut queßxtauhi ribeb.
7Og jeg spådde således som det var befalt mig, og mens jeg spådde, hørtes det en sterk lyd; det blev et bulder, og benene nærmet sig til hverandre.
8Ut nak quicuil, cuanqueb chic li richß muleb ut lix tibeleb ut ac cuan chic lix tzßûmaleb nak quicuil. Abanan toj mâcßaß lix musikßeb.
8Og jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og ovenpå det drog det sig hud over dem; men livsånde var det ikke i dem.
9Ut li Kâcuaß quixye cue: —At ralal cuînk, ye li cßaßru xinye âcue. Âtina li musikßej. Tâye re: At musikßej, châlkat bar nachal cuiß li ikß saß xcâ pacßalil li ruchichßochß. Tolâcuapuheb li camenak aßin li queßcamsîc re nak teßcuaclîk cuißchic chi yoßyo, chan.
9Da sa han til mig: Spå og tal til livsånden! Spå, menneskesønn, og si til livsånden: Så sier Herren, Israels Gud: Kom du livsånde fra de fire vinder og blås på disse drepte menn, så de kan bli levende!
10Ut quinbânu joß quixye cue li Kâcuaß. Ut li musikßej qui-oc riqßuineb li camenak ut queßcuacli cuißchic chi yoßyo. Xban nak kßaxal nabaleb, chanchan jun tûb chi soldado nak queßxakli.
10Og jeg spådde således som han hadde befalt mig, og livsånden kom i dem, og de blev levende og stod op på sine føtter, en meget, meget stor hær.
11Ut quixye cuißchic cue li Kâcuaß: —At ralal cuînk, eb li bak aßin, aßan retalileb chixjunileb li ralal xcßajol laj Israel. Eb aßan nequeßxye, “Xchakic li kabakel. Mâcßaß chic cßaßru nakayoßoni. Ac xo-osoß,” chanqueb.
11Og han sa til mig: Menneskesønn! Disse ben er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er fortørket, og vårt håp er gått til grunne; vi er fortapt.
12Joßcan ut nak tâye reheb: Joßcaßin xye li Kâcuaß li nimajcual Dios. Ex intenamit, lâin tinte li naßajej li mukmûquex cuiß ut texcuisi aran. Texincßam cuißchic toj saß lê naßaj Israel.
12Spå derfor og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver, og jeg fører eder til Israels land.
13Ex intenamit, lâex têqßue retal nak lâin li Kâcuaß nak tinte li muklebâl li mukmûquex cuiß ut texincuaclesi.
13Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver.
14Ut lâin tinqßue lin musikß êre re nak yoßyôkex. Texinqßue chi hilânc saß lê naßaj. Ut riqßuin aßan tênau nak lâin li Kâcuaß. Xinye nak tinbânu aßan ut tinbânu li cßaßru xinye, chan li Kâcuaß.
14Og jeg vil gi min Ånd i eder, og I skal bli levende, og jeg vil bosette eder i eders land, og I skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren.
15Ut li Kâcuaß Dios quixye ajcuiß cue:
15Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
16—At ralal cuînk, tâchap jun li cheß ut tâtzßîba chiru li âtin aßin: “Re laj Judá ut reheb li ralal xcßajol”. Ut tâchap jun chic li cheß ut tâtzßîba chiru aßan: “Re laj José ut reheb li ralal xcßajol laj Efraín”. Li cuib chi cheß, aßan retalileb chixjunileb li ralal xcßajol laj Israel.
16Og du menneskesønn! Ta dig en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans medbrødre! Og ta dig en annen stav og skriv på den: For Josef - en stav for Efra'im og hele Israels hus, hans medbrødre!
17Chirix aßan, tâletz li jun riqßuin li jun chic ut jun aj chic chi cheß tâcanâk saß âcuukß.
17Og sett dem sammen, den ene til den andre, til én stav, så de blir til ett i din hånd!
18Teßxpatzß âcue lâ cuech tenamitil ut teßxye, “Chßolob xyâlal chiku li yôcat chixbânunquil.”
18Og når ditt folks barn sier til dig: Vil du ikke la oss få vite hvad du mener med dette? -
19Ut Lâat tâye reheb: Joßcaßin xye li nimajcual Dios: Lâin tinchap lix cheß laj José li cuan riqßuin laj Efraín. Li cheß aßan retalileb li ralal xcßajol laj Israel. Tinchap ajcuiß li cheß retalileb li ralal xcßajol laj Judá. Tinletz chi ribil rib li cheß. Ut junak aj chic chi cheß tâcanâk saß cuukß.
19da skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tar Josefs stav, som er i Efra'ims hånd, og Israels stammer, hans medbrødre, og jeg legger dem til Judas stav og gjør dem til én stav, så de blir til ett i min hånd.
20Ut li cuib chi cheß li xattzßîbac cuiß cuânkeb saß âcuukß chiruheb chixjunileb li cristian.
20Og de staver som du skriver på, skal du holde i din hånd for deres øine.
21Ut tâye reheb nak lâin li nimajcual Dios tincuisiheb chak chixjunileb laj Israel saß eb li jalan tenamit li cuanqueb cuiß chak. Tinchßutubeb ut tincßameb cuißchic saß lix tenamiteb.
21Si så til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg henter Israels barn fra de folk som de drog bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land.
22Lâin tinchßutubeb ru lin tenamit saß eb li tzûl li cuanqueb Israel. Jun ajcuiß li rey li tâtaklânk saß xbêneb. Moco cuibakeb ta chic chi tenamit. Jun aj ban chic.
22Og jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge for dem alle, og de skal ikke mere være to folk og ikke mere dele sig i to riker.
23Incßaß chic teßxmux ribeb xlokßoninquileb li jalanil dios, chi moco teßxkßetkßeti ribeb chicuu, chi moco teßxbânu chic li mâusilal. Lâin tincoleb chiru li mâusilal aßan ut tincuisi lix mâqueb. Aßanakeb lin tenamit ut lâinak lix Dioseb.
23Og de skal ikke mere gjøre sig urene med sine motbydelige avguder og med sine vederstyggeligheter eller med nogen av sine misgjerninger, og jeg vil utfri dem fra alle deres bosteder, hvor de har syndet, og rense dem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
24Laj David laj cßanjel chicuu tâcuânk chokß xreyeb. Jun ajcuiß li tâilok reheb. Ut teßcuânk saß xyâlal. Teßxbânu li cßaßru naxye saß lin chakßrab.
24Og min tjener David* skal være konge over dem, og én hyrde skal det være for dem alle, og mine lover skal de følge, og mine bud skal de holde og gjøre efter dem. / {* ESK 34, 23.}
25Teßcuânk saß li chßochß li quinqßue re laj Jacob laj cßanjel chicuu, li queßcuan cuiß lix xeßtônil yucuaßeb. Eb aßan ut chixjunileb li ralal xcßajol li teßcuânk mokon teßcuânk saß li naßajej aßan chi junelic. Ut li rey David tâtaklânk saß xbêneb chi junelic.
25Og de skal bo i det land jeg gav min tjener Jakob, det som eders fedre bodde i; de skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid, og David, min tjener, skal være deres fyrste evindelig.
26Lâin tinbânu jun li contrato riqßuineb chi junelic re nak teßcuânk saß tuktûquil usilal. Tinxakabeb saß xnaßajeb ut tebinqßue chi qßuiânc. Ut tinqßue lin templo chi cuânc saß lix naßajeb chi junelic.
26Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem - en evig pakt med dem skal det være; og jeg vil bosette dem i mitt land og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblandt dem for evig tid.
27Ut lâin cuânkin riqßuineb. Lâinak lix Dioseb ut aßanakeb lin tenamit.Ut eb li xnînkal ru tenamit teßxqßue retal nak lâin li Kâcuaß quinsantobresiheb laj Israel nak quinqßue chi cuânc lin templo chi junelic saß xyânkeb, chan li Kâcuaß.
27Og min bolig skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
28Ut eb li xnînkal ru tenamit teßxqßue retal nak lâin li Kâcuaß quinsantobresiheb laj Israel nak quinqßue chi cuânc lin templo chi junelic saß xyânkeb, chan li Kâcuaß.
28Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblandt dem til evig tid.