¹¿C'a'ru li pâbâl? Li pâbâl a'an xnaubal nak relic chi yâl takac'ul li yôco chiroybeninquil. Usta inc'a' nakil ru aban nakanau nak takac'ul.

¹Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.

²Li Dios quisaho' xch'ôl riq'uineb li kaxe'tônil yucua' xban nak que'pâban.

²For på grunn av den fikk de gamle godt vidnesbyrd.

³Xban nak nakapâb li râtin li Dios, nakanau nak li Dios quixyîb li choxa jo' ajcui' li ruchich'och'. Mâcua' riq'uin c'a'ak re ru quixyîb li ruchich'och'. Yal riq'uin li râtin quixyîb.

³Ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord, så det som sees, ikke blev til av det synlige.

⁴Xban lix pâbâl laj Abel, quixq'ue jun xmayej châbil chiru li quixq'ue laj Caín. Xban lix pâbâl, li Dios quixye nak tîc xch'ôl ut quixc'ul lix mayej. Usta camenak chic laj Abel, aban toj cuan retalil chok' ke lâo chanru nak quipâban chiru li Dios.

⁴Ved tro bar Abel frem for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han det vidnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vidnet om hans gaver, og ved den taler han ennu efter sin død.

⁵Xban lix pâbâl laj Enoc inc'a' quicam. Quic'ame' ban sa' choxa xban li Dios. Inc'a' chic que'xtau xban nak ac xc'ame'. Nakanau nak li Dios quisaho' sa' xch'ôl riq'uin nak toj mâji' nac'ame' sa' choxa xban nak jo'can tz'îbanbil sa' li Santil Hu.

⁵Ved tro blev Enok bortrykket, så han ikke skulde se døden, og han blev ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han blev bortrykket, fikk han det vidnesbyrd at han tektes Gud;

⁶Mâ jok'e tâsahok' xch'ôl li Dios riq'uin li ani inc'a' napâban. Mâ ani naru nachal riq'uin li Dios cui inc'a' naxpâb nak cuan li Dios ut nak a'an naxq'ue xk'ajcâmunquil li ani nasic'oc re.

⁶men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

⁷Xban lix pâbâl laj Noé, li Dios quixye re c'a'ru talajc'ulmânk. Ut laj Noé quixpâb li quixye li Dios usta toj mâji' nac'ulman. Quixyîb li nimla jucub cab re xcolbal rib a'an, jo' eb ajcui' li ralal xc'ajol. Ut lix pâbâl laj Noé quixc'utbesi nak li cuanqueb sa' ruchich'och' inc'a' que'pâban. Jo'can nak que'cam. Xban nak quipâban, li Dios quixye nak tîc xch'ôl laj Noé.

⁷Ved tro bygget Noah, varslet av Gud om det som ennu ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte han verden og blev arving til rettferdigheten av tro.

⁸Xban lix pâbâl, laj Abraham qui-abin chiru li Dios nak quixye re nak tâêlk sa' li tenamit cuan cui'. Cô sa' li na'ajej li quiyechi'îc re xban li Dios. Nak qui-el chak sa' li tenamit, cô chi inc'a' naxnau bar xic re.

⁸Ved tro var Abraham lydig da han blev kalt, så han drog ut til det sted han skulde få til arv, og han drog ut uten å vite hvorhen han skulde komme;

⁹Xban lix pâbâl laj Abraham quicuan sa' li na'ajej li quiyechi'îc re xban li Dios, ut quicuan aran jo' jun jalan xtenamit. Quixyîb xmuhebâl t'icr xban nak yal numec' re. Jo'can ajcui' que'xbânu laj Isaac ut laj Jacob xban nak a'aneb li te'êchanînk re li c'a'ru quixyechi'i li Dios.

⁹ved tro opholdt han sig som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte;

¹⁰Laj Abraham inc'a' quixyîb châbil ochoch, xban nak yô chiroybeninquil jun xna'aj sa' li santil choxa. Li na'ajej a'an yîbanbil xban li Kâcua' Dios ut tâcuânk chi junelic.

¹⁰for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.

¹¹Xban lix pâbâleb, laj Abraham ut lix Sara quicuan jun lix c'ula'al sa' xtîxilaleb, usta lix Sara a'an jun ixk inc'a' naq'uiresin. Aban que'xnau nak te'xc'ul li c'a'ru quiyechi'îc reheb xban li Dios.

¹¹Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet;

¹²Usta ac tîx chic laj Abraham nak quiyo'la li ralal, abanan que'tam li ralal xc'ajol. Lix q'uialeb li ralal xc'ajol jo' xq'uial li chahim chiru li choxa ut jo' xq'uial li samaib li cuan chire li palau. Ut inc'a' naru rajlanquileb xban lix q'uialeb.

¹²derfor blev det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle.

¹³Chixjunileb a'an quilaje'cam. Usta inc'a' que'xc'ul chixjunil li c'a'ru quiyechi'îc reheb xban li Dios, que'xpâb nak tâc'ulmânk li yechi'inbil. Jo'can nak saheb sa' xch'ôl. Que'xye nak li ruchich'och' a'in mâcua' tz'akal xna'ajeb; yal numeleb ban sa' ruchich'och'.

¹³I tro døde alle disse uten at de hadde opnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

¹⁴Que'xye chi jo'ca'in xban nak toj yôqueb chiroybeninquil jun lix na'ajeb.

¹⁴For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland;

¹⁵Li na'ajej a'an mâcua' li na'ajej que'el cui' chak. Cui ta a'an, quiru raj que'suk'i cui'chic aran.

¹⁵og dersom de hadde tenkt på det som de var kommet fra, da hadde de jo hatt tid til å vende tilbake;

¹⁶Aban que'roybeni jun na'ajej k'axal châbil, a' li santil choxa. Jo'can nak li Dios inc'a' naxutânac chixyebal nak a'an lix Dioseb xban nak quixc'ûb jun li na'ajej chok' reheb.

¹⁶men nu stunder de efter et bedre, det er et himmelsk; derfor skammer Gud sig ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad ferdig til dem.

¹⁷Laj Abraham quiyale' lix pâbâl xban li Dios nak quixye re nak tixmayeja li ralal. Jun ajcui' li ralal cuan, aban xban nak naxpâb li Dios, laj Abraham quixq'ue laj Isaac chok' xmayej.

¹⁷Ved tro ofret Abraham Isak dengang han blev fristet; ja, sin enbårne ofret han som hadde fått løftene,

¹⁸Quixq'ue li ralal chok' xmayej, usta a'an li quiyechi'îc re xban li Dios re nak te'tâmk li ralal xc'ajol.

¹⁸han som det blev sagt til: I Isak skal det nevnes dig en ætt;

¹⁹Cui ta quicam laj Isaac, laj Abraham ac naxnau nak nim xcuanquil li Dios re xcuaclesinquil cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak. Naru xyebal nak chanchan a'an quixbânu li Dios xban nak laj Abraham quixk'axtesi li ralal re câmc. Aban quik'axtesîc cui'chic re chi yo'yo xban li Dios.

¹⁹for han tenkte at Gud er mektig endog til å opvekke fra de døde, og derfra fikk han ham og likesom tilbake.

²⁰Laj Isaac quixpâb nak li Dios tixq'ue li quixyechi'i re. Jo'can nak quixye reheb laj Jacob ut laj Esaú nak li Dios tâosobtesînk reheb nak tâcuulak xk'ehil.

²⁰Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau, med syn på det som skulde komme.

²¹Laj Jacob quixpâb nak tixc'ul li quiyechi'îc re xban li Dios. Jo'can nak ac câmc re, laj Jacob quirosobtesiheb li ralal laj José. Ut chirix a'an, laj Jacob quixxulub rib sa' xbên lix xuk' ut quixlok'oni li Dios.

²¹Ved tro velsignet Jakob døende hver og en av Josefs sønner og tilbad, bøiet over knappen på sin stav.

²²Xban lix pâbâl laj José, nak ac câmc re, quixjultica reheb laj Israel nak sa' jun cutan te'êlk sa' li tenamit Egipto. Ut quixye ajcui' reheb nak te'xc'am lix bakel nak te'êlk sa' li tenamit a'an.

²²Ved tro talte Josef på sitt siste om Israels barns utgang og gav påbud om sine ben.

²³Xban lix pâbâleb lix na' xyucua' laj Moisés, nak quiyo'la laj Moisés, oxib po que'xmuk chiru li rey. Que'ril nak c'ajo' xchak'al ru li c'ula'al ut inc'a' que'xucuac chi xk'etbal lix chak'rab li rey nak quixye nak te'camsîk li c'ula'al li coc' têlom.

²³Ved tro blev Moses efter sin fødsel skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at gutten var fager, og de fryktet ikke for kongens bud.

²⁴Xban lix pâbâl laj Moisés, nak quicuînkilo' inc'a' quiraj nak te'xye nak lix rabin li rey, a'an lix na'.

²⁴Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn,

²⁵Inc'a' quiraj tz'akônc sa' li sahil ch'ôlej cuanqueb cui' laj Egipto. Quixnau nak li sahil ch'ôlej a'an yal nanume'. Quiraj ban xc'ulbal li raylal li yôqueb chixc'ulbal laj Israel lix tenamit li Dios.

²⁵idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nydelse av synden,

²⁶Naxnau nak k'axal lok' nak tixc'ul li raylal sa' xc'aba' li Cristo chiru xc'ulbal lix biomal li tenamit Egipto. Ut yô chiroybeninquil lix k'ajcâmunquil li tâq'uehek' re xban li Dios.

²⁶og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen.

²⁷Xban xpâbâl laj Moisés qui-el chak sa' li tenamit Egipto ut inc'a' quixucuac chiru li rey usta yô xjosk'il sa' xbên. Quixcacuubresi xch'ôl xban nak naxnau nak li Dios cuan riq'uin. Chanchan li yô chirilbal ru, aban li Dios mâ ani na-iloc ru.

²⁷Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte for kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.

²⁸Xban lix pâbâl, laj Moisés quixbânu li pascua jo' quiyehe' re xban li Dios. Nak êlqueb re Egipto quixtakla xq'uebal xquiq'uel li carner chiruheb li puerta. Ut nak quinume' li ángel chi camsînc, mâ jun li xbên ralaleb laj Israel quixcamsi.

²⁸Ved tro holdt han påsken med blodsprengningen, forat ikke ødeleggeren skulde røre deres førstefødte.

²⁹Xban lix pâbâleb laj Israel, que'nume' sa' xyi li caki palau. Chaki ch'och' li que'nume' cui'. Ut jo'can ajcui' que'raj xbânunquil eb laj Egipto. Aban inc'a' que'ru xban nak li ha' quixjunaji rib sa' xbêneb ut aran que'oso' chixjunileb.

²⁹Ved tro gikk de gjennem det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknet de.

³⁰Xban lix pâbâleb laj Israel, cuukub cutan que'xsuti rix li tenamit Jericó. Ut sa' xcuuk li cutan quit'ane' li tz'ac li sutsu cui' li tenamit. Ut que'rêchani li tenamit.

³⁰Ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i syv dager.

³¹Lix Rahab a'an jun ixk naxc'ayi rib nak quicuan. Xban nak quipâban, quixtenk'aheb laj Israel li que'chal chixq'uebal retal li tenamit. Xban lix pâbâl, lix Rahab inc'a' quicam sa' xyânkeb li inc'a' que'pâban re li Dios.

³¹Ved tro undgikk skjøgen Rahab å gå til grunne med de vantro, da hun hadde tatt imot speiderne med fred.

³²Toj cuan raj nabal tinserak'i êre, aban inc'a' tâtz'aklok li cutan re tinserak'ik chirix lix pâbâleb laj Gedeón, laj Barac, laj Sansón, ut laj Jefté; ut tinye ajcui' raj êre chanru lix pâbâleb laj David, laj Samuel, ut eb li profeta. Aban inc'a' tâtz'aklok li cutan.

³²Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden vilde bli mig for kort om jeg skulde fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene,

³³Nak que'pletic riq'uin li jalanil tenamit, xban nak cuanqueb xpâbâl, que'rêchani. Sa' xyâlal que'taklan ut xban lix pâbâleb que'xc'ul li quiyechi'îc reheb xban li Dios. Cuan li que'q'uehe' sa' xyânkeb li cakcoj re te'ti'ek', aban mâc'a' que'ux re xbaneb li cakcoj.

³³som ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet, fikk løfter opfylt, stoppet gapet på løver,

³⁴Xban lix pâbâleb inc'a' que'c'at nak que'cute' sa' xam. Cuan que'camsîc raj chi ch'îch', aban inc'a' que'yoq'ue'. Riq'uin lix pâbâleb, que'q'uehe' xcacuilal li mâc'a'eb xmetz'êu. Nak que'pletic riq'uineb li jalanil tenamit, que'numta xcuanquil sa' xbêneb xban li Dios toj retal que'rêchani li tenamit.

³⁴slukket ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen efter sykdom, blev veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike;

³⁵Cuanqueb ixk, xban lix pâbâleb, que'cuacli cui'chic lix camenakeb chi yo'yo. Ut cuanqueb ajcui' que'rahobtesîc toj retal nak que'cam xban lix pâbâleb. Inc'a' que'raj nak te'ach'abâk xbaneb li xic' neque'iloc reheb xban nak inc'a' que'raj xtz'ektânanquil li Dios. Ac neque'xnau nak te'xc'ul jun yu'am k'axal châbil sa' choxa nak te'cuaclîk cui'chic chi yo'yo.

³⁵kvinner fikk sine døde igjen ved opstandelse; andre blev utspent til pinsel og vilde ikke ta imot utløsning, forat de kunde få del i en bedre opstandelse;

³⁶Cuan que'hobe', cuan que'saq'ue', ut cuan que'baq'ue' ut que'q'uehe' sa' tz'alam.

³⁶andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel;

³⁷Cuan que'camsîc chi pec ut cuan que'sete' riq'uin jachleb che'. Que'yale' râlenquil aban inc'a' que'xtz'ektâna li Dios. Ut cuan ajcui' que'camsîc riq'uin k'esnal ch'îch'. Quilaje'xbeni rib yalak bar ut riq'uin rix chibât ut rix carner que'xyîb li rak'eb. Neba'eb ut rahobtesinbileb. K'axal ra que'xc'ul.

³⁷de blev stenet, gjennemsaget, fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i gjeteskinn, de led mangel, trengsel, hård medferd

³⁸Mâcua' raj xc'ulubeb li inc'a' useb xna'leb nak te'cuânk laj pâbanel sa' xyânkeb. Xban nak que'rahobtesîc, eb laj pâbanel quilaje'êlelic chiruheb ut que'cuan yalak bar sa' li chaki ch'och', sa' tzûl, ut que'cuan ajcui' sa' li ochoch pec.

³⁸- verden var dem ikke verd - de vanket om i utørkener og fjell og huler og jordkløfter.

³⁹Nak nakabi a'in chirixeb laj pâbanel, nakanau nak tz'akal re ru lix pâbâleb. Aban toj mâji' quitz'akloc ru lix colbaleb li quiyechi'îc reheb xban li Dios.Li Dios quiraj nak yôkeb chi oybenînc re nak te'tz'akônk kochben riq'uin li k'axal lok' yechi'inbil ke. A'an li kacolbal sa' xc'aba' li Jesucristo.

³⁹Og enda alle disse fikk vidnesbyrd for sin tro, opnådde de ikke det som var lovt,

⁴⁰Li Dios quiraj nak yôkeb chi oybenînc re nak te'tz'akônk kochben riq'uin li k'axal lok' yechi'inbil ke. A'an li kacolbal sa' xc'aba' li Jesucristo.

⁴⁰fordi Gud forut hadde utsett noget bedre for oss, så de ikke skulde nå fullendelsen uten oss.