1Lâex aj Moab, li cuanquex saß li chaki chßochß Sela, taklahomakeb li carner re li rey li cuan saß li tzûl Sión.
1Send landsherren de lam han skal ha, fra Sela gjennem ørkenen til Sions datters berg!
2Eb laj Moab xeßisîc saß lix naßajeb chire li nimaß Arnón. Chanchaneb laj xicßanel xul li queßisîc saß eb lix soc.
2Som flagrende fugler, lik unger som er jaget bort fra redet, skal Moabs døtre være ved Arnons ferjesteder.
3Nequeßxye reheb laj Judá: —Yehomak ke cßaßru us takabânu. Qßuehomak kanaßleb. Choêcol joß jun li cheß naxqßue li mu nak yô xtikcual li sakße. Lâo yôco chi êlelic. Moêcanab saß rukßeb li xicß nequeßiloc ke.
3Gi råd, finn utvei for oss! La din skygge midt på dagen være som natten! Skjul de fordrevne, forråd ikke dem som flykter!
4Choêcanab chi cuânc êriqßuin. Choêcol chiruheb li nequeßraj kasachbal, chanqueb. Eb aßan teßsachekß ruheb ut mâ anihakeb chic li nequeßrahobtesin ke.
4La mine fordrevne barn få herberge hos dig! Vær et skjul for Moab mot ødeleggeren! For det er forbi med voldsmannen, ødeleggelsen får ende, undertrykkerne blir borte av landet.
5Saß eb li cutan aßan jun reheb li ralal xcßajol laj David tâoc chokß rey. Aßan tâtaklânk saß xbêneb li tenamit saß tîquilal ut tixraheb. Târakok âtin saß xyâlal ut tixtenkßaheb li tenamit chi cuânc saß tîquilal.
5Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.
6Eb laj Judá nequeßxye: —Lâo nakabi resil nak kßaxal kßetkßeteb laj Moab. Nequeßxnimobresi ribeb ut nequeßxkßetkßeti ribeb. Abanan mâcßaß rajbal nak nequeßxnimobresi ribeb, chanqueb.
6Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets stolthet, dets overmot og dets storaktighet, dets tomme skryt.
7Eb laj Moab teßyâbak xban li raylal li teßxcßul. Chixjunileb teßyâbak nak tâjulticokß reheb lix tzacaêmkeb yîbanbil riqßuin chaki uvas li xeßxcuaß aran Kir-hareset.
7Derfor skal Moab klage over Moab, alle skal klage; over Kir-Haresets druekaker skal I sukke i dyp sorg.
8Quichakic lix naßajeb li acuîmk uvas li cuanqueb Hesbón ut Sibma. Queßyekßîc xbaneb li jalan xtenamiteb. Junxil li acuîmk uvas queßcuulac toj saß li tenamit Jazer. Queßcuulac toj saß li chaki chßochß ut toj saß li palau.
8For Hesbons marker er visnet, og Sibmas* vintre, hvis edle ranker slo folkenes herskere** til jorden; de nådde like til Jaser og forvillet sig ut i ørkenen; dets kvister bredte sig ut og gikk over havet. / {* Sibma lå nær ved Hesbon.} / {** beruset dem så de falt drukne om.}
9Joßcan nak ninyâbac joß nequeßyâbac eb laj Jazer xban nak queßsacheß li racuîmk uvas. Ninyâbac chi kßaxal ra saß inchßôl chirixeb laj Hesbón ut eb laj Eleale. Incßaß chic teßxjap reheb xban xsahil xchßôleb nak teßxsicß ru li racuîmkeb. Aß chic li japoc e tâabîk nak yôk li plêt.
9Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre; jeg vanner dig med mine tårer, Hesbon, og dig El'ale! For over din frukthøst og over din kornhøst faller frydeskrik*. / {* fiendenes JES 15, 4. JER 48, 32.}
10Incßaß chic teßsahokß saß xchßôleb nak yôkeb chixsicßbal ru li racuîmkeb. Mâ ani chic tâbichânk saß xnaßajeb li uvas. Mâ ani chic tâyatzßok uvas saß li yatzßleb. Mâ ani chic na-ecßan xban nak lâin xcuisi lix sahil xchßôleb.
10Og glede og fryd tas bort fra frukthavene, og i vingårdene lyder ingen frydesang, intet jubelrop; ingen treder vin i persekarene; frydeskriket* gjør jeg ende på. / {* over en fruktbar høst.}
11Narahoß inchßôl xban li raylal li queßxcßul laj Moab. Nayotßeß inchßôl xban li raylal li queßxcßul laj Kir-hareset.
11Derfor bruser mitt indre for Moab som en citar, og mitt hjerte for Kir-Heres.
12Nequeßxtacuasi ribeb laj Moab nak nequeßxic saß li naßajej li najt xteram chixlokßoninquileb li jalanil dios. Mâcßaß rajbal nak nequeßxic chi tijoc chiru lix artaleb.
12Og når Moab har møtt frem på offerhaugen og trettet sig ut der, og det går til sin helligdom for å bede*, da utretter det intet. / {* til sin gud Kamos; 4MO 21, 29. 1KG 11, 7.}
13Joßcan quixye li Kâcuaß chirixeb laj Moab junxil.Abanan anakcuan li Kâcuaß xye: —Eb laj Moab oxib chihab aj chic teßcuânk. Bisbil aj chic lix cutaneb joß nak nabiseß rix lix cutan junak li môs. Tâisîk xcuanquileb laj Moab. Usta kßaxal nabaleb, abanan moco nabaleb ta chic li teßcolekß ut moco cauhak ta chic ribeb.—
13Dette er det ord som Herren fordum talte mot Moab.
14Abanan anakcuan li Kâcuaß xye: —Eb laj Moab oxib chihab aj chic teßcuânk. Bisbil aj chic lix cutaneb joß nak nabiseß rix lix cutan junak li môs. Tâisîk xcuanquileb laj Moab. Usta kßaxal nabaleb, abanan moco nabaleb ta chic li teßcolekß ut moco cauhak ta chic ribeb.—
14Men nu taler Herren og sier: Innen tre år, således som en dagarbeider regner årene, skal Moabs herlighet være aktet ringe tross hele dets store folkemengde, og det som blir levnet, skal være lite og ringe og ikke meget verdt.