¹Nak tâcuulak xkßehil, lâin tinqßue cuißchic li cßaßru reheb laj Judá ut eb laj Jerusalén.

¹Og derefter skal det skje at jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord; eders oldinger skal ha drømmer, eders unge menn skal se syner;

²Tinchßutubeb saß li ru takßa re Josafat chixjunileb li tenamit li xeßbânun raylal reheb laj Israel. Ut aran tinrakok âtin saß xbêneb xban li mâusilal queßxbânu reheb lin tenamit Israel nak queßxtaklaheb yalak bar saß ruchichßochß, ut queßxjeqßui chi ribileb rib li naßajej li quinqßue reheb lin tenamit.

²ja, endog over trælene og over trælkvinnene vil jeg i de dager utgyde min Ånd.

³Queßbûlic chirixeb lin tenamit. Ut queßxcßayiheb li sâj al chokß xtojbaleb li ixk li nequeßxcßayi ribeb. Ut queßxcßayiheb li tukß ix chokß xtzßak li vino li nequeßrucß.

³Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røkstøtter.

⁴Lâex laj Tiro ut lâex laj Sidón ut chêjunilex lâex laj filisteo, ¿cßaßru têraj cuiqßuin? ¿Ma cuan ta biß cßaßru xinbânu êre lâin ut têraj têqßue rêkaj cue? Chi sêb tinsukßisi cuißchic saß êbên lâex li nequecßoxla xbânunquil. Êcßulub nak tinbânu êre chi joßcan.

⁴Solen skal omskiftes til mørke, og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.

⁵Lâex querelkßa lin plata ut querelkßa lin oro. Li cßaßru kßaxal lokß chicuu, lâex quecßam ut queqßue saß xnaßajeb lê dios.

⁵Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk av undkomne, således som Herren har sagt, og blandt de undslopne skal de være som Herren kaller.

⁶Ut quecßayiheb laj Judá joßqueb ajcuiß laj Israel reheb laj Grecia chokß rahobtesinbil môs re nak teßcßamekß chi najt saß jalan chic tenamit.

⁶For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap,

⁷Abanan lâin tincuisiheb saß li naßajej quecßayiheb cuiß ut tinsukßisi saß êbên lâex li incßaß us xebânu reheb lin tenamit.

⁷da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats* dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land; / {* Josafat betyr: Gud dømmer; JOE 3, 17. 19.}

⁸Lâin tincßayi lê ralal êcßajol reheb laj Judá ut aßaneb chic teßcßayînk reheb riqßuineb laj sabeo ut teßcßamekß chi najt saß jalan tenamit. Lâin li nimajcual Dios xinyehoc re aßin, chan.

⁸om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de op.

⁹Yehomak resil chi joßcaßin reheb chixjunileb li tenamit: Cauresihomak êrib chi pletic. Têbokeb li cauheb rib. Cheßchâlk chixjunileb li cuînk chi pletic.

⁹Og I, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hvad vil mig? Er det noget I vil gjengjelde mig, eller vil I gjøre mig noget? Snart, i en hast, skal jeg la eders gjerning falle tilbake på eders eget hode,

¹⁰Lê asaron têyîb chokß kßesnal chßîchß re pletic. Ut li cßoncßôquil chßîchß re xyocßbal lê racuîmk, têyîb chokß chßîchß re pletic. Ut li mâcßaß xmetzßêu chixyehak: Lâin cau cuib re pletic.

¹⁰I som tok mitt sølv og gull og førte mine dyreste skatter bort til eders templer,

¹¹Quimkex, chßutubomak êrib saß junpât lâex tenamit li nachß cuanquex riqßuin Israel. At Kâcuaß, chataklaheb taxak lâ soldado chi pletic riqßuineb, chanquin re.

¹¹og Judas barn og Jerusalems barn solgte I til Javans barn for å få dem langt bort fra sitt land.

¹²Ut li Kâcuaß quixye ajcuiß: —Cauresihomakeb li tenamit re teßxic saß li ru takßa re Josafat, xban nak aran tâcßojlâk li Kâcuaß chi rakoc âtin saß xbêneb chixjunil li tenamit li nachß cuanqueb riqßuin Israel.

¹²Se, jeg kaller dem fra det sted som I har solgt dem til, og lar eders gjerning falle tilbake på eders eget hode.

¹³Chanchan li trigo li ac xcuulac xkßehil xyocßbal ut chanchan li uvas li ac xcuulac xkßehil nak tâyatzßekß; joßcan nak ac xcuulac xkßehil nak tinsach ruheb xban nak ac xnumta li mâusilal li xeßxbânu.

¹³Og jeg vil selge eders sønner og døtre til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte; for Herren har talt.

¹⁴Numtajenak xqßuialeb li tenamit li cuanqueb saß li ru takßa. Aran târakekß âtin saß xbêneb xban nak cuulac re xkßehil nak lâin li Kâcuaß tinrakok âtin.

¹⁴Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut!

¹⁵Li sakße ut li po teßkßojyînokß ru ut incßaß chic teßlemtzßûnk li chahim.

¹⁵Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt!

¹⁶Nak lâin tinâtinak chi cau xyâb incux saß li tzûl Sión aran Jerusalén, li choxa joß ajcuiß li ruchichßochß teßecßânk saß xnaßaj. Abanan eb laj Israel lin tenamit cauhakeb xchßôl cuiqßuin. Ut cuiqßuin teßyoßonînk xban nak lâin tincolok reheb.

¹⁶Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter* stige ned! / {* SLM 103, 20.}

¹⁷Lâex tênau nak lâin li Kâcuaß lê Dios ut cuanquin saß lin santil naßaj saß xbên li tzûl Sión. Li tenamit Jerusalén tâsantobresîk ut incßaß chic teßchâlk li jalaneb xtenamit chi numtâc saß xbên li tenamit Israel.

¹⁷Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.

¹⁸Saß eb li cutan aßan châbilak chic li chßochß. Tâêlk chi nabal li ru li racuîmkeb laj Judá. Lix qßuial lix vino ut lix leche chanchanak chic lix qßuial li haß li na-el saß eb li tzûl. Ut nabal li haß tâcuânk saß eb li rok haß saß li naßajej Judá. Saß lin santil templo tâêlk chak li yußam haß re tixtßakresi chixjunil li ru takßa Sitim.

¹⁸Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor!

¹⁹Ut li nimla tenamit Egipto tâsachekß ru ut li naßajej Edom tâcanâk chi mâcßaß chic cuan chiru xban li mâusilal li queßxbânu reheb laj Judá. Queßxcamsiheb laj Judá chi mâcßaßeb xmâc.

¹⁹Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal.

²⁰Tânimânk cuißchic li tenamit Jerusalén ut tâcanâk chokß nimla tenamit chi junelic. Ut eb laj Judá teßcuânk cuißchic saß lix naßajeb ut mâ ani chic tâisînk reheb.Lâin tinqßueheb chixtojbal lix mâqueb li queßcamsin reheb lin tenamit ut incßaß tincuyeb xmâc. Ut lâin tincuânk chi junelic aran Sión riqßuineb li cualal incßajol, chan li Kâcuaß.

²⁰Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.

²¹Lâin tinqßueheb chixtojbal lix mâqueb li queßcamsin reheb lin tenamit ut incßaß tincuyeb xmâc. Ut lâin tincuânk chi junelic aran Sión riqßuineb li cualal incßajol, chan li Kâcuaß.

²¹Og Herren skal brøle* fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. / {* som en løve; sml. HSE 11, 10. AMO 1, 2 fg. 3, 8.}

²²Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der.

²³Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømme med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal.

²⁴Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land.

²⁵Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt.

²⁶Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.