¹Li Kâcuaß Dios quiâtinac riqßuin laj Moisés ut quixye re:

¹Og Herren talte til Moses og sa:

²—Ye re laj Aarón ut eb li ralal joß eb ajcuiß chixjunileb laj Israel nak lâin tinqßue li chakßrab aßin reheb.

²Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Således har Herren befalt:

³Yalak ani reheb laj Israel tixcamsi junak toro, junak carner toj sâj, malaj ut junak chibât chi saß li naßajej li cuanqueb cuiß li muhebâleb malaj ut chirix,

³Hver mann av Israels hus som slakter en okse eller et får eller en gjet enten i leiren eller utenfor leiren

⁴ut cui incßaß tixcßam chiru li oquebâl re li tabernáculo re tixmayeja chiru li Kâcuaß, li cuînk aßan cuânk xmâc xban nak quicamsin. Tâcanâk joß jun aj camsinel. Tento nak tâisîk saß xyânkeb laj Israel xban nak quirisi xquiqßuel li xul.

⁴og ikke fører dem frem til inngangen til sammenkomstens telt for å bære frem et offer til Herren foran Herrens tabernakel, den mann skal det tilregnes som blodskyld, han har utøst blod; den mann skal utryddes av sitt folk.

⁵Li chakßrab aßin qßuebil reheb laj Israel re nak incßaß teßmayejak yalak bar saß li cßalebâl. Teßxcßam riqßuin laj tij lix mayejeb re xcßambaleb rib saß usilal riqßuin li Dios. Ut laj tij tixmayeja li xul chiru li Dios chiru li oquebâl re li tabernáculo saß xcßabaßeb li cristian.

⁵Derfor skal Israels barn komme til Herren med sine slaktedyr som de pleier å slakte på fri mark, og føre dem frem til inngangen til sammenkomstens telt, til presten, og ofre dem som takkoffer til Herren.

⁶Laj tij tixrach lix quiqßuel li xul saß lix artal li Kâcuaß Dios chire li oquebâl re li tabernáculo. Ut tixcßat lix xêbul li tib chokß re jun sununquil mayej chiru li Kâcuaß.

⁶Og presten skal sprenge blodet på Herrens alter ved inngangen til sammenkomstens telt og brenne fettet til en velbehagelig duft for Herren.

⁷Incßaß chic teßxmayeja li xul yalak bar chiruheb li mâus aj musikßej li queßxlokßoni chak. Aßin jun li chakßrab cuânk chi junelic. Tento nak têbânu lâex aj Israel ut tento ajcuiß nak teßxbânu eb lê ralal êcßajol li teßcuânk mokon.

⁷Og de skal ikke mere ofre sine slaktoffer til de onde ånder som de driver avgudsdyrkelse med. Dette skal være en evig lov for dem, fra slekt til slekt.

⁸Ut tâye ajcuiß reheb nak cui junak lê rech aj Israelil malaj ut junak jalan xtenamit cuânk saß êyânk, tixqßue lix cßatbil mayej, malaj cßaßak chic re ru chi mayejil, tento nak tixcßam chiru li oquebâl re li tabernáculo.

⁸Og du skal si til dem: Når nogen mann av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, ofrer et brennoffer eller slaktoffer

⁹Cui ut incßaß tixcßam saß li oquebâl re li tabernáculo re tixmayeja chiru li Dios, li jun aßan tâisîk saß êyânk lâex aj Israel.

⁹og ikke fører det frem til inngangen til sammenkomstens telt for å ofre det til Herren, så skal den mann utryddes av sitt folk.

¹⁰Cui junak aj Israel, malaj ut junak jalan xtenamit cuânk saß êyânk, tixtiu li quicß, lâin tinjoskßokß riqßuin ut tincuisi aßan saß êyânk lâex aj Israel.

¹⁰Og når nogen av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, eter blod, om aldri så lite, da vil jeg sette mitt åsyn mot den som eter blodet, og utrydde ham av hans folk;

¹¹Li quicß, aßan xyußam ut xmetzßêu li tibelej. Lâin xinye nak têmayeja li quicß chiru li artal re xtojbal rix lê mâc. Riqßuin quicß têtoj rix lê mâc xban nak li quicß, aßan li natojoc rix lê yußam.

¹¹for kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt eder det på alteret til å gjøre soning for eders sjeler; for blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er I det.

¹²Joßcan nak lâin xinye êre nak mâ jun saß êyânk tixtzaca li quicß. Usta aj Israel usta jalan xtenamit li cuânk saß êyânk, incßaß tixtzaca li quicß.

¹²Derfor har jeg sagt til Israels barn: Ingen av eder skal ete blod, og den fremmede som bor iblandt eder, skal heller ikke ete blod.

¹³Cui junak aj Israel malaj ut junak jalan xtenamit li cuan saß êyânk tixchap junak li xul saß qßuicheß malaj junak li xul li narupupic li naru xtiubal xtibel, tixhoy lix quiqßuel ut tixqßue chßochß saß xbên li quicß.

¹³Og når nogen av Israels barn eller av de fremmede som bor iblandt dem, feller et vilt dyr eller en fugl som kan etes, da skal han la blodet renne ut og dekke det til med ord;

¹⁴Li quicß, aßan xyußam ut xmetzßêu li tibelej. Joßcan nak li Kâcuaß quixye reheb laj Israel nak incßaß naru teßxtzaca li quicß. Cui junak tixtzaca li quicß, li jun aßan tâisîk saß xyânkeb laj Israel.

¹⁴for blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det; derfor sa jeg til Israels barn: I skal ikke ete blod av noget kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjøtt; enhver som eter det, skal utryddes.

¹⁵Cui junak naxtzaca xtibel li xul li yal nacam xjunes malaj ut quicamsîc xban joskß aj xul, li jun aßan xmux rib, usta aj Israel usta jalan xtenamit. Tento nak tâatînk ut tixpuchß li rakß. Ut muxbil ru tâcanâk toj tâoc li kßojyîn. Riqßuin aßan santobresinbilak chic.Cui incßaß tâatînk ut cui incßaß tixpuchß li rakß, tâcanâk chi muxbil ru.

¹⁵Og enhver som eter noget selvdødt eller sønderrevet dyr, enten han er innfødt eller fremmed, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen; så er han ren.

¹⁶Cui incßaß tâatînk ut cui incßaß tixpuchß li rakß, tâcanâk chi muxbil ru.

¹⁶Dersom han ikke tvetter sine klær og ikke bader sitt legeme, da skal han komme til å lide for sin misgjerning.