Kekchi

Norwegian

Leviticus

23

1Li Kâcuaß quiâtinac riqßuin laj Moisés ut quixye re:
1Og Herren talte til Moses og sa:
2—Tâye reheb laj Israel cßaßru naxye li chakßrab chirixeb li ninkße li teßxbânu nak teßxchßutub ribeb chinlokßoninquil. Lâat tâye resil reheb nak li ninkße li teßxbânu, aßan kßaxal lokß.
2Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høitider - mine høitider - som I skal utrope som hellige sammenkomster:
3Cuakib cutan textrabajik ut saß li xcuuk li cutan mâ jun li cßanjel têbânu xban nak aßan li hilobâl cutan kßaxal lokß re texhilânk cuiß. Tinêlokßoni aß yal bar cuânkex.
3I seks dager skal I arbeide; men på den syvende dag er det høihellig sabbat, en hellig sammenkomst; da skal I ikke gjøre noget arbeid; det er sabbat for Herren i alle eders hjem.
4Aßan eb aßin li cutan nak têchßutub êrib chinlokßoninquil. Li ninkße têbânu kßaxal lokß. Tâye resil reheb jokße teßninkßeîk re inlokßoninquil.
4Dette er Herrens høitider, de hellige sammenkomster, som I skal utrope til deres fastsatte tider:
5Saß li câlaju xbe li xbên po têtiquib lin ninkße Pascua nak ac oc re li kßojyîn re xjulticanquil nak quexcuisi chak saß li tenamit Egipto.
5I den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, er det påske for Herren.
6Ut saß li oßlaju xbe li po aßan têbânu li ninkße nak nequecuaß li caxlan cua li mâcßaß xchßamal. Têbânu aßan re xqßuebal xlokßal li Kâcuaß. Cuukub cutan têcuaß li caxlan cua li mâcßaß xchßamal.
6Og på den femtende dag i samme måned er det de usyrede brøds høitid for Herren; i syv dager skal I ete usyret brød.
7Saß li xbên li cutan têchßutub êrib ut têbânu li lokßlaj ninkße ut mâ jun li cßanjel têbânu.
7På den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
8Chiru cuukub cutan têqßue lê cßatbil mayej chiru li Kâcuaß. Saß xcuuk li cutan têchßutub cuißchic êrib re xbânunquil li lokßlaj ninkße, ut mâ jun li cßanjel têbânu.
8I syv dager skal I ofre ildoffer for Herren; på den syvende dag skal det være en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
9Li Kâcuaß quiâtinac riqßuin laj Moisés ut quixye re:
9Og Herren talte til Moses og sa:
10—Tat-âtinak riqßuineb laj Israel ut tâye reheb chi joßcaßin: Nak tex-oc saß li naßajej li tinqßue êre, nak têsicß li xbên ru lê racuîmk, têcßam jun jôb riqßuin laj tij chokß lê mayej.
10Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg vil gi eder, og I høster dets grøde, da skal I komme til presten med det første kornbånd av eders høst.
11Nak ac xnumeß li hilobâl cutan laj tij tixtaksi saß rukß lê mayej chiru li Kâcuaß re nak tâcßulekß.
11Og han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, forat Herren kan ha velbehag i eder; dagen efter sabbaten skal presten svinge det.
12Saß li cutan nak têmayeja li xbên ru lê racuîmk, têqßue ajcuiß jun li carner têlom jun chihab cuan re chokß lê cßatbil mayej. Ut tzßakalak re ru li têqßue.
12Og samme dag som I svinger kornbåndet, skal I ofre et årsgammelt lam uten lyte til brennoffer for Herren
13Ut têqßue numenak cuakxakib libra li cßaj junajinbil riqßuin aceite chokß re lê cßatbil mayej. Aßanak jun sununquil mayej tâcuulak chiru li Kâcuaß. Ut tâmayejâk ajcuiß rochben jun litro li vino.
13og matofferet som hører til: to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, til ildoffer for Herren, til en velbehagelig duft, og drikkofferet som hører til: fjerdedelen av en hin vin.
14Nak têqßue lê mayej acuîmk re li Dios, incßaß naru têcuaß li caxlan cua yîbanbil riqßuin trigo, chi moco têtzaca li trigo chi rax, chi moco chi qßuilinbil. Nak acak xeqßue lê mayej, naru têtzaca aßan. Li chakßrab aßin reheb lê ralal êcßajol anakcuan ut chi junelic kße cutan aß yal bar cuânkex.
14Og I skal ikke ete brød eller ristet eller friskt korn før den dag - før I har båret frem offeret for eders Gud; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, i alle eders hjem.
15Nak ac xeqßue li jun jôb lê trigo chokß re lê mayej têroybeni cuukub xamân chic.
15Fra dagen efter sabbaten, fra den dag I bærer frem svinge-kornbåndet, skal I telle fulle syv uker;
16Nak acak xnumeß li lajêb roxcßâl cutan, têqßue cuißchic lê mayej re lê racuîmk trigo.
16femti dager skal I telle til dagen efter den syvende sabbat, og da skal I bære frem for Herren et offer av den nye grøde:
17Saß lê rochoch têcßam chak cuib li caxlan cua chokß êmayej chiru li Kâcuaß. Li junjûnk chi caxlan cua aßan yîbanbil riqßuin numenak cuakxakib libra li châbil cßaj ut cuânk xchßamal. Laj tij tixtaksi saß rukß chiru li Kâcuaß chokß re lê mayej re li xbên ru lê trigo.
17Fra eders hjemsteder skal I komme med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig; de er en førstegrøde for Herren.
18Rochben li caxlan cua têqßue cuukub li cocß carner têlom jun chihab cuânk reheb. Têqßue ajcuiß jun li toro toj sâj ut cuib chic li carner têlom. Mâcßaßak rêqßueb. Têqßue chokß cßatbil mayej chiru li Kâcuaß rochben li mayej trigo ut li mayej vino. Aßanak jun li sununquil mayej tâcuulak chiru li Kâcuaß.
18Og sammen med brødet skal I føre frem syv årsgamle lam uten lyte og en oksekalv og to værer - de skal være til brennoffer for Herren - og matofferet og drikkofferne som hører til; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
19Têmayeja ajcuiß jun li chibât têlom re xtojbal rix lê mâc ut cuib li carner têlom jun chihab cuan reheb chokß re li mayej re xcßambal êrib saß usilal riqßuin li Kâcuaß.
19Og I skal ofre en gjetebukk til syndoffer og to årsgamle lam til takkoffer.
20Laj tij tixtaksi chiru li Kâcuaß li cuib li cocß carner chokß mayej saß xcßabaßeb laj tij. Ut tixtaksi ajcuiß li caxlan cua yîbanbil riqßuin li xbên ru li acuîmk. Eb li mayej aßan santobresinbileb.
20Og presten skal svinge dem sammen med førstegrødens brød og to lam for Herrens åsyn; de skal være Herren helliget og tilhøre presten.
21Saß li cutan aßan têchßutub êrib ut texninkßeîk re xlokßoninquil li Kâcuaß. Ut mâ jun li cßanjel têbânu. Eb lê ralal êcßajol teßxbânu li chakßrab aßin chalen anakcuan ut chi junelic aß yal bar cuânkex.
21Og samme dag skal I la utrope at det skal holdes en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor.
22Ut nak têsicß ru lê racuîmk trigo, incßaß têsicß chi us, chi moco têmolcßa li natßaneß. Têcanab ban reheb li nebaß ut reheb li jalaneb xtenamit. Lâin li Kâcuaß lê Dios ninyehoc re aßin.
22Og når I høster grøden i eders land, skal du ikke under din innhøsting skjære kornet helt ut til ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op; du skal la dem være igjen til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud.
23Ut li Kâcuaß quiâtinac riqßuin laj Moisés ut quixye re:
23Og Herren talte til Moses og sa:
24—Âtinan riqßuineb laj Israel ut tâye reheb nak li xbên cutan re li xcuuk li po, aßan jun hilobâl cutan chokß êre. Têchßutub êrib ut têyâbasi li trompetas re xjulticanquil nak xticla li po nak teßxbânu li lokßlaj ninkße.
24Tal til Israels barn og si: I den syvende måned, på den første dag i måneden, skal I holde hviledag med basunklang til ihukommelse og en hellig sammenkomst.
25Têqßue lê cßatbil mayej chicuu lâin li Kâcuaß. Ut mâ jun li cßanjel têbânu saß li cutan aßan, chan li Dios.
25Da skal I ikke gjøre nogen arbeidsgjerning, og I skal ofre ildoffer til Herren.
26Ut quixye ajcuiß li Kâcuaß re laj Moisés:
26Og Herren talte til Moses og sa:
27—Saß li lajêb xbe li xcuuk po, aßan li cutan nak têqßue lê mayej re xtojbal rix lê mâc. Têchßutub êrib ut têbânu li lokßlaj ninkße. Têbânu lê ayûn ut têcßat lê mayej re xqßuebal xlokßal li Kâcuaß.
27Men på den tiende dag i den samme syvende måned er det soningsdag; da skal I holde en hellig sammenkomst, og I skal faste og ofre ildoffer til Herren.
28Mâ jun li cßanjel têbânu chiru li cutan aßan xban nak aßan jun cutan re xtojbal rix lê mâc. Têbânu chi joßcan re nak li Kâcuaß lê Dios tixcuy lê mâc.
28Den dag skal I ikke gjøre noget arbeid; for det er en sonings-dag; da skal det gjøres soning for eder for Herrens, eders Guds åsyn.
29Li ani incßaß tixbânu lix ayûn saß li cutan aßan, li jun aßan tâisîk saß xyânkeb laj Israel.
29For enhver som ikke faster den dag, skal utryddes av sitt folk.
30Ut cui junak tâtrabajik saß li cutan aßan, lâin li Dios tinqßue chi sachecß.
30Og enhver som gjør noget arbeid den dag, han skal utryddes av sitt folk.
31Mâ jun li cßanjel têbânu. Li chakßrab aßin reheb chixjunileb lê ralal êcßajol anakcuan ut chi junelic kße cutan, aß yal bar cuânkex.
31Intet arbeid må I gjøre den dag; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor.
32Aßin jun li cutan re texhilânk cuiß ut re ayunic. Tâticlâk nak tâoc li kßojyîn saß xbele li cutan ut târakekß nak tâoc li kßojyîn saß li xlaje li cutan.
32En høihellig sabbat skal den være for eder, og I skal faste; på den niende dag i måneden om aftenen, fra den aften til den næste, skal I holde eders sabbatshvile.
33Li Kâcuaß Dios quiâtinac riqßuin laj Moisés ut quixye re:
33Og Herren talte til Moses og sa:
34—Tâye reheb laj Israel: Saß li oßlaju xbe li xcuuk li po têbânu li ninkße nak nequeyîb li cocß muhebâl riqßuin rukß cheß. Chiru cuukub cutan têbânu li ninkße aßin re xqßuebal xlokßal li Kâcuaß.
34Tal til Israels barn og si: På den femtende dag i denne samme syvende måned skal løvsalenes fest holdes for Herren, og den skal vare syv dager.
35Saß li xbên li cutan re li ninkße têchßutub êrib chixlokßoninquil li Kâcuaß ut mâ jun li cßanjel têbânu.
35På den første dag skal det være en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
36Rajlal cutan, chiru cuukub cutan, têqßue lê cßatbil mayej chiru li Kâcuaß. Saß xcuakxak li cutan têchßutub cuißchic êrib ut têqßue lê cßatbil mayej chiru li Kâcuaß re xlokßoninquil. Aßan li cutan re lokßonînc ut mâ jun li cßanjel têbânu.
36I syv dager skal I ofre ildoffer til Herren; på den åttende dag skal I holde en hellig sammenkomst og ofre ildoffer til Herren; det er en festsammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.
37Aßaneb aßin li ninkße re lokßonînc nak nequechßutub êrib ut nequeqßue lê cßatbil mayej chiru li Kâcuaß, ut li mayejanbil tzacaêmk, li mayej trigo, li mayej vino ut li cßaßak chic re ru chi mayej li tento têqßue saß xkßehil joß quiyeheß êre.
37Dette er Herrens høitider; dem skal I utrope som hellige sammenkomster, og på dem skal I ofre Herren ildoffer, brennoffer og matoffer, slaktoffer og drikkoffer, hver dag det som hører dagen til,
38Eb li mayej aßin, aßan jun chic li mayej li têqßue nak nequeqßue lê mayej saß li hilobâl cutan nak nequeqßue lê mâtan ut eb li mayej li xeyechißi xqßuebal re li Kâcuaß joß ajcuiß li mayej li na-ala saß êchßôl xqßuebal.
38foruten Herrens sabbater og foruten eders gaver og foruten alle eders lovede offer og foruten alle eders frivillige offer som I gir Herren.
39Saß li oßlaju xbe li xcuuk po, nak ac xexoc ru lê racuîmk, têbânu li ninkße chiru cuukub cutan re xqßuebal xlokßal li Kâcuaß. Hilobâl cutan saß xticlajic li nînkße ut hilobâl cutan ajcuiß saß xcuakxak li cutan.
39Men på den femtende dag i den syvende måned, når I innsamler landets grøde, skal I holde Herrens fest, og den skal vare i syv dager; den første dag skal være hviledag, og den åttende dag skal være hviledag.
40Saß li xbên cutan têsicß li rukß li cheß chßinaßus rilbal, li naxqßue ru. Têsicß ajcuiß rukßeb li cheß palmera ut li cuan nabal rukß. Ut têsicß ajcuiß li rukß li cheß li cuanqueb chire li cocß rok haß. Ut tâsahokß saß êchßôl chiru li Kâcuaß lê Dios chiru cuukub cutan.
40Og den første dag skal I ta frukter av fagre trær, palmegrener og kvister av løvrike trær og siljer som vokser ved bekkene; og I skal være glade for Herrens, eders Guds åsyn i syv dager.
41Rajlal chihab texninkßeîk chiru cuukub cutan re xlokßoninquil li Kâcuaß. Têtiquib saß li xcuuk li po re li chihab. Aßan jun li chakßrab tento têbânu joß ajcuiß eb lê ralal êcßajol li teßcuânk mokon.
41Denne høitid skal I holde som en fest for Herren syv dager om året; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt; i den syvende måned skal I holde den.
42Chiru cuukub cutan chixjunileb li tzßakal aj Israel teßcuânk saß li cocß muhebâl li queßxyîb riqßuin li rukß cheß.
42I skal bo i løvhytter i syv dager, alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter,
43Teßxbânu chi joßcan re nak eb li ralal xcßajol laj Israel teßxqßue retal chanru quinbânu nak quebincuisi chak Egipto. Lâin quinqßueheb chi cuânc saß li cocß muhebâl yîbanbil riqßuin rukß cheß. Lâin li Kâcuaß lê Dios, chan.Joßcaßin nak laj Moisés quixye re laj Israel chanru nak teßxbânu eb li ninkße re xlokßoninquil li Dios.
43forat eders efterkommere skal vite at jeg lot Israels barn bo i løvhytter da jeg førte dem ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.
44Joßcaßin nak laj Moisés quixye re laj Israel chanru nak teßxbânu eb li ninkße re xlokßoninquil li Dios.
44Og Moses kunngjorde Herrens høitider for Israels barn.