¹Ut chirix chic a c'a'ak re ru a'in, li Kâcua' quixsiq'ueb ru lajêb xcâc'âleb chic chi cuînk ut quixtaklaheb chi ca'cabil sa' eb li junjûnk chi tenamit ut sa' eb li na'ajej li bar talaje'numek' cui'.

¹Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.

²Ut quixye reheb, -Relic chi yâl nabaleb li inc'a' neque'xnau xyâlal. Abanan moco q'uiheb ta li te'xye lix yâlal reheb. Chanchaneb li ru li acuîmk li mâc'a' aj sic'ol re. Jo'can ut tinye êre nak têtz'âma chiru li Kâcua' re nak a'an tixtaklaheb laj c'anjel chixch'olobanquil lix yâlal chiruheb.

²Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

³Ayukex bi' ut chenauhak nak lâin yôquin chi taklânc êre sa' xyânkeb li xic' neque'iloc êre. Chanchanakex li coc' carner sa' xyânkeb laj xoj.

³Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.

⁴Inc'a' têc'am xna'aj li c'a'ak re ru tâc'anjelak êre sa' be, chi moco êtumin, chi moco xjalbal êxâb. Ut mâ ani aj iq'uin texxaklîk chi serak'ic sa' be.

⁴Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!

⁵Nak texcuulak sa' junak cab, têq'ue xsahileb xch'ôl ut têye, "A' taxak li tuktûquil usilal chi cuânk sa' li cab a'in," cha'kex.

⁵Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!

⁶Cui châbileb li cuanqueb sa' li cab a'an, tâcuânk li tuktûquil usilal riq'uineb jo' xeye lâex. Cui ut inc'a' châbileb, inc'a' ajcui' tâcuânk li tuktûquil usilal riq'uineb. Ca'aj cui' êriq'uin ban lâex tâcanâk.

⁶Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.

⁷Nak tex-oc sa' junak cab, aran texcanâk. Inc'a' yôkex chixbeninquil êrib. Ut chetzacahak li c'a'ru tâq'uehek' êre xban nak laj c'anjel tento tixc'ul lix tojbal.

⁷Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.

⁸Nak texc'ulek' sa' junak tenamit, chec'ulak ut chetzaca li c'a'ru tâq'uehek' êre.

⁸Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,

⁹Têq'uirtesiheb li yaj li cuanqueb sa' li tenamit a'an ut têye ajcui' reheb nak yô chak chi nach'oc lix nimajcual cuanquilal li Dios.

⁹og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!

¹⁰Abanan cui texcuulak sa' junak tenamit ut inc'a' texc'ulek' sa' xyâlal, tex-êlk sa' be ut tex-oc xyebal,

¹⁰Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:

¹¹"Lix poksil lê tenamit li xletz chi kok takachik'chik'i chok' retalil nak tâchâlk raylal sa' êbên. Julticak êre nak lix nimajcual cuanquilal li Dios xc'ulun êriq'uin, abanan inc'a' xec'ul", cha'kex reheb.

¹¹Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!

¹²Relic chi yâl tinye êre nak toj cubenak ca'ch'in lix tojbal xmâqueb li tenamit Sodoma chiru lix tojbal xmâqueb li tenamit a'in sa' xk'ehil li rakba âtin.

¹²Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.

¹³Raylal châlel sa' êbên lâex li cuanquex sa' li tenamit Corazín. Raylal châlel sa' êbên lâex li cuanquex sa' li tenamit Betsaida. Cui ta quinbânu aran Tiro li milagro a'in li xinbânu chêru ut cui ta quinbânu aran Sidón, ac najter raj que'xq'ue li k'es ru t'icr chirixeb ut que'xchunub raj rib sa' cha ut que'yot'e' raj xch'ôleb ut que'xjal raj xc'a'uxeb.

¹³Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.

¹⁴Jo'can ut tinye êre nak sa' xk'ehil li rakba âtin, k'axal cui'chic li raylal li têc'ul lâex chiru li raylal li te'xc'ul eb laj Tiro ut eb laj Sidón.

¹⁴Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.

¹⁵Ut lâex li cuanquex sa' li tenamit Capernaum, c'ajo' nak nequenimobresi êrib. ¿Ma nequec'oxla nak tâtaksîk êcuanquil toj sa' choxa? Tâcubsîk ban êcuanquil nak textaklâk sa' xna'ajeb li camenak.

¹⁵Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt.

¹⁶Li ani tâabînk re lê râtin lâex, târabi ajcui' li cuâtin lâin. Ut li ani tâtz'ektânânk êre lâex, tinixtz'ektâna ajcui' lâin. Ut li ani natz'ektânan cue lâin, naxtz'ektâna ajcui' li quitaklan chak cue, chan li Jesús.

¹⁶Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.

¹⁷Que'suk'i chak li lajêb xcâc'âl chi cuînk chi saheb sa' xch'ôl ut que'xye re li Jesús: -At Kâcua', sa' âc'aba' lâat neque'pâban chiku eb li mâus aj musik'ej, chanqueb.

¹⁷Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!

¹⁸Li Jesús quixye reheb: -Lâin quicuil laj tza chanchan rak' câk nak quit'ane' chak sa' choxa.

¹⁸Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.

¹⁹Lâin xinq'ue êcuanquil. Usta têyek' li c'anti' ut laj xôc', mâc'a' têc'ul. Xinq'ue êcuanquil sa' xbên laj tza ut mâc'a' târûk tixbânu êre.

¹⁹Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;

²⁰Misaho' sa' êch'ôl xban nak cuan êcuanquil sa' xbêneb li mâus aj musik'ej. Chisahok' ban êch'ôl xban nak tz'îbanbilak lê c'aba' sa' choxa, chan.

²⁰dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!

²¹Sa' li hônal a'an li Jesús quirec'a xsahil xch'ôl xban li Santil Musik'ej. Quitijoc ut quixye: -At inYucua', lâat laj êchal re li choxa jo' ajcui' li ruchich'och'. Ninbantioxi châcuu xban nak xamuk lix yâlal chiruheb li tzolbileb ut li cuanqueb xna'leb. Ut xac'ut lix yâlal chiruheb li cubenakeb xcuanquil. Chanchaneb coc'al. Xabânu chi jo'can xban nak jo'can xcuulac châcuu lâat, chan li Jesús nak quitijoc.

²¹I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.

²²Ut quixye reheb li cuanqueb aran: -Chixjunil li c'a'ak re ru xk'axtesi sa' cuuk' lin Yucua'. Mâ ani nana'oc cuu lâin li C'ajolbej, ca'aj cui' li Acuabej Dios. Mâ ani nana'oc ru li Acuabej Dios, ca'aj cui' lâin li C'ajolbej. Ut tâna'ek' ajcui' ru xbaneb li ani tinc'ut cui' lix yâlal, chan li Jesús.

²²Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

²³Quixsuk'isi rib riq'uineb lix tzolom ut quixye reheb xjuneseb: -Us xak êre lâex xban nak riq'uin xnak' êru yôquex chirilbal li c'a'ru yô chi c'ulmânc.

²³Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;

²⁴Lâin tinye êre nak nabaleb li profeta ut nabaleb li rey que'raj raj rilbal li c'a'ru yôquex chirilbal lâex, abanan inc'a' que'ru rilbal. Ut que'raj raj rabinquil li c'a'ru yôquex chirabinquil lâex, abanan inc'a' que'ru rabinquil, chan li Jesús reheb.

²⁴for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.

²⁵Jun aj tzolol chak'rab quixye re li Jesús yal re xyalbal rix: -At tzolonel: ¿C'a'ru us tinbânu re nak tincuêchani li junelic yu'am? chan.

²⁵Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv?

²⁶Quichak'oc li Jesús ut quixye re: -Lâat nacacuil sa' li Santil Hu. ¿C'a'ru naxye sa' li chak'rab?-

²⁶Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?

²⁷Ut a'an quichak'oc ut quixye: -Chara li Kâcua' lâ Dios chi anchal âch'ôl, chi anchal âcuâm, chi anchal âmetz'êu ut chi anchal âc'a'ux. Ut chara lâ cuas âcuîtz'in jo' nak nacara âcuib lâat, chan.

²⁷Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.

²⁸Ut li Jesús quixye re: -Yâl li xaye. Bânu a'in ut tâcuânk âyu'am chi junelic, chan.

²⁸Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!

²⁹A'an quiraj raj xtîcobresinquil xch'ôl xjunes rib. Quixye re li Jesús: -¿Ani tz'akal li cuas cuîtz'in? chan.

²⁹Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?

³⁰Li Jesús quichak'oc ut quixye re: -Cuan jun li cuînk aj judío qui-el Jerusalén ut yô chi xic Jericó. Quic'ule' xbaneb laj êlk'. Que'xmak' chiru chixjunil li c'a'ru cuan re. Que'xtacuasi chi us ut côeb. Câmc re li cuînk que'xcanab.

³⁰Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.

³¹Ut sa' li be a'an quinume' jun laj tij. Quiril li cuînk t'ant'o aran, aban tîc quinume'.

³¹Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.

³²Ut jo'can ajcui' quixbânu jun laj levita xcomoneb li neque'tenk'an reheb laj tij. Quinume' chixc'atk li cuînk li t'ant'o aran, abanan quinume' chi tîc.

³²Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.

³³Ut quinume' ajcui' jun chic li cuînk sa' li be a'an, Samaria xtenamit. Eb laj Samaria xic' neque'ril rib riq'uineb laj judío. Abanan nak yô chi numec' quiril li cuînk t'ant'o aran ut quiril xtok'obâl ru.

³³Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,

³⁴Quicuulac riq'uin. Quixban lix yoc'olal riq'uin vino ut aceite. Quixbati ru lix toch'olal. Quixq'ue chirix lix cacuây ut quixc'am sa' jun li cab ut aran quixq'ue chi hilânc ut a'an qui-iloc re.

³⁴og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.

³⁵Jo' cuulajak chic nak ac xic re li cuînk aj Samaria, quixq'ue cuib li tumin plata re laj êchal cab ut quixye re: -Chacuil chi us li cuînk a'in. Ut chixjunil li jo' q'uial chic tâsach, lâin tintoj âcue sa' insuk'ijic, chan.

³⁵Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.

³⁶¿C'a'ru nacac'oxla lâat? ¿Bar cuan reheb li oxib li que'nume' li tz'akal ras rîtz'in li quit'ane' sa' ruk'eb laj êlk'? chan.

³⁶Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?

³⁷Laj tzolol chak'rab quichak'oc ut quixye: -A' li qui-uxtânan ru, chan. Ut li Jesús quixye re: -Ayu ut jo'can ajcui' chabânu lâat, chan.

³⁷Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

³⁸Ut nak yôqueb chi xic li Jesús, que'cuulac sa' jun ch'ina tenamit. Aran quihilan li Jesús sa' rochoch jun li ixk xMarta xc'aba'.

³⁸Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.

³⁹Lix Marta cuan jun li rîtz'in xMaría xc'aba'. Lix María quixchunub rib chiru li Jesús chirabinquil li c'a'ru yô chixyebal.

³⁹Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.

⁴⁰Abanan lix Marta ca'aj cui' lix q'uila c'anjel yô xc'a'ux chirix. Quichal riq'uin li Jesús ut quixye re: -Kâcua', ¿ma inc'a' ch'a'aj nacacuec'a nak li cuîtz'in niquinixcanab chi c'anjelac injunes? Ye re nak tinixtenk'a, chan.

⁴⁰Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!

⁴¹Li Jesús quichak'oc ut quixye re: -Marta, lâat naxic âc'a'ux chirix lâ q'uila c'anjel xban nak ca'aj cui' a'an nacac'oxla.Abanan jun ajcui' li c'a'ru tento xbânunquil ut lix María xsic' ru a'an. Li k'axal us xbânunquil, a'an rabinquil li c'a'ru ninye. Ut mâ ani târamok re chiru xbânunquil, chan li Jesús.

⁴¹Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;

⁴²Abanan jun ajcui' li c'a'ru tento xbânunquil ut lix María xsic' ru a'an. Li k'axal us xbânunquil, a'an rabinquil li c'a'ru ninye. Ut mâ ani târamok re chiru xbânunquil, chan li Jesús.

⁴²men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.