¹Nak quirake' xch'olobanquil lix yâlal chiruheb li tenamit, li Jesús cô Capernaum.

¹Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum.

²Ut aran cuan jun li capitán aj Roma cuan jun lix môs k'axal naxra. Yaj ut câmc re.

²Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær.

³Li capitán quirabi resil nak cuan li Jesús aran. Quixtaklaheb cuib oxib laj judío xcomoneb li neque'c'amoc be sa' li tenamit re nak te'xtz'âma chiru li Jesús nak tâxic sa' rochoch li capitán chixq'uirtesinquil lix môs.

³Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener.

⁴Que'cuulac riq'uin li Jesús ut que'xtz'âma chiru nak tixbânu li yô chixtz'âmanquil li capitán. Que'xye re li Jesús: -Us cui tâbânu li usilal re li capitán,

⁴De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham;

⁵xban nak a'an nocoxra lâo aj judío ut a'an quitaklan re xyîbanquil li cab nakach'utub cui' kib, chanqueb re li Jesús.

⁵for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss.

⁶Ut li Jesús cô chirixeb. Nak ac cuulaqueb re cuan cui' li rochoch, li capitán quixtaklaheb li ramîg chi âtinac riq'uin li Jesús ut que'xye re: -Jo'ca'in xye li capitán âcue: Mâch'i'ch'i'i âcuib chi châlc sa' cuochoch xban nak moco inc'ulub ta nak tatchâlk sa' cuochoch.

⁶Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak;

⁷Jo'can nak inc'a' xcôin lâin chi âtinac âcuiq'uin. Ninnau nak moco inc'ulub ta nak tincuulak âcuiq'uin. Ca'aj cui' nacuaj nak tâye nak tâq'uirâk lin môs ut ninnau nak tâq'uirâk.

⁷derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet!

⁸Lâin cuan ani nataklan cue ut cuanqueb lin soldado rubel incuanquil. Nak ninye re li jun "ayu", naxic. Ut nak ninye re li jun chic "quim", nachal. Ut nak ninye re lin môs, "bânu a'in", naxbânu, chan li capitán.

⁸For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.

⁹Nak li Jesús quirabi a'in, quisach xch'ôl ut quixye reheb li cuanqueb rochben: -Relic chi yâl tinye êre nak mâ jun intauhom chi moco sa' xyânkeb laj Israel cuan tz'akal xpâbâl jo' li jun a'in, usta mâcua' aj judío, chan.

⁹Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

¹⁰Nak que'cuulac eb li takl sa' rochoch li capitán, ac xq'uira chic lix môs.

¹⁰Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk.

¹¹Chirix a'in li Jesús qui-el Capernaum ut cô sa' jun chic li tenamit Naín xc'aba' rochbeneb lix tzolom. Ut cuanqueb ajcui' nabaleb li tenamit yôqueb chi xic chirix.

¹¹Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk.

¹²Nak yô chi cuulac cuan cui' li oquebâl re li tenamit quiril nak nabaleb li cristian yôqueb chi xic chixmukbal jun li camenak. Li camenak a'an xyum jun li xmâlca'an. Jun ajcui' chiru nak quicuan.

¹²Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne.

¹³Nak li Kâcua' Jesús quiril li xna' li camenak, quiril xtok'obâl ru ut quixye re: -Matyâbac, chan.

¹³Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke!

¹⁴Li Jesús quinach'oc riq'uineb ut quixch'e' li tusbil che' li yôqueb chixpakonquil cui' li camenak. Ut eb li yôqueb chi c'amoc re li camenak que'xakli ut li Jesús quixye re li camenak: -At sâj cuînk, lâin tinye âcue, cuaclin, chan.

¹⁴Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op!

¹⁵Ut li camenak quicuacli ut quichunla ut qui-oc chi âtinac riq'uineb. Ut li Jesús quixk'axtesi re lix na'.

¹⁵Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor.

¹⁶Nak que'ril li c'a'ru quic'ulman chixjunileb li cuanqueb aran, c'ajo' nak que'xucuac ut que'oc chixq'uebal xlok'al li Dios. Ut que'xye: -Jun xnimal ru profeta xc'ulun sa' kayânk.- Ut que'xye ajcui': -Li Dios xchal chixtenk'anquil lix tenamit, chanqueb.

¹⁶Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk.

¹⁷Ut qui-abîc resil li c'a'ru quixbânu li Jesús sa' chixjunil li na'ajej Judea jo' ajcui' sa' eb li na'ajej li cuanqueb chi xjun sutam.

¹⁷Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring.

¹⁸Lix tzolom laj Juan laj Cubsihom Ha' que'xserak'i re c'a'ru yô chi c'ulmânc. Nak ac xrabi a'an, laj Juan quixtakla cuib lix tzolom riq'uin li Jesús chixpatz'bal re:

¹⁸Og Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig,

¹⁹-¿Ma lâat laj Colonel li yechi'inbil li yôco chiroybeninquil? ¿Malaj toj takoybeni junak chic?-

¹⁹og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

²⁰Nak que'cuulac lix tzolom laj Juan riq'uin li Jesús, que'xye re: -Xoxtakla chak laj Juan laj Cubsihom Ha' âcuiq'uin chixpatz'bal âcue, "¿Ma lâat laj Colonel li yechi'inbil li yôco chiroybeninquil? ¿Malaj ut toj takoybeni junak chic?" chanqueb re li Jesús.

²⁰Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

²¹Ut sa' li hônal a'an li Jesús yô chixq'uirtesinquileb nabaleb li cristian li cuanqueb sa' raylal. Cuanqueb li yaj quixq'uirtesiheb. Ut cuanqueb li cuan mâus aj musik'ej riq'uin ut li Jesús quirisi li mâus aj musik'ej riq'uineb. Ut cuanqueb nabaleb li mutz' li quixq'ueheb chi iloc.

²¹I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet.

²²Ut li Jesús quixye reheb: -Ayukex ut têserak'i re laj Juan li c'a'ru xeril ut li c'a'ru xerabi. Yehomak re nak eb li mutz' neque'iloc chic; eb li yêk rok neque'bêc chic; eb li saklep rix q'uirtesinbileb chic; eb li tz'ap xic neque'abin chic; eb li camenak xe'cuaclesîc cui'chic chi yo'yo ut eb li neba' yôqueb chirabinquil resil li usilal.

²²Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;

²³Us xak reheb li ani inc'a' tâch'inânk xch'ôl chinpâbanquil, cha'kex re, chan li Jesús.

²³og salig er den som ikke tar anstøt av mig.

²⁴Ut nak que'el lix takl laj Juan riq'uin, li Jesús qui-oc chi âtinac riq'uineb li tenamit chirix laj Juan ut quixye chi jo'ca'in: -¿C'a'ru queril chak sa' li chaki ch'och' nak côex chirilbal laj Juan? ¿Ma junak cuînk nacuiban xch'ôl chanchan li caxlan aj yô rec'asinquil xban ik' queril chak?

²⁴Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?

²⁵¿C'a'ru queril chak? ¿Ma junak cuînk châbil xtikibanquil queril chak? Li châbileb rak' ut li cuanqueb sa' sahil ch'ôlej, eb a'an sa' rochoch eb li rey cuanqueb.

²⁵Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler.

²⁶¿C'a'ru queril chak? ¿Ma junak profeta queril chak? Yâl nak a'an jun profeta. Abanan lâin tinye êre nak li jun a'in naxk'ax ru xcuanquil junak profeta.

²⁶Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.

²⁷Chirix laj Juan tz'îbanbil sa' li Santil Hu li naxye chi jo'ca'in: A'ut lâin tintakla lin takl aj c'amol be châcuu. A'an tâch'olobânk xyâlal chiruheb li tenamit re nak eb a'an yo'on cuânkeb châc'ulbal lâat. (Mal. 3:1)

²⁷Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.

²⁸Relic chi yâl tinye êre nak mâ jun reheb li neque'yo'la arin sa' ruchich'och' naxk'ax xcuanquil laj Juan laj Cubsihom Ha'. Aban li k'axal cubenak xcuanquil sa' lix nimajcual cuanquil li Dios, k'axal us chok' re a'an chiru laj Juan, chan li Jesús. (Quixye chi jo'can xban nak laj Juan inc'a' târil lix nimajcual cuanquilal li Dios arin sa' ruchich'och').

²⁸Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han.

²⁹Chixjunileb li tenamit ut eb laj titz'ol toj li que'abin re li c'a'ru quixye laj Juan, que'xq'ue retal nak tîc xch'ôl li Dios ut que'xc'ul li cubi ha' riq'uin laj Juan.

²⁹Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes' dåp;

³⁰Abanan eb laj fariseo ut eb laj tzolol chak'rab que'xtz'ektâna li rusilal li Dios li quixc'oxla xbânunquil reheb. Ut inc'a' que'xc'ul li cubi ha' riq'uin laj Juan.

³⁰men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham.

³¹Ut quixye ajcui' li Jesús: -¿Ani aj iq'uin târûk tebinjuntak'êta li cuanqueb sa' ruchich'och' anakcuan? Mâc'a' nacuulac chiruheb.

³¹Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like?

³²Chanchaneb li coc'al li neque'c'ojla chi batz'ûnc sa' eb li c'ayil ut neque'xjap re chixyebal reheb lix comon, "Xkayâbasi li kaxôlb ut inc'a' xexxajoc; xobichan chi ra sa' kach'ôl ut inc'a' xexyâbac xban", chanqueb.

³²De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.

³³Nak quic'ulun laj Juan laj Cubsihom ha', cuan li tzacaêmk inc'a' quixtzaca ut cuan li inc'a' quiruc', ut eb li tenamit inc'a' que'xc'ul ut que'xye: "Mâus aj musik'ej cuan riq'uin", chanqueb.

³³For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt!

³⁴Ut nak xinc'ulun lâin li C'ajolbej inc'a' ajcui' xine'xc'ul sa' xyâlal usta nincua'ac ut nin-uc'ac. Que'xye ajcui' chicuix, "Li cuînk a'an junes cua'ac naxbânu ut uc'ac vino. A'an ramîgueb laj mâc ut eb laj titz'ol toj", chanqueb.

³⁴Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn!

³⁵Nac'utun nak châbil li na'leb li naxq'ue li Dios xban li châbilal li neque'xbânu li ralal xc'ajol, chan li Jesús.

³⁵Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.

³⁶Jun li cuînk aj Simón xc'aba' xcomoneb laj fariseo quixbok li Jesús chi cua'ac sa' rochoch. Ut li Jesús cô sa' rochoch li cuînk a'an ut quichunla sa' mêx.

³⁶Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords.

³⁷Cuan sa' li tenamit a'an jun li ixk xcomoneb li inc'a' useb xna'leb. Quirabi resil nak li Jesús cuan chi cua'ac sa' li rochoch laj fariseo. Cô aran ut quixc'am jun ch'ina botella li sununquil ban. Li ch'ina botella yîbanbil riq'uin li châbil pec alabastro xc'aba'.

³⁷Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve

³⁸Li ixk quijiloc riq'uin li Jesús. Qui-oc chi yâbac sa' xbên li rok ut riq'uin lix ya'al ru quixch'aj. Ut quixmes riq'uin rismal xjolom. Quirutz' li rok ut quixyul riq'uin li sununquil ban.

³⁸og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven.

³⁹Nak quiril a'in laj fariseo li quibokoc re li Jesús chi cua'ac, quixye sa' xch'ôl: Cui ta tz'akal profeta li cuînk a'in tixnau raj chanru lix yu'am li ixk a'in li yô chi ch'e'oc re li rok. Tixnau raj nak li ixk a'in inc'a' us xna'leb.

³⁹Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne.

⁴⁰Ut li Jesús quixye re laj fariseo: -At Simón, cuan c'a'ru nacuaj xyebal âcue, chan re. Ut laj Simón quixye re: -Us. Ye cue, at tzolonel.-

⁴⁰Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem!

⁴¹Ut li Jesús quixye re: -Cuan jun li cuînk quixq'ue chi to' lix tumin reheb cuib chi cuînk. Li jun o'c'âl pês lix c'as ut li jun chic lajêb pês.

⁴¹En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti;

⁴²Ut xban nak inc'a' que'ru xq'uebal rêkaj li tumin que'xto'oni, laj êchal re li tumin quixcuyeb xmâc xca'bichaleb. Anakcuan ye cue, ¿ani reheb a cuib a'in k'axal târahok re laj êchal re li tumin? chan li Jesús.

⁴²da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?

⁴³Quichak'oc laj Simón ut quixye re li Jesús: -Lâin ninc'oxla nak li ani nabal xc'as, a'an li k'axal târahok re, chan. Ut li Jesús quixye cui'chic re: -Yâl nak jo'can, chan.

⁴³Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett.

⁴⁴Ut li Jesús quiril li ixk ut quixye re laj Simón: -Il a ixk a'in. Nak xinc'ulun sa' lâ cuochoch, lâat inc'a' xaq'ue inha' re xch'ajbal li cuok jo' c'aynako xbânunquil. Ut li ixk a'in xch'aj li cuok riq'uin xya'al ru ut xmes riq'uin rismal xjolom.

⁴⁴Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår;

⁴⁵Lâat inc'a' xacuutz' li cuu nak xinc'ulun jo' c'aynako xbânunquil. Abanan li ixk a'in chalen xc'ulunic arin inc'a' naxcanab rutz'bal li cuok.

⁴⁵du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn;

⁴⁶Lâat inc'a' xaq'ue li aceite sa' lin jolom jo' c'aynako xbânunquil, abanan li ixk a'in xyuli li cuok sa' sununquil ban.

⁴⁶du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve.

⁴⁷Jo'can nak tinye âcue nak li ixk a'in k'axal nabal lix mâc. Abanan cuybil sachbil chic. Jo'can nak k'axal cui'chic xinixra. Ut li ani ca'ch'in ajcui' lix mâc nacuye', ca'ch'in ajcui' narahoc, chan.

⁴⁷Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite.

⁴⁸Ut li Jesús quixye re li ixk: -Ac cuybil sachbil chic lâ mâc, chan.

⁴⁸Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt.

⁴⁹Ut eb li cuanqueb rochbeneb sa' li mêx que'oc chixyebal: -¿Ani a cuînk a'in nak naxcuy naxsach li mâc? chanqueb.Ut li Jesús quixye cui'chic re li ixk: -Xban nak cuan âpâbâl, xatcole'. Jo'can nak ayu chi sa sa' âch'ôl, chan re.

⁴⁹Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder?

⁵⁰Ut li Jesús quixye cui'chic re li ixk: -Xban nak cuan âpâbâl, xatcole'. Jo'can nak ayu chi sa sa' âch'ôl, chan re.

⁵⁰Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!