¹Cuakib cutan chic chirix a'an, li Jesús quixc'ameb laj Pedro, laj Jacobo ut laj Juan li rîtz'in sa' xbên jun li nimla tzûl xjuneseb.

¹Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell.

²Ut nak cuanqueb aran, quijalano' li rilobâl li Jesús chiruheb. Ut nalemtz'un li rilobâl jo' li sak'e ut li rak' saksakpotz'in quic'utun ut nalemtz'un.

²Og han blev forklaret for deres øine, og hans åsyn skinte som solen, og hans klær blev hvite som lyset.

³Ut xakâmileb laj Moisés ut laj Elías chiruheb nak que'ril ut yôqueb chi âtinac riq'uin li Jesús.

³Og se, Moses og Elias viste sig for dem og talte med ham.

⁴Ut quiâtinac laj Pedro ut quixye re li Jesús: -Kâcua', c'ajo' xchak'al ru nak cuanco arin. Cui tâcuaj, takayîb oxibak muhebâl arin. Jun âcue, jun re laj Moisés ut jun re laj Elías, chan.

⁴Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre! det er godt at vi er her; vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til dig og en til Moses og en til Elias.

⁵Toj yô ajcui' chi âtinac a'an nak quichal sa' xbêneb jun li chok nalemtz'un. Li Dios quiâtinac chak sa' li chok, ut quixye: -A'in li cualal raro inban. Riq'uin a'an nasaho' inch'ôl. Cherabihak li c'a'ru tixye.-

⁵Mens han ennu talte, se, da kom det en lysende sky og overskygget dem, og se, det kom en røst ut av skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham!

⁶Nak que'rabi a'an, k'axal nak que'xucuac lix tzolom ut que'xcut rib sa' ch'och' ut huphu que'cana.

⁶Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og blev meget forferdet.

⁷Tojo'nak li Jesús quijiloc riq'uineb ut quixt'otz't'otz'iheb ut quixye reheb: -Cuaclinkex. Mexxucuac.-

⁷Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå op, og frykt ikke!

⁸Ut nak que'xtaksi li rilobâleb, mâ ani chic que'ril ru, ca'aj chic li Jesús quicana xjunes.

⁸Men da de så op, så de ingen uten Jesus alene.

⁹Nak yôqueb chak chi cubec sa' li tzûl, quixye li Jesús reheb: -Mâ ani aj e têye li c'a'ru xeril. Toj mokon naru têye nak lâin li C'ajolbej ac xincuacli cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak.-

⁹Og da de gikk ned av fjellet, bød Jesus dem: I skal ikke fortelle nogen om dette syn før Menneskesønnen er opstanden fra de døde.

¹⁰Ut eb lix tzolom que'xpatz' re: -¿C'a'ut nak neque'xye laj tz'îb nak xbên cua tâc'ulûnk laj Elías chiru laj colonel li yechi'inbil xban li Dios?-

¹⁰Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias først må komme?

¹¹Ut nak quichak'oc li Jesús quixye reheb: -Yâl ajcui' nak laj Elías xbên cua tâchâlk chixc'ûbanquil ru chixjunil li c'a'ak re ru.

¹¹Han svarte og sa: Elias kommer visstnok og skal sette alt i rette skikk;

¹²Abanan lâin tinye êre nak laj Elías ac xc'ulun ut inc'a' que'xnau ru. C'ajo' li raylal xe'xbânu re ut jo'can ajcui' lâin li C'ajolbej nabal li raylal tinc'ul xbaneb.-

¹²men jeg sier eder at Elias er alt kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham hvad de vilde. Det samme skal også Menneskesønnen lide av dem.

¹³Ut eb lix tzolom que'xtau ru nak chirix laj Juan laj Cubsihom Ha' yô chi âtinac li Jesús.

¹³Da forstod disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.

¹⁴Ut que'cuulac bar cuanqueb cui' nabal li tenamit. Ut jun li cuînk colxcuik'ib rib chiru li Jesús ut quixye re:

¹⁴Og da de kom til folket, kom en mann til ham og falt på kne for ham og sa:

¹⁵-Kâcua', chan, chacuuxtâna taxak ru li cualal. Rajlal nac'ul xyajel, ut k'axal ra naxc'ul. Nabal sut nat'ane' sa' xam ut nabal sut nat'ane' sa' ha'.

¹⁵Herre! miskunn dig over min sønn! Han er månesyk og Iider storlig; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.

¹⁶Ut xinc'am riq'uineb lâ tzolom re nak te'xq'uirtesi; abanan inc'a' xe'ru xq'uirtesinquil, chan.

¹⁶Og jeg førte ham til dine disipler; men de kunde ikke helbrede ham.

¹⁷Li Jesús quixye: -Ex tenamit, tîc inc'a' nequexpâban ut inc'a' us lê na'leb. ¿Jo' najtil chic tincuânk êriq'uin re nak texpâbânk? ¿Jo' najtil chic texincuy nak nequec'oxla? C'am chak li al arin cuiq'uin, chan li Jesús nak quichak'oc.

¹⁷Da svarte Jesus og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder? Før ham hit til mig!

¹⁸Ut li Jesús quixch'ila li mâus aj musik'ej ut qui-el riq'uin li al. Ut sa' ajcui' li hônal a'an li al quiq'uira.

¹⁸Og Jesus truet ham, og den onde ånd fór ut av ham, og gutten blev helbredet fra samme stund.

¹⁹Ut que'cuulac riq'uin li Jesús lix tzolom nak cuan xjunes ut que'xpatz' re: -¿C'a'ut nak inc'a' xoru lâo chirisinquil li mâus aj musik'ej? chanqueb.

¹⁹Da gikk disiplene til Jesus i enrum og sa: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?

²⁰Ut li Jesús quixye reheb: -Inc'a' xexru xban nak inc'a' nequexpâban chi tz'akal. Relic chi yâl tinye êre nak cuan taxak ca'ch'inak lê pâbâl chanchan xnimal ru jun ch'ina riyajil mostaza, têye raj re li tzûl a'in, "Elen arin, k'axon le'" ut tâk'axônk raj. Ut mâc'a' raj c'a'ru inc'a' târûk têbânu.

²⁰Jesus sa til dem: For eders vantros skyld; for sannelig sier jeg eder: Har I tro som et sennepskorn, da kan I si til dette fjell: Flytt dig derfra og dit! og det skal flytte sig, og intet skal være umulig for eder.

²¹Ca'aj cui' riq'uin ayûn ut riq'uin tijoc naru risinquil li mâus aj musik'ej xcomoneb a'an, chan.

²¹Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste.

²²Ut nak cuanqueb Galilea, li Jesús quixye reheb: -Lâin li C'ajolbej tink'axtesîk sa' ruk'eb li cuînk li te'camsînk cue.

²²Men mens de ferdedes i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,

²³Tine'xcamsi, abanan lâin tincuaclîk cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak sa' rox li cutan, chan. Ut c'ajo' nak que'raho' sa' xch'ôleb lix tzolom chirabinquil li c'a'ru quixye li Jesús.

²³og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. Og de blev meget bedrøvet.

²⁴Ut nak que'cuulac Capernaum li Jesús rochbeneb lix tzolom, que'chal riq'uin laj Pedro li neque'titz'oc toj re li rochoch li Dios ut que'xye re: -¿Ma natojoc laj tzolol êre?-

²⁴Men da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke eders mester tempelskatt?

²⁵-¿C'a' nak inc'a'? Natojoc, chan laj Pedro. Ut nak cox-ocak a'an sa' cab, li Jesús xbên cua quiâtinac ut quixye: -¿C'a'ru nacaye at Simón, eb li acuabej sa' ruchich'och', aniheb aj e neque'xtitz' li toj? ¿Ma reheb li ralal malaj ut reheb li jalaneb xtenamit? chan.

²⁵Han sa: Jo. Og da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa til ham: Hvad tykkes dig, Simon? av hvem tar kongene på jorden toll eller skatt? av sine barn eller av de fremmede?

²⁶Laj Pedro quixye re: -Reheb li jalaneb xtenamit.- Ut li Jesús quixye re: -Eb li ralal li acuabej inc'a' neque'tojoc chi jo'canan.Usta inc'a' raj tento tintoj lâin, abanan re nak me'xpo' xch'ôleb kaban, lâin tintoj. Ayu sa' ânil ut cut lâ chapleb car sa' li palau. Ut li xbên li car li tâchap chak, tâte lix tz'ûmal re. Aran tâtau jun li tumin. Tâc'am ut riq'uin a'an tâtoj li cue ut tâtoj ajcui' lâ cue, chan.

²⁶Han sa: Av de fremmede. Da sa Jesus til ham: Så er jo barna fri.

²⁷Usta inc'a' raj tento tintoj lâin, abanan re nak me'xpo' xch'ôleb kaban, lâin tintoj. Ayu sa' ânil ut cut lâ chapleb car sa' li palau. Ut li xbên li car li tâchap chak, tâte lix tz'ûmal re. Aran tâtau jun li tumin. Tâc'am ut riq'uin a'an tâtoj li cue ut tâtoj ajcui' lâ cue, chan.

²⁷Men forat vi ikke skal gi dem anstøt, så gå ned til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisk som kommer op; og når du åpner munnen på den, skal du finne en stater; ta den og gi dem for mig og dig!