¹Ut nak quirileb li q'uila tenamit, li Jesús quitake' sa' xbên jun li tzûl. Ut nak quic'ojla, eb li yôqueb chixtâkenquil que'xch'utub rib riq'uin.

¹Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.

²Qui-oc chixch'olobanquil lix yâlal chiruheb ut quixye:

²Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:

³-Us xak reheb li neque'rec'a nak cubenak xcuanquileb xban nak eb a'an cuânkeb chic rubel lix nimajcual cuanquilal li Dios.

³Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.

⁴Us xak reheb li neque'yâbac xban xrahileb xch'ôl xban nak eb a'an tâc'ojobâk xch'ôleb.

⁴Salige er de som sørger; for de skal trøstes.

⁵Us xak reheb li tûlaneb xban nak eb a'an te'êchanînk re li na'ajej li yechi'inbil reheb xban li Dios.

⁵Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.

⁶Us xak reheb li te'raj ru xbânunquil li tîquilal. Chanchan li te'tz'ocâk ut te'chakik re. Us xak reheb xban nak li Dios tâtenk'ânk reheb chixbânunquil li us.

⁶Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.

⁷Us xak reheb li neque'uxtânan u xban nak eb a'an te'uxtânâk ruheb xban li Dios.

⁷Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.

⁸Us xak reheb li tîqueb xch'ôl xban nak eb a'an te'ril ru li Dios.

⁸Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.

⁹Us xak reheb li neque'xtenk'a ras rîtz'in chi cuânc sa' tuktûquil usilal xban nak eb a'an ralal xc'ajol li Dios te'yehek' reheb.

⁹Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.

¹⁰Us xak reheb li neque'rahobtesîc sa' xc'aba' li tîquilal, xban nak eb a'an cuânkeb chic rubel lix cuanquilal li Dios.

¹⁰Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.

¹¹Us xak êre nak texhobek' ut texrahobtesîk sa' inc'aba' ut tâyehek' êre c'a'ak re ru chi mâusilal chi yal tic'ti'.

¹¹Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.

¹²Miraho' êch'ôl. Chisahok' ban êch'ôl riq'uin li c'a'ru tâuxk êre xban nak k'axal nim lê k'ajcâmunquil tâq'uehek' êre sa' choxa. Moco ca'aj cui' ta lâex yôquex chi c'uluc re li raylal. Jo'can aj ban cui' que'xc'ul li profeta li que'cuan junxil.

¹²Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.

¹³Lâex aj pâbanel chanchanex li atz'am li nac'anjelac arin sa' ruchich'och'. Cui ta li atz'am tâsachk xqui'al, ¿c'a' ta raj chic ru tâoc cui'? Mâc'a' chic tâoc cui'. Yal re tz'ekec' aj chic ut re yek'îc.

¹³I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.

¹⁴Lâex aj pâbanel, lâex lix cutan saken li ruchich'och'. Junak tenamit cuan sa' xbên junak tzûl mâ jaruj naru xmukbal.

¹⁴I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules;

¹⁵Chi moco nalochman junak candil re xq'uebal rubel junak chacach. Naq'ueman ban sa' xbên xna'aj candil re nak tixcutanobresi sa' li cab li cuanqueb cui' chixjunileb.

¹⁵en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.

¹⁶Jo'can ajcui' lâex. Lâex lix cutan saken li ruchich'och'. Chic'utûnk bi' lê châbilal chiruheb lê ras êrîtz'in re nak eb a'an te'xq'ue retal li us nequebânu ut te'xq'ue xlok'al lê Yucua' li cuan sa' choxa.

¹⁶La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!

¹⁷Mêc'oxla nak xinchal chixsachbal xcuanquil li chak'rab li quiq'uehe' re laj Moisés chi moco li ac xole'xye li profeta. Inc'a' xinchal chixsachbal xcuanquil a'an. Xinchal ban re nak tâtz'aklok ru a'an.

¹⁷I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.

¹⁸Relic chi yâl tinye êre nak tâosok' li choxa, tâosok' li ruchich'och', ut yal ta jun xlêtril chi moco junak retalil li chak'rab tâsachk xcuanquil. Toj retal talaje'c'ulmânk chixjunil.

¹⁸For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.

¹⁹Li ani naxk'et li chak'rab, usta nac'utun nak inc'a' nim xcuanquil chiru a'an, ut cui naxc'ut chiru li ras rîtz'in xbânunquil chi jo'can, li jun a'an k'axal ca'ch'in lix lok'al tâq'uehek' re sa' lix nimajcual cuanquilal li Dios. Abanan li ani naxbânu chi tz'akal li naxye li chak'rab, ut tixc'ut chiru li ras rîtz'in xbânunquil chi jo'can, li jun a'an k'axal nim lix lok'al tâq'uehek' re sa' lix nimajcual cuanquilal li Dios.

¹⁹Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

²⁰Tinye ajcui' êre nak cui lix tîquilal lê ch'ôl inc'a' tixk'ax ru xtîquilal xch'ôleb laj tz'îb ut eb laj fariseo, inc'a' tex-oc rubel lix nimajcual cuanquilal li Dios.

²⁰For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

²¹rabiom resil li chak'rab nak yebil reheb li kaxe' katôn: Mâcamsi âcuas âcuîtz'in. Li ani tâcamsînk, toj tixtoj rix sa' rakba âtin.

²¹I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.

²²Aban lâin tinye êre lix yâlal a'an. Li ani tâjosk'ok riq'uin li ras rîtz'in târakek' âtin sa' xbên. Ut li ani tixtz'ektâna li ras rîtz'in cuan xmâc chiru laj rakol âtin. Ut li ani tixye xyaj tiox re li ras rîtz'in, mâre anchal tâxic sa' xxamlel li xbalba.

²²Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild.

²³Jo'can nak cui sa' xq'uebal lâ mayej chiru li artal tâjulticok' âcue nak târec'a sa' xch'ôl lâ cuas âcuîtz'in nak cuan âmâc chiru,

²³Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig,

²⁴canab aran lâ mayej, ut ayu, c'am chak âcuib sa' usilal riq'uin lâ cuas âcuîtz'in, tojo'nak toxâk'axtesi lâ mayej.

²⁴så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!

²⁵Cui cuan lâ ch'a'ajquilal riq'uin lâ cuas âcuîtz'in, yîb ru chi junpât. Cui inc'a' nacac'am âcuib sa' usilal chi junpât, mâre anchal tatxc'am riq'uin laj rakol âtin ut a'an tatxtakla sa' tz'alam.

²⁵Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.

²⁶Ut inc'a' tat-êlk aran cui inc'a' tâtoj chixjunil li jo' q'uial te'xpatz' âcue. Relic chi yâl ninye âcue nak tento tâc'am âcuib sa' usilal riq'uin lâ cuas âcuîtz'in.

²⁶Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.

²⁷rabiom resil nak quiyeman najter: Matmuxuc caxâr.

²⁷I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.

²⁸Ut lâin tinye êre nak yalak ani tixca'ya junak ixk re xrahinquil ru, ac xmux ru lix sumlajic xban xrahinquil ru.

²⁸Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.

²⁹Lê najter na'leb tento têcanab chi junaj cua. Li c'a'ak re ru tâq'uehok êre chi mâcobc, têtz'ektâna. Cui li xnak' lâ cuu li cuan sa' ânim naq'uehoc âcue chi mâcobc, us raj nak tâcuisi ut tâtz'ek. K'axal us nak tâsachk li xnak' âcuu chiru nak tatxic lâat sa' xbalba.

²⁹Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede.

³⁰Cui lâ nim uk' naq'uehoc âcue chi mâcobc, us raj cui tâyoc' ut tâtz'ek. K'axal us nak tâsachk lâ cuuk' chiru nak tatxic lâat sa' xbalba.

³⁰Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede.

³¹Ut yebil ajcui' chi jo'ca'in: Li ani tixjach rib riq'uin li rixakil, tento nak tixyîb li hu re xjachbal rib ut tixq'ue re.

³¹Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.

³²Abanan lâin ninye êre lix yâlal a'an. Li ani naxjach rib riq'uin li rixakil chi inc'a' xmux ru xsumlajic li ixakilbej, a' li bêlomej cuan xmâc nak li ixk a'an tixmux ru xsumlajic. Ut li ani tâc'amok re li ixk, li ac xcanabâc xban xbêlom, li cuînk a'an naxmux ru li sumsu.

³²Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

³³rabiom resil nak quiyehe' reheb lê xe'tônil yucua' chi jo'ca'in: Li c'a'ak re ru têyechi'i xbânunquil riq'uin juramento, tento têbânu.

³³Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.

³⁴Abanan lâin tinye êre tento têbânu li c'a'ru têyechi'i ut mêbânu li juramento chi mâc'a' rajbal. Mêpatz' xc'aba' li choxa xban nak a'an xna'aj li Dios.

³⁴Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,

³⁵Ut mêpatz' xc'aba' li ruchich'och' xban nak a'an xna'aj li rok. Ut mêpatz' xc'aba' li tenamit Jerusalén xban nak a'an xtenamit li nimajcual Dios, li tz'akal Rey.

³⁵eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.

³⁶Chi moco têbânu li juramento sa' xc'aba' lê jolom xban nak lâex inc'a' naru têsakobresi lê rismal chi moco naru têk'ekobresi.

³⁶Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.

³⁷Jo'ca'in ban têbânu. Cui têye nak yâl, junes yâl têye. Ut cui têye nak inc'a', junes inc'a' têye. Cui têq'ue xtz'akob li âtin a'an, li na'leb a'an riq'uin laj tza nachal.

³⁷Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.

³⁸rabiom resil nak quiyehe' chi jo'ca'in najter: Cui ani târisi xnak' âcuu, tâisîk ajcui' li xnak' ru a'an. Cui ani târisi li ruch âcue, tâisîk ajcui' li re a'an.

³⁸I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann!

³⁹Abanan lâin tinye êre: Mêsume mâusilal riq'uin mâusilal. Cui junak tixq'ue junak ruk' sa' âcuu, q'ue cui'chic chixsac' li jun pac'al.

³⁹Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,

⁴⁰Li ani târaj tatxc'am riq'uin laj rakol âtin ut târaj xmak'bal lâ camîs, q'ue ajcui' lâ chaquêt re.

⁴⁰og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen,

⁴¹Cui ani tâminok âcuu chixc'ambal li rîk jun kilómetro, c'am cuibak kilómetro lâat.

⁴¹og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham.

⁴²Li ani tixtz'âma c'a'ru re âcue, q'ue re. Ut li ani tâajok to'onînc âcuiq'uin, mâk'etk'eti âcuib chiru.

⁴²Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.

⁴³rabiom resil nak têra li ani narahoc êre ut xic' têril li xic' na-iloc êre.

⁴³I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende.

⁴⁴Abanan lâin tinye êre, cherahak li xic' na-iloc êre. Chetz'âma usilal sa' xbêneb li neque'hoboc êre. Chebânuhak li us reheb li xic' neque'iloc êre ut chextijok chirix li neque'bânun mâusilal êre ut neque'rahobtesin êre.

⁴⁴Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,

⁴⁵Cui têbânu chi jo'can, lâexak ralal xc'ajol lê Yucua' cuan sa' choxa. A'an naq'uehoc chak li sak'e sa' xbêneb li useb xna'leb jo' ajcui' li inc'a' useb xna'leb. Ut a'an ajcui' naq'uehoc chak li hab sa' xbêneb li tîqueb xch'ôl jo' ajcui' li inc'a' tîqueb xch'ôl.

⁴⁵forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

⁴⁶Cui ca'aj cui' li neque'rahoc êre nequera, ¿c'a'ru lê k'ajcâmunquil têc'ul? ¿Ma inc'a' ta bi' jo'can ajcui' neque'xbânu eb laj titz'ol toj, li neque'balak'in?

⁴⁶For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme?

⁴⁷Ut cui ca'aj cui' lê rech tenamitil nequeq'ue xsahil xch'ôleb, ¿c'a'ru rusil a'an? ¿Ma inc'a' ta bi' jo'can ajcui' neque'xbânu li inc'a' neque'xpâb li Dios?Tîcak bi' êch'ôl jo' lê Yucua' li cuan sa' li choxa tîc xch'ôl.

⁴⁷Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme?

⁴⁸Tîcak bi' êch'ôl jo' lê Yucua' li cuan sa' li choxa tîc xch'ôl.

⁴⁸Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.