1Xeßchal saß êbên li teßsachok êre, lâex aj Nínive. Cauresihomak êrib. Qßuehomakeb laj ramonel saß eb li be. Qßuehomak lix cßâmal êsaß ut cauresihomak êrib chi pletic.
1Se der på fjellene dens føtter som kommer med godt budskap - som forkynner fred! Hold dine høitider, Juda, opfyll dine løfter! For de ugudelige skal ikke mere trenge inn i ditt land, de er alle utryddet.
2Li Kâcuaß tixqßue cuißchic xlokßaleb li ralal xcßajol laj Jacob. Tixqßue cuißchic xlokßaleb laj Israel. Teßqßuehekß cuißchic xlokßal ut xcuanquil li quimakßeß chiruheb xbaneb li queßnumta saß xbêneb. Tixqßue cuißchic li racuîmkeb laj Israel li quisacheß chiruheb.
2Det drar op mot dig en som vil sprede dig til alle kanter; vokt festningen, sku ut på veien, styrk dine lender, samle all din kraft!
3Cak li chßîchß li nequeßxcol cuiß rib li oqueb re chi pletic. Ut cak ajcuiß li rakßeb li tiktôqueb cuiß. Ac cauresinbileb re teßpletik. Lix carruajeb chanchan yô xxamlel, ut eb lix cacuâyeb teßraj ru xic chi pletic.
3For Herren fører Jakobs høihet tilbake likesom Israels høihet, for ransmenn har plyndret dem og ødelagt deres vintrær.
4Eb li carruaje yôkeb chi xic saß ânil saß eb li be. Telajeßnumekß saß eb li cßayil. Yalak bar telajeßxic. Chanchanakeb li xam ut chanchanakeb li rakß câk.
4Hans kjempers skjold er rødfarvede, stridsmennene er klædd i skarlagen, vognene i luende stål på den dag han stiller dem op, og spydene svinges.
5Lix reyeb laj Nínive tixtakla xbokbaleb li nequeßcßamoc be chiruheb lix soldado. Teßxic raj saß ânil saß xbên li tzßac re raj teßxcol li tenamit. Abanan teßxtich li rokeb ut telajeßtßanekß.
5På gatene raser vognene avsted, de styrter frem over torvene; de er som bluss å se til, som lyn farer de frem.
6Li puerta li nequeßramoc re li nimaß teßtelîk ut tâsachekß li palacio.
6Han kommer i hu sine gjæve menn; de snubler under sin gang, de haster avsted til bymuren, men skjoldtaket er reist.
7Li rixakil li rey tâchapekß ut tâcßamekß joßqueb ajcuiß lix môseb. Chanchanakeb li paloma nak teßyâbak. Yôkeb xtenbal reheb xchßôl ut yôkeb chi yâbac xban xrahil xchßôleb.
7Portene ut mot elvene blir åpnet, og palasset forgår av angst.
8Li tenamit Nínive najter chanchan jun li nimaß tzßaptzßo li rok. Ut nak napuqßueß naxic saß junpât li haß. Chanchan nak yô chi êlc li haß aßan, nak yôkeb chi êlelic saß lix tenamiteb laj Nínive. Usta teßyehekß reheb, “Xaklinkex, ut sukßinkex chak,” abanan mâ jun chic reheb teßraj sukßîc.
8Og det står fast: Hun* blir avklædd, ført bort, og hennes piker kurrer som duer** og slår sig for sitt bryst. / {* Ninive fremstilt som en kvinne.} / {** ESK 7, 16.}
9Kacßamak li plata. Kacßamak li oro. Kßaxal cuißchic nabal lix biomaleb ut cßajoß xchakßal ru.
9Og Ninive er som en dam full av vann* like fra de dager det blev til. Men nu flyr de. Stans, stans! Men ingen vender sig om. / {* en folkerik stad.}
10Mâcßaß chic cuan saß li tenamit. Xeßosoß. Xeßcana chi mâcßaß chic cuan reheb. Sachsôqueb xchßôleb li cristian ut mâcßaß chic nequeßxyoßoni. Nequeßsicsot xban xxiuheb ut sakquirineb aj chic.
10Røv sølv, røv gull! For det er ingen ende på skattene, en overflod av allehånde kostelige ting!
11¿Cßaßru xcßul li tenamit Nínive? Junxil chanchan xnaßajeb li cakcoj. X-osoß lix naßajeb. ¿Ma incßaß ta biß chanchaneb li cakcoj nak queßcuan? Eb aßan mâ ani queßxxucua ru ut mâ ani naru naseßbesin reheb.
11Tomt, tømt, uttømt! - forferdede hjerter og vaklende knær og verk i alle lender, og alles ansikter er blussende røde.
12Junxil cauheb rib laj Nínive. Queßcamsin ut queßxbânu li joß qßuial queßraj. Chanchaneb li cakcoj li naxchap lix tib ut naxjeqßui re li ixki cakcoj ut reheb li cocß ral. Queßnujac lix naßajeb riqßuin li cßaßru queßxchap. Joßcan ajcuiß queßxbânu eb laj Nínive.Li nimajcual Dios quixye: —Lâin tinsach ruheb laj Nínive. Tincßat lix carruajeb re pletic. Chanchan nak na-osoß li sib saß ikß, joßcan nak teßosokß. Riqßuin chßîchß teßosokß chixjunileb re nak incßaß chic teßelkßak. Ut incßaß chic tâabîk li cßaßru teßxye li ani teßxtakla xban nak mâ anihakeb chic.
12Hvor er nu løvenes bolig, det sted hvor de unge løver fortærte sitt rov, hvor løven og løvinnen ferdedes og løveungen, og det var ingen som skremte dem?
13Li nimajcual Dios quixye: —Lâin tinsach ruheb laj Nínive. Tincßat lix carruajeb re pletic. Chanchan nak na-osoß li sib saß ikß, joßcan nak teßosokß. Riqßuin chßîchß teßosokß chixjunileb re nak incßaß chic teßelkßak. Ut incßaß chic tâabîk li cßaßru teßxye li ani teßxtakla xban nak mâ anihakeb chic.
13Hvor er løven, som røvet til dens unger hadde nok, og myrdet for sine løvinner og fylte sine huler med rov og sine boliger med det den hadde sønderrevet?
14Se, jeg kommer over dig, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil brenne dine vogner så de går op i røk, og dine unge løver skal sverdet fortære; og jeg vil utrydde ditt rov av jorden, og dine sendebuds røst skal ikke mere høres.