1Saß jun li cutan qui-ileß chiruheb li tenamit li hu li quixtzßîba laj Moisés. Ut saß li hu aßan tzßîbanbil retalil nak eb laj amonita ut eb laj moabitas incßaß târûk teßcuânk saß xyânkeb laj Israel, lix tenamit li Dios.
1Samme dag blev det lest op for folket av Moseboken, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt nogensinne skulde være med i Guds menighet,
2Incßaß naru teßcuânk saß xyânkeb xban nak junxil eb laj amonita ut eb aj moabitas incßaß queßxcßul saß usilal li kaxeßtônil yucuaß nak queßnumeß saß lix tenamiteb ut incßaß queßxqßue xcua rucßaheb. Queßxtumina ban ru laj Balaam re nak tixbok mâusilal saß xbêneb. Abanan li Kâcuaß Dios quixsukßisi li mâusilal chokß usilal chokß reheb.
2fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam imot dem til å forbanne dem; allikevel vendte vår Gud forbannelsen til velsignelse.
3Caßaj cuiß queßrabi li cßaßru quixye saß li chakßrab, queßoc risinquil saß xyânkeb li jalaneb xtenamit.
3Da de nu hørte hvad det stod i loven, utskilte de alle fremmede fra Israel.
4Junxil nak ac cuan chokß xyucuaßil aj tij laj Eliasib, li nataklan saß xbên li cab li naxocman cuiß li cßaßak re ru re lix templo li Kâcuaß, aßan qui-oc chokß rechßalal laj Tobías li mâcuaß aj Israel.
4Men nogen tid før dette var presten Eljasib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med kammerne i Guds hus.
5Ut laj Eliasib quixqßue ajcuiß chokß xnaßaj laj Tobías li nimla cuarto li cuan saß li templo li nequeßxxoc cuiß li mayej, li incienso, li secß, li trigo li junjûnk saß xlajêtkil, joß ajcuiß li vino ut li aceite, li tento xqßuebal reheb laj levita, reheb laj bichanel, ut reheb li nequeßcßacßalen re li oquebâl. Ut nequeßxxoc ajcuiß saß li cuarto aßan li mayej li tento xqßuebal reheb laj tij.
5Og han hadde innredet et stort kammer for ham der hvor de før hadde lagt inn matofferet, viraken og karene og den tiende av kornet, mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvokternes rettighet, og den hellige avgift til prestene.
6Nak quicßulman chixjunil aßin, ac mâ anihin chic Jerusalén xban nak côin cuißchic Persia riqßuin li rey Artajerjes nak ac yô chic cablaju xcaßcßâl chihab roquic chokß rey. Abanan incßaß ajcuiß najt quincuan aran nak quixqßue cuißchic inlesêns li rey re tinsukßîk Jerusalén.
6Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem; for i Babels konge Artaxerxes' to og trettiende år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da nogen tid var gått, bad jeg igjen kongen om lov til å reise,
7Ut nak quincuulac Jerusalén, quinqßue retal nak incßaß us li quixbânu laj Eliasib nak quixqßue li nimla cuarto li cuan saß lix templo li Dios chokß xnaßaj laj Tobías yal re xbânunquil usilal re.
7og da jeg så kom til Jerusalem, la jeg merke til det onde Eljasib hadde gjort for Tobias' skyld ved å innrede et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
8Cßajoß nak quirahoß saß inchßôl chirilbal li quixbânu laj Eliasib. Joßcan nak quinchap li cßaßru re laj Tobías ut quicuisi chirix cab.
8Dette syntes jeg meget ille om, og jeg kastet alt Tobias' innbo ut av kammeret
9Ut lâin quintakla xsabesinquileb li cuartos li quicuan cuiß laj Tobías. Ut quinye ajcuiß reheb nak teßxqßue cuißchic saß xnaßaj li secß re lix templo li Dios, joß ajcuiß li mayej ut li incienso.
9og bød at de skulde rense kammerne, og så lot jeg atter de til Guds hus hørende kar og matofferet og viraken legge inn der.
10Ut queßxye ajcuiß cue nak eb laj levita incßaß queßxcßul li cßaßru eb re li tento raj queßqßueheß reheb re xnumsinquil li cutan junjûnk. Joßcan nak eb laj levita ut eb laj bichanel li nequeßbânun re li cßanjel, queßel Jerusalén ut queßcôeb chi xjûnkaleb saß lix cßalebâleb.
10Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor levittene og sangerne, som skulde gjøre tjeneste, hadde forlatt tjenesten og flyttet ut hver til sin gård.
11Ut lâin quinjoskßoß ut quinchßilaheb li nequeßtaklan saß xbêneb li tenamit ut quinye reheb: —¿Cßaßut nak yôquex chixtzßektânanquil lix templo li Dios? chanquin reheb. Ut quinchßutub ajcuiß ruheb laj tij ut eb laj levita ut quebinxakab cuißchic chi xjûnkaleb saß lix cßanjeleb.
11Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt, og jeg kalte dem sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass.
12Ut chixjunileb laj Judá queßoc cuißchic xqßuebal li junjûnk saß xlajêtkil re li trigo, re li vino ut re li aceite. Ut coxeßxcanab saß li cab li nequeßxxoc cuiß li mayej.
12Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til forrådskammerne.
13Ut lâin quinxakabeb chokß mertôm laj Selemías laj tij, laj Sadoc laj tzßîb, ut laj Pedaías xcomoneb laj levita. Eb aßan teßilok reheb li cab li naxoqueß cuiß chixjunil li mayej. Ut quinxakab ajcuiß laj Hanán li ralal laj Zacur chixtenkßanquileb. Laj Zacur, aßan li ralal laj Matanías. Quinxakabeb li cuînk aßin xban nak tîqueb xchßôl. Ut aßaneb ajcuiß li teßjeqßuînk re li mayej reheb li rech aj cßanjelil re nak cuânk cßaßru reheb re xnumsinquil li cutan junjûnk.
13Så satte jeg presten Selemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med forrådskammerne og Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde; for de blev holdt for å være pålitelige; dem pålå det nu å dele ut til sine brødre.
14—At inDios, chijulticokß taxak âcue li joß qßuial li us ninbânu. Ut misach taxak saß âchßôl chixjunil li us ninbânu chokß re lâ templo ut re lâ cßanjel.—
14Kom mig i hu, min Gud, for dette og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!
15Saß eb li cutan aßan quinqßue ajcuiß retal nak cuanqueb laj Judá yôqueb chi cßanjelac saß li hilobâl cutan. Cuan yôqueb chi yatzßoc uvas. Ut cuan yôqueb chixqßuebal chi îkânc lix bûreb. Nequeßxcßam Jerusalén lix trigo, lix vino, lix uvas, lix higo ut chixjunil li ru li racuîmkeb saß li hilobâl cutan. Ut lâin quebinkßus ut quinye reheb nak incßaß teßcßayînk saß li hilobâl cutan.
15Ved samme tid så jeg i Juda nogen som trådte vinpersene om sabbaten og førte hjem kornbånd og lesste dem på asenene, og likeledes vin, druer, fikener og alle slags varer og førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dag de solgte disse levnetsmidler.
16Ut cuanqueb Jerusalén xcomoneb laj Tiro nequeßxcßam Jerusalén li car joß ajcuiß li cßaßak chic re ru re teßxcßayi reheb laj Judá saß li hilobâl cutan.
16Også folk fra Tyrus, som opholdt sig der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas barn, og det i Jerusalem.
17Lâin quebinkßus li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Judá ut quinye reheb: —Incßaß us yôquex chixbânunquil xban nak yôquex chixmuxbal ru li hilobâl cutan.
17Da gikk jeg i rette med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvorledes kan I bære eder så ille at og vanhellige sabbatsdagen?
18¿Ma mâcuaß ta biß joßcan queßxbânu chak lê xeßtônil yucuaß junxil? Ut, ¿ma mâcuaß ta biß xmâc aßan nak li Dios quixqßue chak chixjunil li raylal aßin saß kabên lâo ut saß xbên li katenamit? ¿Ma toj têraj ajcuiß xchikßbal xjoskßil li Dios saß xbên li tenamit Israel riqßuin xmuxbal ru li hilobâl cutan? chanquin reheb.
18Var det ikke fordi eders fedre gjorde således at vår Gud førte all denne ulykke over oss og over denne by? Og nu fører I ennu større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
19Ut quinye ajcuiß reheb nak acak cuulac re xcutanquil li hilobâl cutan nak teßxtzßapeb li oquebâl re li tenamit nak toj mâjiß nakßojyînoß chi us. Ut incßaß teßxte toj tânumekß li hilobâl cutan. Ut quinxakabeb li môs saß eb li oquebâl ut quebinye re nak mâ jun teßrocsi riqßuineb rîk saß li hilobâl cutan.
19Så snart det blev mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, bød jeg at dørene skulde lukkes, og at de ikke skulde åpnes igjen før efter sabbaten. Jeg satte nogen av mine tjenere på vakt ved portene og sa: Det skal ingen varer føres inn på sabbatsdagen.
20Eb laj yaconel ut eb laj cßay cßaßak re ru queßxnumsi li kßojyîn chirix li tenamit cuib oxib sut.
20Kremmerne og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både en og to ganger.
21Ut lâin quebinkßus ut quinye reheb: —¿Cßaßut nak nequexcana chixnumsinquil li kßojyîn chirix li tzßac? Cui têbânu cuißchic aßan texinchap ut texinqßue saß tzßalam, chanquin reheb. Ut chalen nak quinye chi joßcan reheb incßaß chic queßcuulac chi cßayînc saß li hilobâl cutan.
21Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter I foran muren? Gjør I det en gang til, så legger jeg hånd på eder. Fra den tid kom de ikke mere på sabbaten.
22Chirix aßan quinye ajcuiß reheb laj levita nak teßxsantobresi ribeb joß naxye saß li chakßrab. Ut quinye ajcuiß reheb nak teßxcßacßaleheb li oquebâl re li tenamit re nak mâ ani tâmuxuk re li hilobâl cutan. —At inDios, riqßuin aßin chijulticokß taxak âcue li joß qßuial li us ninbânu ut chacuy taxak inmâc xban xnimal lâ cuuxtân.—
22Og levittene bød jeg å rense sig og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunde bli helligholdt. Kom mig også dette i hu, min Gud, og miskunn dig over mig efter din store nåde! SLM
23Ut quinqßue ajcuiß retal nak cuanqueb laj Israel li queßsumla riqßuineb li ixk aj Asdod, ut aj amonita ut eb laj moabitas.
23På den tid så jeg også de jøder som hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer;
24Ut cuanqueb li ralal xcßajoleb queßâtinac saß râtinobâleb laj Asdod ut incßaß queßxnau âtinac saß râtinobâleb laj Israel. Joßcan nak nequeßâtinac saß râtinobâleb jalan tenamit.
24av deres barn talte halvdelen asdodittisk - de kunde ikke tale jødisk - eller et av de andre folks tungemål.
25Lâin quincuechßiheb ut quinbok raylal saß xbêneb. Cuan quinsaqßueb ut cuan quinmichßeb chi rismal ut quinpuersiheb nak teßxye riqßuin juramento nak incßaß chic teßxqßue li ralal xcßajoleb chi sumlâc riqßuineb li ralal xcßajoleb li jalaneb xtenamit, chi moco teßxcßam rixakileb saß xyânkeb li jalaneb xtenamit, chanquin reheb.
25Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, ja, nogen av dem slo jeg og rev dem i håret; jeg lot dem sverge ved Gud og sa: I skal ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta nogen av deres døtre til hustruer for eders sønner eller for eder selv.
26Lâin quinye ajcuiß reheb: —¿Ma mâcuaß ta biß aßan li quiqßuehoc re chi mâcobc laj Salomón li quicuan chokß xreyeb laj Israel junxil? Mâ ani chic rey quicuan xcuanquil joß aßan. Li Dios quirahoc re ut aßan ajcuiß li quixakaban re saß xbêneb chixjunileb laj Israel. Abanan, eb li ixk li jalaneb xtenamit queßqßuehoc re chi mâcobc li rey Salomón.
26Var det ikke med sådant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd.
27Joßcan nak ¿ma yal takacuy ta biß nak yôkex chi mâcobc chiru li Dios riqßuin xsicßbal lê rixakil saß xyânkeb li jalaneb xtenamit? chanquin reheb.
27Og eder skulde det være tillatt å gjøre denne store ondskap og vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer!
28Laj Joiada, aßan li ralal laj Eliasib li xbênil aj tij. Jun li ralal laj Joiada quixcßam chokß rixakil lix rabin laj Sanbalat laj horonita. Joßcan nak quicuisi aßan saß li tenamit Jerusalén.
28En av sønnene til Jojada, ypperstepresten Eljasibs sønn, var svigersønn av horonitten Sanballat; derfor drev jeg ham bort fra mig.
29At inDios, chaqßue taxak retal eb laj tij li xeßxmux ru lix cßanjeleb ut queßxkßet li contrato li cabânu riqßuineb laj tij ut riqßuineb laj levita.
29Kom dem i hu, min Gud, at de har vanæret prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt!
30Joßcan nak quicuisiheb saß xyânkeb laj tij chixjunileb li jalaneb xtenamit. Ut quinqßue xcßanjeleb laj tij ut eb laj levita. Ac xcßanjel xcßanjel li junjûnk.Ut quinxakabeb ajcuiß li ani teßcßamok chak li siß saß xkßehil. Ut quinye reheb li tenamit nak teßxkßaxtesi li xbên ru li racuîmkeb saß xkßehil. —At inDios, chaqßue taxak retal chixjunil li us li xinbânu ut tâcuuxtâna taxak cuu.—
30Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg foreskrev hvad prestene og levittene hadde å vareta, hver i sin gjerning,
31Ut quinxakabeb ajcuiß li ani teßcßamok chak li siß saß xkßehil. Ut quinye reheb li tenamit nak teßxkßaxtesi li xbên ru li racuîmkeb saß xkßehil. —At inDios, chaqßue taxak retal chixjunil li us li xinbânu ut tâcuuxtâna taxak cuu.—
31og hvorledes det skulde være med avgivelsen av ved til fastsatte tider og med førstegrøden. Kom mig det i hu, min Gud, og regn mig det til gode!