¹Kßaxal nabaleb lix quetômkeb li ralal xcßajol laj Rubén ut eb li ralal xcßajol laj Gad. Queßril li naßajej Jazer ut Galaad ut queßxqßue retal nak châbil re qßuirisînc quetômk.

¹Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,

²Joßcan nak queßcôeb riqßuineb laj Moisés, laj Eleazar laj tij ut eb li nequeßtaklan saß xbêneb laj Israel. Ut queßxye reheb:

²kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:

³—Qßuehomak retal chanru eb li naßajej Atarot, Dibón, Jazer, Nimra, Hesbón, Eleale, Sebam, Nebo ut Beón.

³Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon,

⁴Li Kâcuaß quinumta saß xbêneb li cuanqueb aran. Li naßajej aßan châbil re qßuirisînc quetômk. Ut lâo nacuulac chiku qßuirisînc quetômk.

⁴det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.

⁵Cui nequeraj xbânunquil usilal ke, qßuehomak ke li naßajej aßan chokß kaherencia. Ut moêtakla toj jun pacßal li nimaß Jordán, chanqueb.

⁵Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!

⁶Ut laj Moisés quixye reheb: —¿Ma têraj texcanâk arin ut eb lê rech tenamitil teßxic jun pacßal li nimaß Jordán chi pletic?

⁶Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?

⁷¿Cßaßut nak têraj tâchßinânk xchßôleb lê rech tenamitil chi xic chirêchaninquil li naßajej li xqßue ke li Kâcuaß?

⁷Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?

⁸Joßcan ajcuiß queßxbânu lê xeßtônil yucuaß aran Cades-barnea nak quintaklaheb chixqßuebal retal li naßajej aßan.

⁸Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;

⁹Queßcôeb toj saß li nimaß Escol. Nak ac queßril li naßajej queßxqßue chi chßinânc xchßôleb li rech tenamitil re nak incßaß teßoc saß li naßajej li quixqßue li Dios reheb.

⁹da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.

¹⁰Quichal xjoskßil li Dios saß xbêneb ut quixye riqßuin juramento:

¹⁰Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:

¹¹Eb li cuînk li queßel chak Egipto li cuan junmay chihab reheb, joß eb ajcuiß li ac numenakeb junmay chihab, incßaß teßoc saß li châbil naßajej li quinyechißi riqßuin juramento reheb laj Abraham, laj Isaac, ut laj Jacob xban nak incßaß queßxpâb chi anchal xchßôleb li cßaßru quinye reheb.

¹¹Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde -

¹²Caßajeb cuiß laj Caleb, li ralal laj Jefone laj cenezeo ut laj Josué li ralal laj Nun naru teßoc xban nak xineßxpâb chi anchal xchßôleb”, chan li Dios.

¹²ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.

¹³Cßajoß nak quijoskßoß li Dios saß xbêneb laj Israel. Joßcan nak quixqßueheb chixbeninquil ribeb saß li chaki chßochß chiru caßcßâl chihab toj retal queßosoß chixjunileb li queßxbânu li incßaß us chiru li Kâcuaß.

¹³Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.

¹⁴Ut anakcuan lâex li ralal xcßajolex li queßxbânu li incßaß us, têraj cuißchic xqßuebal xjoskßil li Dios saß kabên lâo aj Israel.

¹⁴Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;

¹⁵Cui lâex têraj xkßetkßetinquil êrib chiru li Dios, li Dios toxcanab chi cuânc saß li chaki chßochß joß quixbânu junxil. Ut saß êmâc lâex nak tâsachekß ru li katenamit Israel, chan laj Moisés.

¹⁵for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.

¹⁶Queßnachßoc ut riqßuin laj Moisés eb laj Rubén ut eb laj Gad ut queßxye re: —Tento takayîb li kanaßaj reheb li kaquetômk. Ut takayîb ajcuiß li tenamit re teßcuânk cuiß li kixakil ut eb li kacocßal.

¹⁶Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,

¹⁷Abanan lâo takacauresi kib ut toxic chi ubej chi pletic toj retal takêchani li naßajej li teßcuânk cuiß li jun chßol chic laj Israel. Li kixakil ut eb li kacocßal teßcanâk arin saß eb li tenamit li ac cauresinbileb re teßxcol cuiß ribeb chiruheb li cuanqueb saß li naßajej aßin.

¹⁷men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.

¹⁸Lâo incßaß tosukßîk saß li naßajej aßin toj nak ac xeßrêchani lix naßajeb chixjunileb laj Israel.

¹⁸Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;

¹⁹Ut lâo mâcßaß takêchani jun pacßal li nimaß Jordán xban nak acak xkêchani li kanaßaj arin chire li nimaß Jordán saß li este, chanqueb.

¹⁹for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.

²⁰Ut laj Moisés quixye reheb: —Cui yâl nak yôquex chi âtinac, cauresihomak êrib chi pletic joß quixye li Kâcuaß.

²⁰Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,

²¹Texxic jun pacßal li nimaß Jordán joß tixye êre li Kâcuaß. Ut texpletik riqßuineb li xicß nequeßiloc ke toj texnumtâk saß xbêneb.

²¹og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,

²²Nak acak xerêchani li naßajej, lâex naru texsukßîk saß li naßajej aßin xban nak ac xebânu li cßaßru xeyechißi xbânunquil re li Dios ut reheb lê rech tenamitil. Ut li naßajej aßin êrehak chic chiru li Kâcuaß.

²²og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.

²³Abanan cui incßaß têbânu li cßaßru xeyechißi re li Kâcuaß, qßuehomak retal nak texmâcobk chiru li Kâcuaß. Ut lâex têcßul xtojbal lê mâc.

²³Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.

²⁴Lâex naru nequeyîb lix tenamiteb lê rixakil ut eb lê cocßal ut naru nequeyîb xnaßajeb lê quetômk. Abanan têbânu chixjunil li cßaßru xeye, chan laj Moisés.

²⁴Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!

²⁵Ut eb li ralal xcßajol laj Gad ut eb li ralal xcßajol laj Rubén queßxye re laj Moisés: —Lâo laj cßanjel châcuu. Lâo takabânu li cßaßru xaye ke.

²⁵Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;

²⁶Eb li kacocßal, ut eb li kixakil joß eb ajcuiß li kaquetômk teßcanâk arin saß eb li tenamit li cuan saß xcuênt Galaad.

²⁶våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;

²⁷Abanan lâo tocßanjelak châcuu. Takacauresi kib ut toxic chi pletic jun pacßal li nimaß Jordán. Takabânu li kataklanquil xban li Kâcuaß joß xaye ke, chanqueb.

²⁷men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.

²⁸Tojoßnak laj Moisés quiâtinac riqßuin laj Eleazar laj tij ut laj Josué li ralal laj Nun ut riqßuineb ajcuiß li nequeßtaklan saß xbêneb lix têpaleb laj Israel ut quixye reheb li cßaßru teßxbânu.

²⁸Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.

²⁹Quixye reheb: —Cui eb li cuînk xcomoneb li ralal xcßajol laj Gad ut eb li ralal xcßajol laj Rubén teßxic jun pacßal li nimaß chi pletic, lâex têqßue reheb li naßajej Galaad nak ac xerêchani li chßochß.

²⁹Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;

³⁰Abanan cui incßaß nequeßxic chi pletic êrochben, tento nak teßxcßul lix naßajeb aran Canaán êrochben lâex, chan.

³⁰men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre.

³¹Ut eb li ralal xcßajol laj Gad ut eb li ralal xcßajol laj Rubén queßxye: —Lâo laj cßanjel châcuu. Lâo takabânu joß xye ke li Kâcuaß.

³¹Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;

³²Lâo toxic chi pletic jun pacßal li nimaß Jordán aran Canaán joß naxye ke li Kâcuaß. Abanan li naßajej li tocuânk cuiß, aßan li cuan saß li pacßal aßin, saß li oriente, chanqueb.

³²Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.

³³Joßcan nak laj Moisés quixqßue lix naßaj laj Sehón lix reyeb laj amorreo ut lix naßaj laj Og lix reyeb laj Basán reheb li ralal xcßajol laj Gad, ut reheb li ralal xcßajol laj Rubén ut reheb ajcuiß yijach li ralal xcßajol laj Manasés li ralal laj José. Quixqßue ajcuiß reheb li tenamit ut eb li cocß cßalebâl li cuanqueb chi xjun sutam.

³³Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.

³⁴Ut eb li ralal xcßajol laj Gad queßxyîb eb li tenamit Dibón, Atarot, Aroer,

³⁴Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer

³⁵Atarot-sofán, Jazer, Jogbeha,

³⁵og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha

³⁶Bet-nimra ut Bet-arán. Queßxcauresiheb li tenamit aßin ut queßxyîb ajcuiß lix naßaj lix quetômkeb.

³⁶og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.

³⁷Ut eb li ralal xcßajol laj Rubén queßxyîb cuißchic li tenamit Hesbón, Eleale, Quiriataim,

³⁷Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'im

³⁸ut Nebo ut Baal-meón, li cuib chi tenamit li queßxjal xcßabaßeb mokon. Ut queßxyîb ajcuiß li tenamit Sibma. Ut queßxqßue jalan xcßabaßeb li tenamit li queßxyîb.

³⁸og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.

³⁹Eb li ralal xcßajol laj Maquir, li ralal laj Manasés, queßcôeb Galaad ut queßnumta saß xbêneb laj amorreo toj retal nak queßrisiheb.

³⁹Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.

⁴⁰Joßcan nak laj Moisés quixqßue li naßajej Galaad reheb li ralal xcßajol laj Maquir li ralal laj Manasés. Ut eb aßan queßcana chi cuânc aran.

⁴⁰Og Moses gav Makir*, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der. / {* nemlig hans efterkommere.}

⁴¹Ut cô ajcuiß laj Jair, xcomoneb li ralal xcßajol laj Manasés. Quinumta saß xbêneb cuib oxib chic lix naßajeb laj amorreo ut queßxqßue Havot-jair chokß xcßabaß li naßajej aßan.Ut cô ajcuiß laj Noba ut quirêchani li naßajej Kenat rochbeneb li cocß cßalebâl li cuanqueb chi xjun sutam. Ut quixqßue Noba chokß xcßabaß xban nak aßan lix cßabaß li cuînk aßan.

⁴¹Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres* landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer. / {* amorittenes.}

⁴²Ut cô ajcuiß laj Noba ut quirêchani li naßajej Kenat rochbeneb li cocß cßalebâl li cuanqueb chi xjun sutam. Ut quixqßue Noba chokß xcßabaß xban nak aßan lix cßabaß li cuînk aßan.

⁴²Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.