1At Kâcuaß, kßaxal nacatinra. Lâat nacatqßuehoc incacuilal.
1Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2Lâat nacatcoloc cue. Caßaj cuiß âcuiqßuin naru nincol cuib chiruheb li xicß nequeßiloc cue. Lâat nacat-iloc cue, at inDios, re nak mâcßaß tincßul. Chanchanat jun li sakônac bar târûk tincol cuiß cuib. Lâat nacatcoloc cue joß jun li ramleb chßîchß li naxcol cuiß rib li soldado. Lâat niquinâcol riqßuin lix nimal lâ cuanquilal.
2Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
3At Kâcuaß, nacatinlokßoni xban nak âcßulub li lokßonîc. Ninyâba lâ cßabaß ut niquinâcol chiruheb li xicß nequeßiloc cue.
3Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
4Chanchan nak bacßbôquin ut ac oqueb re chincamsinquil. Xiu xiu cuanquin xban nak teßraj numtâc saß inbên li incßaß useb xnaßleb.
4Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5Chanchan nak bacßbôquin ut ac xchal li câmc saß inbên. Chanchan nak ac xintßaneß saß li raßal xban nak ac xeßxcßûb chanru nak tineßxcamsi.
5Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
6Nak cuanquin saß raylal xinyâba xcßabaß li Kâcuaß. Quintzßâma re nak tinixtenkßa. Ut aßan toj saß choxa, quirabi li cßaßru quintzßâma chiru.
6Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
7Nak quixcßut lix joskßil li Dios quixqßue jun li hîc saß ruchichßochß. Li tzûl quilajeßecßan saß lix naßajeb. Li Dios quirecßasiheb li tzûl xban lix joskßil.
7I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
8Chanchan yô chi êlc li sib saß rußuj. Ut chanchan yô chi êlc ru xam lochlo saß re, re xcßatbaleb li yôqueb chi bânûnc re li mâusilal.
8Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
9Ut li Kâcuaß quixte li choxa ut quicube chak. Ut rubel li rok cuan li kßeki chok retalil li raylal xchal saß xbêneb.
9Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10Chirix jun li querubín quicube chak saß ruchichßochß li Kâcuaß. Quichal chi junpât chintenkßanquil. Chanchan li ikß quicubsin chak re.
10Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11Li Kâcuaß quixmuk rib saß li kßeki chok li nacßamoc chak re li hab.
11Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
12Li Dios quixcßutbesi rib joß nak narepoc chak li rakß câk. Ut quixtakla li sakbach ut li ru xam chi lochlo saß ruchichßochß.
12Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
13Ut qui-abîc xyâb xcux li nimajcual Dios saß choxa. Chanchan nak namok li câk. Ut quitßaneß li sakbach ut li ru xam chi lochlo.
13Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
14Chanchan nak quixcut chak lix tzimaj li Kâcuaß nak quixtakla chak li câk. Ut eb li xicß nequeßiloc cue queßêlelic ut queßxchaßchaßi ribeb yalak bar.
14Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
15Nak quiâtinac chak li Kâcuaß chi yô xjoskßil, quicßutun xchamal li palau, ut qui-ecßan li ruchichßochß saß xnaßaj xban xjoskßil nak quixkßuseb li xicß nequeßiloc cue.
15Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}
16Li Dios toj saß choxa quixqßue chak li rukß saß inbên ut quinixcol. Ut quinrisi saß li raylal.
16Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
17Li Dios quinixcol saß rukßeb li xicß nequeßiloc cue. Lâin incßaß ninru xcolbal cuib chiruheb xban nak kßaxal cauheb rib chicuu lâin.
17Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18Nak cuanquin saß raylal eb aßan queßchal chincamsinquil. Abanan li Kâcuaß quitenkßan cue.
18Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19Quinixcol saß rukßeb li xicß nequeßiloc cue. Quinixcol xban nak niquinixra.
19De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20Li Dios quixqßue inkßajcâmunquil xban nak tîc inchßôl. Li Dios na-osobtesin cue xban nak ninbânu li us.
20Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21Lâin yôquin chixbânunquil li cßaßru naraj li Kâcuaß. Ut mâ jun cua xintzßektâna li Dios.
21Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22Lâin cuan saß inchßôl chixjunil lix chakßrab li Dios. Ut mâ jun cua xincanab xbânunquil.
22For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
23Tîc lin yußam chiru li Dios ut mâ jun cua xinbânu li mâusilal.
23For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
24Li Kâcuaß xqßue inkßajcâmunquil xban nak tîc inchßôl chiru. Aßan na-osobtesin cue xban nak ninbânu li us.
24Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25At Kâcuaß, nacacuuxtâna ru li ani na-uxtânan u. Ut châbilat riqßuineb li châbileb.
25Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
26Lâat nacacuosobtesiheb li tîqueb xchßôl châcuu. Aban li incßaß useb xnaßleb cau nacakßuseb.
26Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
27Lâat nacacoleb li tûlaneb ut nacacubsi xcuanquileb li nequeßxnimobresi ribeb.
27mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28At Kâcuaß, lâat nacacßutbesi chicuu cßaßru us tinbânu. At inDios, lâat nacacutanobresi lin be.
28For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
29Lâat tattenkßânk cue re nak lâin chic tinnumtâk saß xbêneb li xicß nequeßiloc cue ut tincuêchani lix tenamiteb.
29For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
30Chixjunil li cßaßru naxbânu li Dios, aßan châbil ut tzßakal re ru. Ut li cßaßru naxyechißi ke, nakanau chi tzßakal nak tixqßue ke. Li Dios naxtenkßaheb li ani cauheb xchßôl riqßuin.
30For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
31¿Ma cuan ta biß chic junak Dios? ¿Ma incßaß ta biß caßaj cuiß li kaDios naru nacoloc ke?
31Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32Li Dios, aßan li naqßuehoc incacuilal. Aßan li nacßamoc be chicuu yalak bar ninxic.
32For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
33Aßan na-iloc cue yalak bar ninnumeß re nak mâcßaß nincßul. Chanchanin li quej li naâlinac yalak bar saß qßuicheß.
33Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
34Li Dios naqßuehoc innaßleb re nak tinpletik joß soldado. Aßan naqßuehoc inmetzßêu re nak târûk tincut li tzimaj chßîchß.
34som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
35At Kâcuaß, lâat nacat-iloc cue ut nacatcoloc cue. Lâat nacattenkßan cue riqßuin xnimal lâ cuanquilal. Yal xban lâ cuusilal nak cuan incuanquil.
35som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36Junelic niquinâtenkßa saß lin yußam. Chanchan nak xanimobresi ru li be chicuu re nak incßaß tâjolcßok li cuok.
36Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
37Xintâkeheb li xicß nequeßiloc cue toj retal quebinchap. Incßaß xincanabeb toj xinnumta saß xbêneb.
37Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38Lâin xinsach ruheb ut xeßcana rubel incuanquil. Incßaß chic queßru chi pletic cuiqßuin.
38Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39Lâat xatqßuehoc inmetzßêu re tinpletik. Lâat xakßaxtesiheb li xicß nequeßiloc cue rubel incuanquil.
39Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
40Lâat xakßaxtesiheb saß cuukß li xicß nequeßiloc cue toj retal xinsach ruheb.
40Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41Xeßxjap reheb chixtzßâmanquil xtenkßanquil, abanan mâ ani quicoloc reheb. Queßxtzßâma xtenkßanquileb âcue, at Kâcuaß. Abanan lâat incßaß casume lix tijeb.
41Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
42Chanchaneb li poks li nacßameß xban ikß nak xinsach ruheb. Xintzßektânaheb joß li sulul saß be.
42De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
43Lâat xatcoloc cue chiruheb li yôqueb chi pletic cuiqßuin. Lâat xinâxakab chi taklânc saß xbêneb chixjunileb li tenamit ut nequeßcßanjelac chicuu li toj mâjiß ninnau ruheb.
43Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
44Nak nequeßrabi chanru innaßleb, nequeßxbânu li cßaßru ninye. Eb li jalaneb xtenamit nequeßxcanab rib re nak lâin tintaklânk saß xbêneb.
44Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
45Nachßinan xchßôleb ut nequeßsicsot xban xxiuheb nak nequeßel saß li naßajej li nequeßxcol cuiß ribeb.
45Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
46Yoßyo li Kâcuaß. Lokßoninbil taxak ru li Kâcuaß. Aßan chanchan jun nimla sakônac bar nincol cuiß cuib. Chinimâk taxak xlokßal li Kâcuaß laj Colol cue.
46Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47Li Kâcuaß, aßan li naqßuehoc chi numtâc saß xbêneb li xicß nequeßiloc cue. Aßan li naqßuehoc reheb li tenamit rubel incuanquil.
47Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
48Li Kâcuaß, aßan li nacoloc cue chiruheb li xicß nequeßiloc cue. Aßan naxqßue incuanquil saß xbêneb li tenamit. At Kâcuaß, lâat xatcoloc cue chiruheb li cuînk li nequeßrahobtesin cue.
48den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49Joßcan nak lâin tinqßue âlokßal chiruheb chixjunileb li tenamit, at Kâcuaß, ut tinbicha lâ lokßal, at inDios.Li Kâcuaß quixqßue li rey chi numtâc saß xbêneb li xicß nequeßiloc re. Li Kâcuaß naruxtâna ru li rey David, li sicßbil ru xban. Junelic tixra aßan joßqueb ajcuiß li ralal xcßajol.
49som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50Li Kâcuaß quixqßue li rey chi numtâc saß xbêneb li xicß nequeßiloc re. Li Kâcuaß naruxtâna ru li rey David, li sicßbil ru xban. Junelic tixra aßan joßqueb ajcuiß li ralal xcßajol.
50Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
51Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.