1At kaDios, ac xkabi resil li joß qßuial cabânu chak najter. Eb li kanaß kayucuaß queßxserakßi ke chanru nak catenkßaheb chak najter.
1Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
2Ac xkabi ut ac xkanau nak lâat cattaklan chak re li raylal saß xbêneb li tenamit li queßlokßonin jalanil dios. Ut lâat cat-isin reheb saß li naßajej yechißinbil reheb lâ cualal âcßajol. Ut caqßueheb lâ cualal âcßajol chi cuânc saß li naßajej aßan.
2Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
3Eb li kaxeßtônil yucuaß incßaß queßrêchani li naßajej riqßuin li plêt queßxbânu chi moco xban xcuanquileb. Lâat ban cattenkßan reheb riqßuin lâ cuanquilal xban nak cacuil xtokßobâl ruheb ut cacuuxtâna ruheb.
3Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
4At inDios, lâat lin Rey. Lâat catcoloc ke lâo, li ralal xcßajol laj Jacob.
4For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
5Lâat tattenkßânk ke chi numtâc saß xbêneb li nequeßrahobtesin ke. Saß âcßabaß lâat, lâo toêchanînk reheb li xicß nequeßiloc ke.
5Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
6Lâin incßaß cau inchßôl saß xbên lin tzimaj xban nak aßan incßaß tinixcol, chi moco lin chßîchß târûk tâcolok cue.
6Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
7Lâat ban catcoloc ke chiruheb li xicß nequeßiloc ke ut cacßuteb xxutân.
7For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
8Rajlal cutan takanima âcuu, at Kâcuaß, ut takaqßue xlokßal lâ cßabaß chi junelic.
8men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
9Abanan anakcuan lâat xoâcanab kajunes ut xacßut kaxutân. Incßaß chic nocoâcuochbeni nak nocopletic riqßuineb li xicß nequeßiloc ke.
9Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
10Xoâqßue chi êlelic chiruheb li xicß nequeßiloc ke. Ut li cßaßru cuan ke, xeßxmakß chiku ut queßxcßam chokß reheb.
10Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
11Xoâkßaxtesi saß rukßeb li xicß nequeßiloc ke. Chanchano li carner re camsîc. Ut xoâchaßchaßi saß xyânkeb li jalaneb xtenamit, li nequeßlokßonin jalanil dios.
11Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
12Xoâcanab saß rukßeb li xicß nequeßiloc ke. Chanchan nak xoâcßayi. Ut, ¿cßaß ta ru xara chikix nak xoâkßaxtesi saß rukßeb? Moco xacßul ta katzßak.
12Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
13Xacßut kaxutân chiruheb li jalanil tenamit. Nak nocoeßril, nocoeßxseße ut nocoeßretzßu.
13Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
14Xoâqßue chi seßêc xbaneb li tenamit li nequeßlokßonin jalanil dios. Chanchano chic li batzßul chiruheb. Nequeßrecßasi lix jolomeb nak nocoeßril.
14Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
15Incßaß na-el inxutân ut xban inxutân, tîc ninxulub cuib.
15Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
16Ninxutânac chirabinquil nak niquineßxhob ut niquineßxseße li xicß nequeßiloc cue.
16Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
17Li raylal aßin xchal saß kabên usta incßaß xatkatzßektâna chi moco xkakßet li contrato xabânu kiqßuin.
17når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
18Lâo incßaß xatkatzßektâna ut incßaß xkacanab xbânunquil li cßaßru xoâtzol cuiß.
18Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
19Abanan, lâat at Kâcuaß, xoâcanab chi sachecß xbaneb li xicß nequeßiloc ke ut kßaxal xiu xiu li xoâqßue cuiß.
19Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
20Cui ta xatkatzßektâna, at Dios, ut cui ta xkalokßoni li jalanil dios,
20så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
21lâat xanau raj ajcuiß xban nak mâcßaß mukmu châcuu. Lâat nacanau chixjunil.
21Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
22Saß âcßabaß lâat nak junelic nequeßraj kacamsinquil. Chiruheb aßan, chanchano li carner re camsîc.
22skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
23Chacuabi taxak, at Kâcuaß, li yôco chixtzßâmanquil âcue. Nakanau nak incßaß nacatcuar. Chacuabi taxak li yôco xtzßâmanquil âcue ut moâtzßektâna chi junaj cua.
23Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
24¿Cßaßut nak nacamuk âcuib chiku? ¿Cßaßut nak nocosach saß âchßôl? ¿Ma incßaß nacacuil li raylal li yôco chixcßulbal?
24Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
25Kßaxal ra cuanco ut incßaß chic nakacuy. Tacuajenako. Chanchan nak jiljôco saß chßochß ut incßaß chic nocoru chi cuaclîc.Chacuabi taxak li yôco chixtzßâmanquil châcuu, ut choâtenkßa. Choâcol taxak riqßuin xnimal lâ cuuxtân.
25Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
26Chacuabi taxak li yôco chixtzßâmanquil châcuu, ut choâtenkßa. Choâcol taxak riqßuin xnimal lâ cuuxtân.
26For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
27Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!