1Relic chi yâl kßaxal nim li rusilal li Dios saß xbêneb laj Israel li tîqueb xchßôl.
1En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2Abanan caßchßin chic mâ xchßinan inchßôl saß lin pâbâl. Caßchßin chic mâ xincanab pâbânc xban nak xincakaliheb li incßaß useb xnaßleb.
2Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3Xincakaliheb xban nak xinqßue retal nak us na-el chiruheb li cßaßru nequeßxbânu.
3For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4Li incßaß useb xnaßleb incßaß nequeßxcßoxla li câmc xban nak eb aßan cuanqueb xmetzßêu ut cauheb rib.
4For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5Incßaß nequeßcßuluc raylal joß nequeßxcßul li jun chßôl chic. Ut mâ jun chßaßajquilal nequeßxcßul.
5De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6Cßajoß xkßetkßetileb ut xmâusilaleb. Chanchan nak tiktôqueb riqßuin li kßetkßetil ut li ra xîcß li nequeßxbânu.
6Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7Kßaxal nînkeb xtibeleb xban nak cuan chixjunil reheb. Joßcan ajcuiß li mâusilal li cuan saß râmeb. Kßaxal numtajenak xqßuial.
7Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8Nequeßhoboc ut nequeßâtinac yibru aj âtin. Kßetkßeteb ut nequeßxcßûb ru chanru teßxrahobtesiheb li ras rîtzßin.
8De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9Aßaneb li nequeßraj taklânc saß xbêneb chixjunil, joß saß choxa joß saß ruchichßochß.
9De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10Joßcan nak eb li tenamit nequeßxqßue xlokßal ut nequeßxcßoxla nak us nequeßxbânu.
10Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.}
11Ut nequeßxye: —¿Ma naxnau ta cuiß li Dios li cßaßru yôqueb? ¿Ma naxqßue ta cuiß retal li Kâcuaß, li nim xcuanquil? chanqueb.
11Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12Qßuehomak retal li incßaß useb xnaßleb. Cuan nabal li cßaßru reheb. Ut kßaxal cuißchic nabal nequeßxtau ut mâ ani nachßißchßißin reheb.
12Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13Cuan nak nincßoxla nak mâcßaß aj e nak tîc inchßôl. Mâcßaß rajbal nak incßaß ninbânu li mâusilal,
13Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14xban nak rajlal cutan nincßul li raylal. Junelic ninqßueheß chixtojbal inmâc.
14jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15At Kâcuaß, cui ta lâin xincßoxla xbânunquil joß nequeßxbânu eb aßan, lâin xinbalakßiheb raj lâ cualal âcßajol.
15Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.}
16Xinqßue inchßôl chixtaubal ru cßaßut nak incßaß nequeßxcßul li raylal li incßaß useb xnaßleb. Abanan chßaßaj xtaubal ru chokß cue lâin.
16Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.}
17Toj xin-oc saß lâ templo, at inDios, nak xintau ru cßaßru teßxcßul nak teßosokß li incßaß useb xnaßleb.
17- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18At inDios, nak tatrakok âtin saß xbêneb, chanchan nak tâxakabeb saß jun li naßajej kßaxal yolyo ut tâtiquisiheb re nak teßtßanekß ut teßosokß.
18Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19Saß junpât teßsachekß ruheb. Cßajoß nak teßxucuak.
19Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20Chanchan jun li matcß li nanumeß saß junpât nak tatrakok âtin lâat saß xbêneb ut tâqßueheb chi osocß.
20Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21Cßajoß nak xyotßeß inchßôl. Chanchan naxekßoc chak saß li cuâm.
21Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22Kßaxal cau inchßôl. Joßcan nak incßaß xintau xyâlal. Chanchanin li xul châcuu.
22da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23Usta lâin incßaß xintau ru, abanan junelic cuanquin âcuiqßuin ut lâat xinâtenkßa. Chanchan nak xinâchap chiru lin nim ukß re nak incßaß tintßanekß.
23Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24Lâat xaqßue innaßleb ut xatcßamoc be chicuu. Ut mokon tinâcßul âcuiqßuin saß choxa.
24Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25Caßaj cuiß lâat nacattenkßan cue. Mâ ani chic naru tâtenkßânk cue, chi moco saß choxa, chi moco saß ruchichßochß. Caßaj cuiß âcuiqßuin nincßojob inchßôl.
25Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26Lin tibel ut li cuâm nalubeß. Abanan lâat, at inDios, lâat nacatcoloc cue. Caßaj cuiß lâat nacatqßuehoc xsahil inchßôl chi junelic.
26Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27Eb li nequeßxcanab âpâbanquil teßosokß. Lâat tâsacheb ru li nequeßtzßektânan âcue.Abanan chokß cue lâin kßaxal us li cuânc âcuiqßuin, at Kâcuaß. At nimajcual Dios, cauhak inchßôl âcuiqßuin re nak tinye resil li calajâbânu.
27For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.}
28Abanan chokß cue lâin kßaxal us li cuânc âcuiqßuin, at Kâcuaß. At nimajcual Dios, cauhak inchßôl âcuiqßuin re nak tinye resil li calajâbânu.
28Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.