¹Tinpatz' êre, ¿ma xe'tz'ektânâc laj Israel xban li Dios chi jo'canan? ¡Chi yâl nak inc'a'! Lâin ajcui' aj Israel lâin ut lâin ralal xc'ajol laj Benjamín ut laj Abraham.

¹Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;

²Li Kâcua' Dios inc'a' quixtz'ektâna lix tenamit, li quixsiq'ueb ru junxil chok' ralal xc'ajol. ¿Ma inc'a' nequenau c'a'ru tz'îbanbil sa' li Santil Hu chirix laj Elías nak quitijoc chiru li Dios chixjitbaleb laj Israel? Quixye:

²Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:

³At Kâcua', quilaje'xcamsi lâ profetas ut quilaje'xjuc' lâ artal; lâin xincana injunes ut jo'can ajcui' lâin, te'raj incamsinquil.

³Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.

⁴Li Dios quichak'oc ut quixye re: Sic'bileb ru inban cuukub mil chi cuînk chok' cue. Eb a'an inc'a' que'xcuik'ib ribeb chixlok'oninquil li yîbanbil dios aj Baal, chan.

⁴Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.

⁵Jo'can ajcui' sa' eb li cutan a'in. Cuan ajcui' li quixsiq'ueb ru li Dios riq'uin lix nimal ruxtân usta moco q'uiheb ta.

⁵Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;

⁶Moco riq'uin ta xyehom xbânuhomeb nak quixsiq'ueb ru. Yal riq'uin ban lix nimal ruxtân li Dios nak quixsiq'ueb ru. Cui ta quixsiq'ueb ru sa' xc'aba' xyehom xbânuhomeb, a'an mâcua' raj chic xban xnimal ruxtân li Dios.

⁶men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.

⁷Nakaq'ue retal nak moco chixjunileb ta laj Israel que'xtau rusilal li Dios li yôqueb chixsic'bal. Ca'aj cui' li sic'bileb ru que'xtau, usta moco q'ui eb ta. Ut li jun ch'ôl chic que'cacuubresîc lix ch'ôleb ut inc'a' que'xbânu li quiraj li Dios.

⁷Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,

⁸Jo'ca'in tz'îbanbil sa' li Santil Hu: Que'canabâc xban li Dios jo' eb li âleb xch'ôl li inc'a' neque'xtau xyâlal. Cuanqueb xnak' ru ut inc'a' neque'ril c'a'ru li us. Cuanqueb xxic ut inc'a' neque'raj rabinquil lix yâlal. Chalen anakcuan inc'a' neque'raj xtaubal xyâlal. (Isa. 29:10)

⁸som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.

⁹Tz'îbanbil ajcui' sa' li Santil Hu li quixye laj David nak quitijoc: Eb li nink'e neque'xbânu chisuk'îk taxak chok' raylal sa' xbêneb. Raylal taxak tâchâlk sa' xbêneb re nak te'xtoj rixeb lix mâqueb li yôqueb chixbânunquil.

⁹Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!

¹⁰Che'môyk ta li xnak'eb ru re nak inc'a' chic te'ilok, ut inc'a' te'xtau xyâlal. Che'c'utzlâk ta li rixeb chi junaj cua xban li raylal li yôkeb chixc'ulbal. (Sal. 69:23)

¹⁰la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!

¹¹Lâin ninye nak usta que'xtich rib laj judío, inc'a' que't'ane' chi junaj cua. Naraj naxye nak usta que'xtz'ektâna li Cristo eb laj judío toj naru te'pâbânk ut te'colek'. Xban nak que'xk'et râtin li Dios eb laj judío, jo'can nak li colba-ib quiq'uehe' reheb li mâcua'eb aj judío re nak eb laj judío te'xrahi ru li colba-ib ut te'xpâb li Cristo.

¹¹Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;

¹²Xban nak que'xk'et li râtin li Dios eb laj judío, li rusilal li Dios quiq'uehe' reheb chixjunileb li cuanqueb sa' ruchich'och'. Reheb raj laj judío li osobtesîc, aban que'xtz'ektâna. Jo'can nak quiq'uehe' reheb li mâcua'eb aj judío. Ut k'axal cui'chic li sahil ch'ôlejil takac'ul nak te'pâbânk lix q'uialeb laj judío ut te'q'uehek' sa' ajl sa' kayânk lâo li ac colbilo.

¹²men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!

¹³Anakcuan tinâtinak êriq'uin lâex li mâcua'ex aj judío. Lâin taklanbilin xban li Dios chixyebal resil li colba-ib êre. Ut ninq'ue xlok'al lin c'anjel.

¹³For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,

¹⁴Mâre chi jo'can te'yot'ek' xch'ôleb laj judío li cuech tenamitil ut te'xpâb li Cristo jo' xebânu lâex ut te'colek'.

¹⁴om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.

¹⁵Xban nak que'tz'ektânâc laj judío, li mâcua'eb aj judío que'c'ame' sa' usilal riq'uin li Dios. Ut k'axal numtajenak li xlok'al nak eb laj judío te'colek'. Chanchan te'cuaclîk chak chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak.

¹⁵For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?

¹⁶Cui k'axtesinbil sa' ruk' li Dios li xbên caxlan cua na-el, k'axtesinbil ajcui' lix comon. Ut cui k'axtesinbil sa' ruk' li Dios lix xe' li che', k'axtesinbil ajcui' chixjunil li ruk'. A'in naraj naxye: Xban nak li Dios quixsic' ru laj Abraham, jo'can nak sic'bil ajcui' ruheb li ralal xc'ajol.

¹⁶Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.

¹⁷Texinjuntak'êta riq'uin li che' olivo. Eb laj judío chanchan li châbil che' aubil ut ch'olaninbil chi us. Aban cuan li ruk' qui-isîc ut a'an retalil eb laj judío li que'tz'ektânan re li Cristo. Ut lâex li mâcua'ex aj judío chanchanex li ruk' li che' li moco aubil ta. Yal xjunes quimok chak. Ut anakcuan yôquex chi tz'akônc riq'uin li usilal li quiyechi'îc re laj Abraham xban li Dios.

¹⁷Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,

¹⁸Jo'can nak mexnumta chiru li ruk' li che' li que'isîc xban nak lâex yal ruk'ex ajcui' li che'. Chenauhak nak moco lâex ta nequexq'uehoc xyu'am lix xe' li che', aban lix xe' naq'uehoc êyu'am lâex.

¹⁸da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.

¹⁹Mâre têye lâex, que'isîc li ruk' li che' re nak lâo toletzek' sa' xna'ajeb.

¹⁹Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.

²⁰Yâl ajcui' nequeye, aban xban nak inc'a' neque'pâban jo'can nak que'isîc. Ut lâex chic quexletze' sa' xna'ajeb a'an xban nak nequexpâban. Jo'can nak chexucua ru li Dios ut mênimobresi êrib.

²⁰Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!

²¹Cui li Dios quirisi eb laj judío, li tz'akal ruk' li che', ¿ma toja' ta chic lâex inc'a' texrisi cui inc'a' texpâbânk?

²¹for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.

²²Cheq'uehak retal nak k'axal châbil li Dios, abanan najosk'o' ajcui' sa' xbêneb li neque'tz'ektânan re li Cristo. Riq'uin cacuil âtin narakoc âtin sa' xbêneb li neque'k'etoc re li râtin. Châbilak êriq'uin lâex cui texcuânk junelic sa' li rusilal. Cui inc'a' nequexcuan sa' li rusilal tex-isîk ajcui' lâex.

²²Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.

²³Jo'can nak cui eb laj judío te'pâbânk, eb a'an te'letzek' cui'chic sa' lix tônaleb. Li Dios nim xcuanquil chixc'ulbaleb cui'chic ut chixcuybal lix mâqueb.

²³Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.

²⁴Lâex mâcua'ex aj judío, nequexinjuntak'êta riq'uin li che' olivo li yal quimok chak. Quex-isîc riq'uin li che' a'an ut quexletze' sa' li aubil che'. Eb laj judío nequebinjuntak'êta riq'uin li tz'akal ruk' li che' olivo li aubil. Inc'a' ch'a'aj nak te'letzek' cui'chic xban li Dios riq'uin li aubil che' xban nak a'aneb tz'akal ruk' li che'.

²⁴For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.

²⁵Ex hermân, nacuaj nak tênau jun li na'leb mukmu nak quicuan, li quic'utbesîc chak xyâlal chicuu. Cui tênau a'in inc'a' tênimobresi êrib riq'uin xc'oxlanquil nak cuan êna'leb. Eb laj judío li inc'a' que'pâban que'cacuubresîc lix ch'ôleb. Abanan eb a'an te'pâbânk ajcui' nak talaje'pâbânk lix q'uialeb li mâcua'eb aj judío.

²⁵For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,

²⁶Jo'can nak te'colek' chixjunileb laj Israel jo' tz'îbanbil retalil sa' li Santil Hu li quixye li Dios: Aran Sión tâchâlk chak laj Colonel ut a'an tixcuy xmâqueb li ralal xc'ajol laj Israel. (Isa. 59:20-21)

²⁶og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,

²⁷Ut lâin tincuyeb xmâc jo' quinye reheb nak quinq'ue li contrato reheb junxil. (Isa. 27:9)

²⁷og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.

²⁸Xban nak eb laj judío que'xtz'ektâna li colba-ib, moco cuanqueb ta sa' usilal riq'uin li Dios. A'an quic'ulman re nak texpâbânk lâex li mâcua'ex aj judío. Abanan li Dios naxraheb laj judío sa' xc'aba'eb lix xe'tônil yucua'eb xban nak eb a'an ac sic'bileb chak ru xban li Dios.

²⁸Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;

²⁹Li Dios inc'a' naxjal xc'a'ux riq'uin li c'a'ru naxyechi'i ke, chi moco naxjal xc'a'ux nak quixsic' ku.

²⁹for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.

³⁰Ut lâex, li mâcua'ex aj judío, lâex aj k'etol râtin li Dios nak quexcuan chak. Ut eb laj judío que'xk'et ajcui' chak râtin li Dios. Jo'can nak lâex chic x-uxtânâc êru xban li Dios.

³⁰For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,

³¹Eb laj judío que'xk'et chak râtin li Dios. Abanan tâcuulak xk'ehil nak te'pâbânk ut te'uxtânâk ajcui' ruheb xban li Dios jo' nak x-uxtânâc êru lâex.

³¹så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;

³²Li Dios quiril nak chixjunileb li cuanqueb sa' ruchich'och' aj mâqueb. Jo'can nak quixcanabeb chixbânunquil lix mâusilaleb xbaneb lix k'etba âtin. Aban toj cuan ajcui' ruxtân li Dios sa' xbêneb.

³²for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle.

³³Relic chi yâl nak k'axal numtajenak li ruxtân li Dios. A'an naxnau chixjunil. Numtajenak cui'chic lix na'leb. Mâ ani nata'oc ru chanru nak narakoc âtin. Ut mâ ani nata'oc ru li naxbânu.

³³O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!

³⁴Jo'ca'in tz'îbanbil sa' li Santil Hu: Mâ ani nana'oc re xc'a'ux li Kâcua'. Mâ ani naru naq'uehoc xna'leb. (Isa. 40:13-14)

³⁴For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?

³⁵Mâ ani naru naq'uehoc c'a'ru re li Dios re nak tâq'uehek' ta cui'chic rêkaj re xban li Dios. (Job 35:7; 41:11)Chixjunil li c'a' re ru cuan, riq'uin li Dios nachal chak. Li Dios quiyîban re chixjunil ut a'an aj êchal re chixjunil. Lok'oninbil taxak li Kâcua' Dios chi junelic k'e cutan. Jo'can taxak.

³⁵Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?

³⁶Chixjunil li c'a' re ru cuan, riq'uin li Dios nachal chak. Li Dios quiyîban re chixjunil ut a'an aj êchal re chixjunil. Lok'oninbil taxak li Kâcua' Dios chi junelic k'e cutan. Jo'can taxak.

³⁶For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.