¹Yôquin chixyebal lix yâlal xban nak ninpâb li Jesucristo. Inc'a' nintic'ti'ic. Nacuec'a sa' lin ch'ôl nak yâl li ninye ut li Santil Musik'ej nac'utuc chicuu nak yâl.

¹Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,

²Ra nacuec'a ut nayot'e' inch'ôl xban nak eb laj judío lin tenamit inc'a' neque'raj xpâbanquil li Cristo.

²at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.

³Tinq'ue raj cuib chi tz'ektânâc ut chi isîc riq'uin li Cristo cui ta riq'uin a'an târûk tebintenk'a re te'colek'.

³For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,

⁴A'an eb li ralal xc'ajol laj Israel. Li Dios quixsiq'ueb ru ut quixc'uleb chok' ralal xc'ajol, ut quixc'ut lix lok'al chiruheb retalil nak cuan riq'uineb. Quixbânu li contrato riq'uineb ut quixq'ue lix chak'rab reheb. Quic'ute' chiruheb chanru te'xlok'oni li Dios sa' xyâlal ut cuan c'a' re ru quixyechi'i li Dios reheb.

⁴de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,

⁵A'aneb li ralal xc'ajol li kaxe'tônil yucua' laj Abraham, laj Isaac ut laj Jacob. Ut sa' xyânkeb a'an quiyo'la li Cristo nak quitz'ejcualo' ut quic'ulun sa' ruchich'och'. Lok'oninbil taxak chi junelic li Cristo li k'axal nim xcuanquil sa' xbêneb chixjunileb. Jo'can taxak.

⁵de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.

⁶Li Dios quixq'ue li quixyechi'i reheb laj Israel. Aban moco chixjunileb ta que'xc'ul li yechi'inbil xban li Dios xban nak moco chixjunileb ta tz'akaleb aj Israel. Aban inc'a' ninye nak li Dios inc'a' quixq'ue li quixyechi'i reheb laj Israel.

⁶Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;

⁷Cuanqueb li ralal xc'ajol laj Abraham inc'a' que'xc'ul li quixyechi'i li Dios xban nak mâcua'eb a'an li ralal xc'ajol li yechi'inbil re laj Abraham najter xban li Dios nak quixye re: Sa' xc'aba' laj Isaac te'cuânk lâ cualal âc'ajol li xinyechi'i âcue. (Gén. 21:9-12)

⁷heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,

⁸A'in naraj naxye nak moco chixjunileb ta li ralal xc'ajol laj Abraham sic'bileb ru xban li Dios. Ca'aj cui' li yechi'inbil re xban li Dios, a'aneb li tz'akal ralal xc'ajol li Dios.

⁸det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;

⁹A'an a'in li quixyechi'i li Dios re laj Abraham nak quixye re: Nak tolinêlk sa' li chihab jun chic, lix Sara cuânk chic lix c'ula'al têlom. (Gén. 18:10)

⁹for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.

¹⁰Lix Rebeca quicuan cuib lix coc'al ut junaj lix yucua'eb. Lix yucua'eb a'an, a'an laj Isaac li kaxe'tônil yucua'.

¹⁰Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.

¹¹Toj mâji' neque'yo'la lix coc'al lix Rebeca nak quisiq'ue' ru li jun xban li Dios. Moco riq'uin ta lix yehom xbânuhom nak quisiq'ue' ru xban nak mâji' neque'xbânu li us chi moco li inc'a' us. Riq'uin a'an nakanau nak li Dios inc'a' naxsic' ru junak riq'uin lix yehom xbânuhom. Naxsic' ban ru jo' naraj a'an.

¹¹For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -

¹²Li Dios quiâtinac riq'uin lix Rebeca ut quixye re nak li asbej tâc'anjelak chiru li îtz'inbej.

¹²da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;

¹³Tz'îbanbil sa' li Santil Hu li râtin li Dios li quixye: Lâin xinsic' ru laj Jacob, ut laj Esaú xintz'ektâna. (Mal. 1:2)

¹³som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.

¹⁴¿C'a'ru takaye chirix a'an? ¿Ma takaye nak mâcua' tîquilal li naxbânu li Dios? Mâ jok'e takaye chi jo'can.

¹⁴Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!

¹⁵Inc'a' naru takaye a'an xban nak a'in li quixye li Dios re laj Moisés: Lâin tincuil xtok'obâleb ru li ani nacuaj xtok'obanquil ru, ut tincuuxtâna ajcui' ru li ani nacuaj ruxtânanquil ru. (Ex. 33:19)

¹⁵for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.

¹⁶Li sic'bil ruheb moco sic'bileb ta ru xban nak jo'can neque'raj eb a'an chi moco riq'uin ta xyehom xbânuhomeb. Yal riq'uin ban xnimal ruxtân li Dios nak sic'bil ruheb.

¹⁶Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.

¹⁷Jo'ca'in nak tz'îbanbil sa' li Santil Hu li âtin li quixye li Dios re laj faraón: Xatinxakab chok' xreyeb laj Egipto re nak tâc'utûnk lin cuanquilal âban. Chi jo'can tâyemânk cuesilal yalak bar sa' chixjunil li ruchich'och'. (Ex. 9:16)

¹⁷For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.

¹⁸Jo'can nak li Dios naril xtok'obâl ru li ani naraj xtok'obanquil ru ut naxcacuubresi xch'ôl li ani naraj xcacuubresinquil xch'ôl sa' li mâusilal.

¹⁸Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.

¹⁹Mâre nacaye chi jo'ca'in, Cui li Dios naxcacuubresi xch'ôl junak sa' li mâusilal, ¿chanru nak li Dios tixye nak cuan xmâc junak? Cui jo'can naraj li Dios, ¿ani târûk tâpo'ok ru li c'a'ru naraj li Dios? mâre chancat.

¹⁹Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?

²⁰Aban lâin tinye âcue, ¿anihat lâat nak tâcuech'i rix li c'a'ru naxbânu li Dios? Junak li cuc inc'a' târûk tixye re laj pac'ol re, ¿C'a'ut nak xinâyîb chi jo'ca'in?

²⁰Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?

²¹A' yal re laj pac'onel chanru nak tixyîb li tixpac'. Cui naraj naru tixyîb cuib chi uc'al riq'uin junaj chi seb. Naru tixpac' junak sec' châbil, sic'bil ru lix c'anjel, ut li jun chic mâre re tâc'anjelak re yalak c'a'ru.

²¹Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?

²²Chanchan a'an li naxbânu li Dios. A'an yal re c'a'ru tixbânu. Xc'ulubeb raj li cuanqueb sa' ruchich'och' li rakba âtin ut li câmc. Li Dios quixc'ut raj lix josk'il ut lix cuanquilal. Abanan k'axal nim xcuyum sa' xbêneb.

²²Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,

²³Ut riq'uin lix nimal rusilal quiruxtâna ku ut quixc'ut chiku lix lok'al. Junxil sic'bil chak ku xban re nak totz'akônk sa' lix lok'al.

²³så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?

²⁴Lâo sic'bil ku xban li Dios. Cuan sic'bileb chak ru sa' xyânkeb laj judío ut cuan sic'bileb chak ru sa' xyânkeb li mâcua'eb aj judío.

²⁴Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,

²⁵Jo'ca'in quixye li Dios jo' tz'îbanbil sa' li Santil Hu xban laj Oseas: Tâcuulak xk'ehil nak lâin tinye "cualal inc'ajol" reheb li mâcua'eb cualal inc'ajol. Eb a'an inc'a' sic'bileb chak ru inban. Anakcuan tinye reheb: "rarôquex inban". (Ose. 2:23)

²⁵som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,

²⁶Ut sa' li na'ajej bar quiyehe' cui' reheb: "Lâex mâcua'ex cualal inc'ajol", aran ajcui' tâyehek' reheb: "Lâex tz'akal ralal xc'ajol li yo'yôquil Dios". (Ose. 1:10)

²⁶og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.

²⁷Jo'ca'in quixye laj Isaías chirixeb laj Israel: Usta nabaleb li ralal xc'ajol laj Israel jo' xq'uial li samaib chire li palau, aban moco q'uiheb ta li te'colek'.

²⁷Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;

²⁸Xban nak li Kâcua' chi sêb târakok âtin chi tz'akal sa' xbêneb li ralal xc'ajol laj Israel. (Isa. 10:22-23)

²⁸for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.

²⁹Quixye ajcui' laj Isaías chi jo'ca'in: Cui ta inc'a' quixcanab kalal kac'ajol nak quixsach ru li katenamit li Kâcua' Dios, li k'axal nim xcuanquil, jo' raj li Sodoma ut li Gomorra nak co-oso'. (Isa. 1:9)

²⁹Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.

³⁰A'an a'in xyâlal li yôco chixyebal: Eb li mâcua'eb aj judío inc'a' yôqueb chixsic'bal li tîquil ch'ôlej riq'uin xbânunquil li naxye li chak'rab, ut xban nak que'pâban, que'tîcobresîc xch'ôleb.

³⁰Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;

³¹Ut eb laj judío yôqueb chixsic'bal li tîquil ch'ôlej riq'uin xbânunquil li naxye li chak'rab, aban inc'a' que'xtau.

³¹Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.

³²¿C'a'ut nak inc'a' que'xtau? Xban nak moco yôqueb ta chixsic'bal li tîquil ch'ôlej riq'uin xpâbanquil li Cristo. Que'xsic' ban li tîquilal riq'uin xbânunquil li naxye li chak'rab. Ut xban a'an, chanchan que'xtich rib chiru jun li pec. Ut li pec a'an retalil li Cristo. Ut li neque'xtich rib chiru, a'an li neque'tz'ektânan re li Cristo.Tz'îbanbil sa' li Santil Hu li quixye li Dios: Q'uehomak retal xban nak lâin tinq'ue jun li pec aran Sión. Nabaleb li tenamit te'xtich rokeb chiru ut te't'anek'. Abanan li ani tâpâbânk re a'an, inc'a' târahok' xch'ôl mokon xban nak tixc'ul li c'a'ru yechi'inbil re xban li Dios. (Isa. 28:16)

³²Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,

³³Tz'îbanbil sa' li Santil Hu li quixye li Dios: Q'uehomak retal xban nak lâin tinq'ue jun li pec aran Sión. Nabaleb li tenamit te'xtich rokeb chiru ut te't'anek'. Abanan li ani tâpâbânk re a'an, inc'a' târahok' xch'ôl mokon xban nak tixc'ul li c'a'ru yechi'inbil re xban li Dios. (Isa. 28:16)

³³som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.