1¶ He himene, he waiata ma nga tama a Koraha. Kei nga maunga tapu tona turanga:
1(Af Koras Sønner. En Salme. En Sang.) Sin Stad, grundfæstet på hellige Bjerge, har Herren kær,
2E arohaina rawatia ana e Ihowa nga kuwaha o Hiona i nga nohoanga katoa o Hakopa.
2Zions Porte fremfor alle Jakobs Boliger.
3He mea kororia nga mea e korerotia ana mou, e te pa o te Atua. (Hera.
3Der siges herlige Ting om dig, du Guds Stad. - Sela.
4¶ Ka korerotia e ahau a Rahapa raua ko Papurona ki roto i te hunga e matau ana ki ahau: tirohia atu a Pirihitia, a Taira, a Etiopia; i whanau tenei ki reira.
4Jeg nævner Rahab og Babel blandt dem, der kender HERREN, Filisterland, Tyrus og Kusj, en fødtes her, en anden der.
5Ae ra ko te kupu tenei mo Hiona, I whanau tenei me tera ki reira: ma te Runga Rawa pu ano ia e whakapumau.
5Men Zion kalder man Moder, der fødtes enhver, den Højeste holder det selv ved Magt.
6Ka korerotia e Ihowa, ina tuhituhia nga iwi, I whanau tenei ki reira. (Hera.
6HERREN tæller efter i Folkeslagenes Liste, en fødtes her, en anden der. - Sela.
7Na ka mea te hunga waiata, me te hunga kanikani, Kei a koe oku puna katoa.
7Syngende og dansende siger de: "Alle mine Kilder er i dig!"