Maori

German: Schlachter (1951)

Job

8

1¶ Na ka whakautu a Pirirara Huhi, ka mea,
1Da antwortete Bildad, der Schuchiter, und sprach:
2Kia pehea ake te roa o tau korero i enei mea? Kia pehea ake te roa o nga kupu a tou mangai e rite ai ki te hau kaha?
2Wie lange willst du solches reden und sollen die Reden deines Mundes sein wie heftiger Wind?
3E whakaparori ke ranei te Atua i te whakawa? E whakaparori ke ranei te Kaha Rawa i te tika?
3Beugt denn Gott das Recht, und verkehrt der Allmächtige die Gerechtigkeit?
4Ki te mea i hara au tamariki ki a ia, a kua maka atu ratou e ia hei utu mo to ratou he;
4Wenn deine Kinder gegen ihn gesündigt haben, so hat er sie dahingegeben in die Gewalt ihrer Missetat.
5Ki te rapu wawe koe i to Atua, a ka inoi ki te Kaha Rawa;
5Wirst du nun Gott ernstlich suchen und zum Allmächtigen um Gnade flehen,
6Ki te mea he ma koe, he tika, ina, ka ara ake ia ki a koe aianei, ka manaakitia ano e ia te nohoanga o tou tika.
6wirst du lauter und aufrichtig sein, so wird er für dich eifern und die Zierde deiner Gerechtigkeit wieder herstellen.
7Ahakoa i iti tou timatanga, e nui noa atu tou whakamutunga.
7Da wird dein früheres Glück im Vergleich zu deinem spätern klein sein.
8¶ Tena ra, ui atu ki to mua whakatupuranga; anga atu hoki ki te mea kua rapua e o ratou matua.
8Denn frage doch das frühere Geschlecht und beherzige die Erfahrungen der Väter!
9Nonanahi nei hoki tatou, kahore hoki e mohio; he atarangi nei hoki o tatou ra i runga i te whenua;
9Denn von gestern sind wir und wissen nichts, ein Schatten nur sind unsere Tage auf Erden.
10E kore ranei ratou e whakaako i a koe, e korero ki a koe, e puaki mai ranei he kupu i o ratou ngakau?
10Fürwahr, sie werden dich belehren, sie können dir's sagen und Sprüche hervorholen aus ihrem Herzen:
11E tupu ranei te wiwi i te mea kahore he repo? E nui ranei te raupo ki te kahore he wai?
11Schießt der Papyrus ohne Sumpf empor, gedeiht, wo Wasser fehlt, des Schilfes Rohr,
12I te mea he kaiota tonu, a kihai i tapahia, kua maroke i mua ake i nga otaota katoa.
12das doch, wenn es noch in vollem Triebe steht, ehe es geschnitten wird, zugrunde geht?
13Ka pera ano nga ara o te hunga katoa e wareware ana ki te Atua, a ka riro ki te kore ta te tangata whakaponokore i tumanako ai.
13Das ist der Weg, den alle Gottvergessenen ziehn: Auch ihre Hoffnung welkt wie Gras dahin!
14Ka motuhia atu tana i whakamanawa atu ai, ko te whare hoki o te pungawerewere hei tumanakohanga mona.
14Ein Spinngewebe ist des Frevlers Haus, mit seinem Trotzen ist es plötzlich aus;
15Ka okioki atu ia ki tona whare; heoi e kore e tu: u tonu tana pupuri atu, otiia e kore e mau.
15vergeblich stützt er sich und trotzt darauf; er fällt dahin und steht nicht wieder auf.
16E matomato ana i te mea kahore nei te ra, a e wana ana ona peka i tana kari.
16Und jener dort, er grünt im Sonnenglanz, die Ranken überziehn den Garten ganz;
17Kapi tonu te puranga i ona pakiaka, e kitea ana e ia te wahi kamaka.
17die Wurzeln flechten ins Gemäuer sich ein, hoch schlingt er sich empor am Haus von Stein.
18Ki te whakamotitia iho ia i tona wahi, ka whakakahore taua wahi ki a ia, ka mea, Kahore ahau i kite i a koe.
18Doch tilgt ihn Gott von seiner Stätte, so spricht sie: Mir ist nicht bewußt, daß ich dich je gesehen hätte!
19Nana, ko te hari tenei o tona ara, a ka tupu ake etahi atu i roto i te puehu.
19Siehe, das ist seines Weges Lust, das Ende von des Sünders Lebenslauf: Es stehen aus seinem Staube andre auf.
20¶ Nana, e kore te Atua e whakakahore ki te tangata tika, e kore ano e puritia e ia te ringa o nga tangata kino.
20Siehe, Gott verwirft den Unschuldigen nicht; er reicht aber auch keinem Übeltäter die Hand,
21Tera ano tou mangaika whakakiia e ia ki te kata, ou ngutu ki te hamama.
21auf daß er deinen Mund mit Lachen fülle und deine Lippen mit Freudengeschrei,
22He whakama te kakahu mo te hunga e kino ana ki a koe, a ka kahore noa iho te tapenakara o te hunga kino.
22daß deine Hasser mit Schande bekleidet werden und das Zelt der Gottlosen nicht mehr sei!