¹¶ Na ka haere nga tangata o Kiriata Tearimi ki te tiki i te aaka a Ihowa, a kawea ana e ratou ki te whare o Apinarapa i te pukepuke; i whakatapua hoki e ratou a Ereatara tana tama hei tiaki i te aaka a Ihowa.

¹Da kom Kirjat-Jearims menn og hentet Herrens ark op og bar den inn i Abinadabs hus på haugen, og hans sønn Eleasar vidde de til å ta vare på Herrens ark.

²A i te nohoanga o te aaka ki Kiriata Tearimi, i te mea kua maha nga ra; e rua tekau hoki nga tau; na ka tangi te whare katoa o Iharaira ki a Ihowa.

²Fra den dag arken kom til Kirjat-Jearim, gikk det en lang tid - tyve år gikk det; da sukket hele Israels hus efter Herren*. / {* søkte Herren med sukk over sin nød.}

³¶ Na ka korero a Hamuera ki te whare katoa o Iharaira, ka mea, Ki te mea e hoki katoa ana o koutou ngakau ki a Ihowa, whakarerea nga atua ke i roto i a koutou, me Ahataroto ano hoki; whakapumautia hoki o koutou ngakau ki a Ihowa, me mahi hoki ki a ia anake, a mana koutou e whakaora i roto i te ringa o nga Pirihitini.

³Og Samuel sa til hele Israels hus: Dersom I vender om til Herren av hele eders hjerte, så ha de fremmede guder og Astarte-billedene bort fra eder og vend eders hjerte til Herren og tjen ham alene! Så skal han fri eder av filistrenes hånd.

⁴Katahi ka whakarerea e nga tama a Iharaira nga Paara me Ahataroto, a mahi ana ki a Ihowa anake.

⁴Da skilte Israels barn sig av med Ba'alene og Astarte-billedene og tjente Herren alene.

⁵Na ka mea a Hamuera, Huihuia mai a Iharaira katoa ki Mihipa, a ka inoi ahau ki a Ihowa mo koutou.

⁵Og Samuel sa: La hele Israel samle sig i Mispa! Så vil jeg bede til Herren for eder.

⁶Na ka huihui ratou ki Mihipa, a utuhia ana he wai, ringihia ana ki te aroaro o Ihowa, i nohopuku ano hoki i taua ra, a ka mea i reira, Kua hara matou ki a Ihowa. Na, ka whakawa a Hamuera mo nga tama a Iharaira ki Mihipa.

⁶Så samlet de sig i Mispa, og de øste op vann og helte det ut for Herrens åsyn*, og de fastet den dag og bekjente der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa. / {* til tegn på at de i sorg over sin synd utøste sitt hjerte til Herren.}

⁷¶ A, no te rongonga o nga Pirihitini kua huihui nga tama a Iharaira ki Mihipa, ka haere nga rangatira o nga Pirihitini ki a Iharaira. A, i te rongonga o nga tama a Iharaira, ka wehi ratou i nga Pirihitini.

⁷Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet sig i Mispa, drog filistrenes høvdinger op imot Israel, og da Israels barn hørte det, var de redde for filistrene.

⁸Na ka mea nga tama a Iharaira ki a Hamuera, Kei whakamutua tau karanga ki a Ihowa, ki to tatou Atua, mo matou, kia whakaorangia matou i te ringa o nga Pirihitini.

⁸Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke op med å rope for oss til Herren vår Gud at han vil frelse oss av filistrenes hånd!

⁹Na tikina ana e Hamuera he reme, he mea ngote u, a whakaekea katoatia ana hei tahunga tinana ki a Ihowa. Na ka karanga a Hamuera ki a Ihowa mo Iharaira, a ka whakarongo a Ihowa ki a ia.

⁹Da tok Samuel et diende lam og ofret det helt som brennoffer til Herren, og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.

¹⁰A, i a Hamuera e whakaeke ana i te tahunga tinana, ka whakatata mai nga Pirihitini ki te whawhai ki a Iharaira: otira nui atu te papatanga o ta Ihowa whatiri i taua ra ki runga ki nga Pirihitini, a hinga ana ratou; patua iho hoki i te aroaro o I haraira.

¹⁰For mens Samuel ofret brennofferet, og filistrene rykket frem til strid mot Israel, da sendte Herren samme dag et sterkt tordenvær over filistrene og forferdet dem, så de blev slått av Israel.

¹¹Na ka puta nga tangata o Iharaira i roto i Mihipa, a whaia ana nga Pirihitini, tukitukia ana a tae noa ki raro, ki Petekara.

¹¹Da drog Israels menn ut fra Mispa og forfulgte filistrene og hugg dem ned, like til nedenfor Bet-Kar.

¹²Na ka mau a Hamuera ki tetahi kohatu nui, a whakatakotoria ana ki waenganui o Mihipa, o Hene, a huaina iho tona ingoa, ko Epeneetere; i mea hoki, Ko Ihowa to tatou kaiawhina a tae noa mai ki tenei wa.

¹²Og Samuel tok en sten og satte den imellem Mispa og Sen; denne sten kalte han Eben-Eser* og sa: Hittil har Herren hjulpet oss. / {* hjelpe-sten.}

¹³¶ Heoi kua taea nga Pirihitini, kihai ano i haere mai i muri ki te rohe o Iharaira: i runga hoki i nga Pirihitini te ringa o Ihowa i nga ra katoa o Hamuera.

¹³Således blev filistrene ydmyket og kom ikke mere inn i Israels land; og Herrens hånd var imot filistrene alle Samuels dager.

¹⁴A i whakahokia atu ki a Iharaira nga pa i tongohia e nga Pirihitini i a Iharaira, a Ekerono tae noa ki Kata; i tangohia hoki nga rohe o ena pa e Iharaira i roto i te ringa o nga Pirihitini. A ka mau ta Iharaira rongo ki nga Amori.

¹⁴Og de byer som filistrene hadde tatt fra Israel, kom tilbake til Israel igjen, fra Ekron like til Gat, og alt land som hørte til dem, fridde Israel av filistrenes hånd, og det var fred mellem Israel og amorittene.

¹⁵A i whakarite a Hamuera mo Iharaira i nga ra katoa i ora ai ia.

¹⁵Samuel dømte Israel så lenge han levde.

¹⁶I taiawhio haere hoki ia i tenei tau, i tenei tau, ki Peteere, ki Kirikara, ki Mihipa, i whakarite ano mo Iharaira i aua wahi katoa.

¹⁶År efter år drog han omkring til Betel og Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse steder.

¹⁷A hoki ana ki Rana; i reira hoki tona whare, a whakarite ana mo Iharaira ki reira; i hanga hoki e ia tetahi aata ma Ihowa ki reira.

¹⁷Og hver gang vendte han tilbake til Rama; for der var hans hus, og der dømte han Israel; og han bygget der et alter for Herren.