¹¶ Na, kia rite ta koutou ki ta te Atua, kia pera me ta nga tamariki e arohaina ana;

¹Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,

²Haere hoki i runga i te aroha, kia pera me te Karaiti i aroha ki a tatou, i tuku i a ia ano mo tatou hei whakahere, hei patunga tapu ki te Atua, hei kakara pai.

²og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.

³¶ Ko te moepuku ia, me nga mahi poke katoa, me te apo, kaua ena e whakahuatia i roto i a koutou, kia rite ki ta te hunga tapu tikanga;

³Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,

⁴Kaua hoki te mea paruparu, te korero wairangi, te korero maminga, kahore nei i tika, erangi ia te whakawhetai.

⁴heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.

⁵E tino matau ana hoki koutou ki tenei, e kore tetahi tangata moepuku, poke ranei, apo ranei, he kaikarakia nei hoki ia ki te whakapakoko, e whai wahi ki te rangatiratanga o te Karaiti, a o te Atua.

⁵For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.

⁶Kei tinihangatia koutou e te tangata ki nga kupu tekateka noa: na enei mea hoki te riri o te Atua e puta nei ki nga tamariki a te tutu.

⁶La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;

⁷Na, kaua koutou e uru ki ta ratou.

⁷ha derfor ikke noget med dem å gjøre!

⁸He pouri hoki koutou i mua, tena ko tenei, he marama i roto i te Ariki: kia rite ta koutou haere ki ta nga tamariki o te marama:

⁸For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -

⁹Kei runga hoki te hua o te marama i te pai katoa, i te tika, i te pono.

⁹for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -

¹⁰Me whakamatau ano e koutou ta te Ariki e pai ai.

¹⁰idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,

¹¹Kei uru koutou ki nga mahi huakore o te pouri, engari whakahengia.

¹¹og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!

¹²He mea whakama hoki te whakahua kau, i nga mea e meinga ngarotia nei e ratou.

¹²For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;

¹³Ko nga mea katoa hoki e whakahengia ana, ma te marama e whakakite: he marama hoki nga mea katoa e whakakitea ana.

¹³men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.

¹⁴Koia hoki tana kupu nei, Maranga, e tenei e moe nei, ara ake i roto i te hunga mate, a ka whiti a te Karaiti ki runga ki a koe.

¹⁴Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.

¹⁵Na reira kia ata tirotiro i ta koutou haere, kei rite ki ta nga whakaarokore, engari ki ta nga whakaaro nui;

¹⁵Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,

¹⁶Hokona te taima ma koutou, he kino hoki nga ra.

¹⁶så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.

¹⁷Mo konei ra kei whakaarokore koutou, engari kia matau ki ta te Ariki e pai ai.

¹⁷Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!

¹⁸Kaua hoki e haurangi i te waina, he toreretanga hoki tena ki te he; engari kia ki i te Wairua;

¹⁸Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,

¹⁹Ko ta koutou korero ki a koutou ano, hei te waiata tapu, hei te himene, hei te waiata wairua; waiata, himene atu, i roto i o koutou ngakau ki te Ariki;

¹⁹så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,

²⁰Me te whakawhetai ki te Atua, ara ki te Matua i nga wa katoa, mo nga mea katoa, i runga i te ingoa o to tatou Ariki, o Ihu Karaiti;

²⁰og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,

²¹¶ Kia ngohengohe tetahi ki tetahi i runga i te wehi ki a te Karaiti.

²¹og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.

²²E nga wahine, kia ngohengohe ki a koutou tane ake, hei mea ki te Ariki.

²²I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!

²³No te mea ko te tane te o te wahine, e rite ana hoki ki a te Karaiti, ko te ia o te hahi: ko te kaiwhakaora ano ia o te tinana.

²³for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.

²⁴Otiia e ngohengohe ana te hahi ki ta te Karaiti, kia pera ano nga wahine ki a ratou tane i nga mea katoa.

²⁴Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.

²⁵E nga tane, arohaina a koutou wahine, kia pera hoki me te Karaiti i aroha nei ki te hahi, i hoatu hoki i a ia ano mo taua hahi;

²⁵I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,

²⁶Hei whakatapunga mana, ma rawa i a ia i te horoinga ki te wai, i runga i te kupu,

²⁶for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,

²⁷Hei hahi tapae mana ki a ia ano, he hahi kororia rawa, kahore he ira, kahore he korukoru, tetahi atu mea pera ranei, engari kia tapu, kia kohakore.

²⁷forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.

²⁸Me aroha e nga tane a ratou wahine me te mea ko o ratou tinana ake ano. Ko te tangata e aroha ana ki tana wahine ake, e aroha ana ki a ia ake ano.

²⁸Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;

²⁹Kahore hoki tetahi kia kino noa ki tona kikokiko ake; engari e atawhai ana, e whakaahuru ana, e pera tonu ana me ta te Karaiti ki te hahi:

²⁹ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;

³⁰He wahi hoki tatou no tona tinana.

³⁰for vi er hans legemes lemmer.

³¹Mo konei ra ka whakarerea ai e te tangata tona papa me tona whaea, a ka piri ki tana wahine, ka kikokiko kotahi to raua tokorua.

³¹Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.

³²He nui tenei mea ngaro; otiia mo te Karaiti raua ko te hahi taku korero.

³²Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.

³³Engari kia rite ki tona aroha ki a ia ake ano to koutou aroha, to tenei, to tenei, ki tana wahine, ki tana wahine; me te wahine ano, kia hopohopo ia ki tana tane.

³³Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.