¹¶ Na ka turia e ratou i Erimi, a ka tae te huihuinga katoa o nga tama a Iharaira ki te koraha o Hini, ki waenganui o Erimi o Hinai, i te tekau ma rima o nga ra o te rua o nga marama o to ratou haerenga mai i te whenua o Ihipa.

¹Så brøt de op fra Elim, og den femtende dag i den annen måned efterat de hadde draget ut av Egyptens land, kom hele Israels barns menighet til ørkenen Sin, som ligger mellem Elim og Sinai.

²Na ka amuamu te huihui katoa o nga tama a Iharaira ki a Mohi raua ko Arona i te koraha:

²Og hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

³A ka mea nga tama a Iharaira ki a raua, E, te mate atu ra matou i te ringa o Ihowa i te whenua o Ihipa, i a matou e noho ana i te taha o nga kohua kikokiko, e kai taro ana, a makona noa! na korua nei hoki matou i kawe mai ki tenei koraha kia kohu rutia ai tenei whakaminenga katoa ki te matekai.

³Og Israels barn sa til dem: Å, om vi var død for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi blev mette! For I har ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne store folkeskare dø av hunger.

⁴Na ka mea a Ihowa ki a Mohi, Nana, ka uaina iho e ahau he taro i te rangi ma koutou; a ma te iwi e haere, e kohikohi i to tenei rangi, i to tenei rangi, kia whakamatau ai ahau i a ratou, e haere ranei ratou i taku ture, kahore ranei.

⁴Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la regne ned brød fra himmelen til eder, og folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger; således vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.

⁵A, a te ono o nga ra, ka taka e ratou ta ratou e mau mai ai; kia takiruatia ta ratou i kohikohi ai i etahi rangi ake ka rite ki to tenei.

⁵Og på den sjette dag skal de lage til det som de har hatt med hjem, og det skal være dobbelt så meget som det de ellers sanker for hver dag.

⁶Na ka mea a Mohi raua ko Arona ki nga tama katoa a Iharaira, Ka ahiahi, na, ka mohio koutou na Ihowa koutou i arahi mai i te whenua o Ihipa;

⁶Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: Iaften skal I kjenne at det er Herren som har ført eder ut av Egyptens land,

⁷A i te ata, na, ka kite koutou i te kororia o ihowa; e whakarongo mai ana hoki ia ki a koutou amuamu ki a Ihowa: tena ko maua, he aha maua, i amuamu ai koutou ki a maua?

⁷og imorgen skal I få se Herrens herlighet, fordi han har hørt hvorledes I knurrer mot ham; for hvad er vi, at I knurrer mot oss?

⁸I mea ano a Mohi, Ka mohio koutou, ua homai e Ihowa ki a koutou he kikokiko hei kai i te ahiahi, a i te ata he taro, a makona noa, no te mea kua rongo a Ihowa ki a koutou amuamu e amuamu na koutou ki a ia: ko maua ia, hei aha? kihai koutou i amua mu ki a maua, engari ki a Ihowa.

⁸Så sa Moses: I skal få se det når Herren iaften gir eder kjøtt å ete og imorgen brød, så I blir mette; for Herren har hørt hvorledes I knurrer og murrer mot ham; for hvad er vel vi? Det er ikke mot oss I knurrer, men mot Herren.

⁹Na ka mea a Mohi ki a Arona, Mea atu ki te huihui katoa o nga tama a Iharaira, Whakatata mai ki te aroaro o Ihowa kua rongo hoki ia ki a koutou amuamu.

⁹Og Moses sa til Aron: Si til hele Israels barns menighet: Kom frem for Herrens åsyn; for han har hørt hvorledes I knurrer.

¹⁰A, i a Arona e korero ana ki te huihui katoa o nga tama a Iharaira, na ka tahuri ratou whaka te koraha, na, ko te kororia o Ihowa e puta mai ana i roto i te kapua.

¹⁰Da så Aron talte til hele Israels barns menighet, vendte de sig mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte sig i skyen.

¹¹Na ka korero a Ihowa ki a Mohi, ka mea,

¹¹Og Herren talte til Moses og sa:

¹²Kua rongo ahau ki nga amuamu a nga tama a Iharaira: korero atu ki a ratou, mea atu, Kia ahiahi ka kai koutou i te kikokiko, a i te ata ka makona i te taro; a ka mohio koutou ko Ihowa ahau, ko to koutou Atua.

¹²Jeg har hørt hvorledes Israels barn knurrer; tal til dem og si: Imellem de to aftenstunder* skal I få kjøtt å ete, og imorgen skal I mettes med brød, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud. / {* se 2MO 12, 6.}

¹³¶ A i te ahiahi, na, ka puta mai te koitareke, a kapi ana te puni: a i te ata kua takoto te tomairangi i te nohoanga, tawhio noa, tawhio noa.

¹³Da det nu blev aften, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen var det et lag av dugg rundt omkring leiren.

¹⁴A ka mimiti ake te papanga tomairangi, na, he mea ririki, potakataka nei, kei te mata o te koraha, ririki, me te haupapa, i runga i te whenua.

¹⁴Og da duggen gikk bort, se, da lå det utover ørkenen noget fint, kornet, fint som rim på jorden.

¹⁵A, i te kitenga o nga tama a Iharaira, ka mea ratou tetahi ki tetahi, He aha tena? kihai hoki ratou i mohio he aha ranei. Na ka mea a Mohi ki a ratou, Ko te taro ra tena ka homai nei e Ihowa ki a koutou hei kai.

¹⁵Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hvad er det? for de visste ikke hvad det var. Da sa Moses til dem: Det er det brød Herren har gitt eder å ete.

¹⁶Ko te mea tena i akona mai ra e Ihowa, Kohikohia mai i reira e tera, e tera, kia rite ki tana e kai ai: he omere ma te tangata, kia rite ki to koutou tokomaha: kohikohia e tera, e tera, ma te hunga i tona teneti.

¹⁶Således har Herren befalt: Sank av det efter som enhver trenger, en omer til manns efter tallet på eders husfolk; enhver skal ta for dem som er i hans telt.

¹⁷A pera ana nga tama a Iharaira, na kohikohia ana, ta tetahi he nui, ta tetahi he iti.

¹⁷Og Israels barn gjorde således, og de sanket, den ene meget, den andre lite.

¹⁸A ka mehuatia e ratou ki te omere, kihai i hira ta te tangata i te wahi nui, kihai hoki he hapa o tana i te wahi nohinohi: rite tonu ki te kai a tera, a tera, ta ratou i kohikohi ai.

¹⁸Og da de målte det med omeren, hadde den som hadde sanket meget, intet tilovers, og den som hadde sanket lite, fattedes intet; enhver hadde sanket efter som han trengte.

¹⁹Na ka mea a Mohi ki a ratou, Kaua e whakatoea tetahi wahi o tena ki te ata.

¹⁹Og Moses sa til dem: Ingen skal levne noget av det til om morgenen.

²⁰Engari kihai ratou i whakarongo ki a Mohi; a whakatoea ana e etahi tetahi wahi o taua mea mo te ata, a muia ana e te kutukutu, a piro ake: a riri ana a Mohi ki a ratou.

²⁰Men de lød ikke Moses, for nogen levnet noget av det til om morgenen; da vokste det makk i det, og det luktet ille. Og Moses blev vred på dem.

²¹A kohikohia ana taua mea e ratou i tenei ata, i tenei ata, rite tonu ki ta tenei tangata, ki ta tenei tangata, e kai ai; a ka mahana te ra, na, kua rewa.

²¹Siden sanket de det hver morgen efter som enhver trengte; men når solen brente hett, smeltet det.

²²¶ A i te ono o nga ra ka takiruatia te taro i kohikohia e ratou e rua hoki nga omere ma te tangata kotahi; a ka haere mai nga rangatira katoa o te huihui, ka korero ki a Mohi.

²²På den sjette dag sanket de dobbelt så meget brød, to omer for hver; og alle menighetens høvdinger kom og meldte det til Moses.

²³Na ka mea ia ki a ratou, Ko ia tenei ta Ihowa i korero ra, Ko apopo te okiokinga o te hapati tapu o Ihowa: tunua ta koutou e tunu ai, kohuatia hoki ta koutou e kohua ai; a, ko te toenga, waiho ma koutou, rongoatia mo te ata.

²³Da sa han til dem: Det er det Herren har sagt. Imorgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren; bak nu det I vil bake, og kok det I vil koke, men alt det som blir tilovers, skal I legge til side og gjemme til imorgen!

²⁴A rongoatia atu ana e ratou mo te ata, i pera ano me ta Mohi i ki ai; kihai hoki i piro, kahore hoki i whai kutukutu.

²⁴Så lot de det ligge til om morgenen, således som Moses hadde befalt; og det luktet ikke, heller ikke var det makk i det.

²⁵Na ka mea a Mohi, Kainga tena i tenei ra; he hapati hoki tenei ra na Ihowa: e kore tena mea e kite e koutou ki te parae i tenei ra.

²⁵Da sa Moses: Et det idag. For idag er det sabbat for Herren; idag finner I ikke noget på marken.

²⁶E ono nga ra e kohikohi ai koutou i tena mea; a i te whitu o nga ra ko te hapati, ko reira kore ai.

²⁶I seks dager skal I sanke det; men på den syvende dag er det sabbat, da skal det ikke være å finne.

²⁷A i te whitu o nga ra ka haere atu etahi o te iwi ki te kohikohi, a kihai i kitea.

²⁷Allikevel gikk nogen av folket ut den syvende dag for å sanke; men de fant intet.

²⁸Na ka mea a Ihowa ki a Mohi, Kia pehea te roa o koutou e kore nei e pupuri i aku whakahau, i aku ture?

²⁸Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil I være gjenstridige og ikke holde mine bud og mine lover?

²⁹Titiro, no te mea kua hoatu e Ihowa te hapati ki a koutou, koia i hoatu ai e ia i te ra ono he taro mo nga rangi e rua; e noho koutou e tera, e tera, ki tona wahi ano; kaua tetahi e haere atu i tona nohoanga i te ra whitu.

²⁹Kom i hu at Herren har gitt eder sabbaten; derfor gir han eder på den sjette dag brød for to dager; bli hjemme enhver hos sig, ingen gå hjemmefra på den syvende dag!

³⁰Na ka noho te iwi i te ra whitu.

³⁰Så hvilte folket på den syvende dag.

³¹A huaina iho e te whare o Iharaira te ingoa o taua mea, he Mana: tona rite kei te purapura korianara, ma tonu; tona reka kei te papa honi.

³¹Og israelittene kalte det manna*; det lignet korianderfrø, det var hvitt, og det smakte som honningkake. / {* hebr. man, d.e. hvad er det?.}

³²¶ I mea ano a Mohi, Ko te mea tenei i akona mai nei e Ihowa, Whakakiia tetahi omere ki taua mea, ka rongoa ai ma o koutou whakapaparanga; kia kite ai ratou i te taro i whangaia ai koutou e ahau i te koraha i taku whakaputanga mai i a koutou i te w henua o Ihipa.

³²Og Moses sa: Således har Herren befalt: Fyll en omer av det og gjem det for eders efterkommere, så de kan se det brød jeg gav eder å ete i ørkenen da jeg førte eder ut av Egyptens land.

³³A ka mea a Mohi ki a Arona, Tangohia tetahi oko, whaowhina hoki he mana ki roto, kia kotahi whakakiinga o te omere, ka whakatakoto ki te aroaro o Ihowa, rongoa ai ma o koutou whakatupuranga.

³³Så sa Moses til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna, og sett den ned for Herrens åsyn til å gjemmes for eders efterkommere!

³⁴A whakatakotoria ana taua mea e Arona ki mua i te Whakaaturanga rongoa ai, pera tonu ia me ta Ihowa i ako ai ki a Mohi.

³⁴Som Herren hadde befalt Moses, således satte Aron den ned foran vidnesbyrdet* til å gjemmes. / {* lovens tavler.}

³⁵A e wha tekau nga tau i kai ai nga tama a Iharaira i te mana, a tae noa ki te whenua tangata; he mana ta ratou i kai ai, a tae noa ki nga rohe o te whenua o Kanaana.

³⁵Og Israels barn åt manna i firti år, inntil de kom til bygget land; de åt manna helt til de kom til grensen av Kana'ans land.

³⁶Na, ko te moere, ko te wahi whakatekau o te epa.

³⁶En omer er tiendedelen av en efa.