¹¶ Na ka whakautu a Hopa, ka mea,

¹Da tok Job til orde og sa:

²He tika rawa ko koutou nga tangata, a ka mate tahi atu te whakaaro nui me koutou.

²Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.

³Otira kei ahau ano hoki he ngakau, he pera ano me o koutou, kihai ahau i hoki iho i a koutou: ko wai ra te he ana ki enei mea?

³Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?

⁴Toku rite kei te tangata e waiho ana hei kata ma tona hoa, he tangata e karanga ana ki te Atua, a whakarongo mai ana tera ki a ia: e waiho ana te mea tika, te mea tapatahi, hei kata.

⁴Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.

⁵Kei roto i te whakaaro o te tangata, e tau ana tana noho, te whakahawea ki te aitua; e tauwhanga ana tena ki te hunga e paheke ana te waewae.

⁵Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.

⁶¶ Kei te rangatira nga teneti o nga kaipahua, a noho kore wehi ana te hunga e whakapataritari ana ki te Atua; he ope noa mai hoki ta te Atua ki o ratou ringa.

⁶Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / {* HAB 1, 11.}

⁷Tena ra, ui atu ki nga kararehe, ma ratou koe e whakaako; ki nga manu o te rangi, ma ratou e korero ki a koe;

⁷Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,

⁸Korero atu ranei ki te whenua, a mana koe e whakaako; ka whakaaturia mai ano hoki ki a koe e nga ika o te moana.

⁸eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.

⁹Ko wai i kore te mohio ki enei mea katoa, he mea mahi tenei na te ringa o Ihowa?

⁹Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,

¹⁰Kei tona ringa nei te wairua o nga mea ora katoa, te manawa hoki o nga kikokiko tangata katoa.

¹⁰han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?

¹¹He teka ianei e whakamatauria ana nga kupu e te taringa, pera hoki i te waha e whakarongo nei ki te reka o tana kai?

¹¹Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?

¹²¶ Kei nga kaumatua nga whakaaro nui; kei te roa o nga ra te matau.

¹²Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.

¹³Kei a ia te whakaaro nui me te kaha; kei a ia te tohutohu me te matauranga.

¹³Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.

¹⁴Nana, e wawahia ana e ia, kore iho e hanga ano; e kopia ana e ia te tangata, kahore rawa he putanga.

¹⁴Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.

¹⁵Nana, e unuhia atu ana e ia nga wai, a kua maroke; e tukua mai ana ano e ia, a ka hurihia te whenua.

¹⁵Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.

¹⁶Kei a ia te kaha me te mahi totika; ko te tangata tinihanga me te tangata e tinihangatia ana, nana.

¹⁶Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.

¹⁷E kahakina atu ana e ia nga kaiwhakatakoto whakaaro, he mea pahua; whakakuwaretia iho e ia nga kaiwhakawa.

¹⁷Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.

¹⁸Ko te mana o nga kingi, wetekina ake e ia, herea iho e ia o ratou hope ki te whitiki.

¹⁸Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.

¹⁹E arahina atu ana e ia nga tohunga, he mea pahua, hurihia iho e ia te hunga kaha.

¹⁹Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.

²⁰Whakakorea ake e ia he kupu ma te hunga ngakau pono, riro ana i a ia nga mahara o nga kaumatua.

²⁰Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.

²¹E ringihia ana e ia te whakahawea ki runga ki nga rangatira, e wetekina ana e ia te whitiki o te hunga kaha.

²¹Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.

²²E hurahia mai ana e ia nga mea hohonu i roto i te pouri, whakaputaina mai ana e ia te atarangi o te mate ki te marama.

²²Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.

²³E whakanuia ana e ia nga iwi, a e huna ana e ia; e tohatohaina atu ana e ia nga iwi, a e whakawhaititia mai ana ano ratou e ia.

²³Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.

²⁴E tangohia atu ana e ia te ngakau o nga rangatira o te iwi o te whenua, a e meinga ana e ia kia kopikopiko noa i te wahi ururua kahore nei he ara.

²⁴Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;

²⁵Whawha noa ratou i roto i te pouri, kahore hoki he marama, a meinga ana ratou e ia kia hurori haere ano he tangata haurangi.

²⁵de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.